Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Varemerkeloven: Din [Guide] fra advokaten

En kvinne sitter smilende i en sofa

Virksomhetens varemerker er ofte en av virksomhetens viktigste verdier. Varemerkeretten innebærer en enerett til å bruke merket for de varer og tjenester merket har vern for, og reguleres av varemerkeloven.

Et kjennetegn kan oppnå vern både gjennom registrering, og ved innarbeidelse, men hvor man ved registrering av merket unngår tvil relatert til hvilke varer og tjenester merket har vern for, hva som er merkets prioritetsdato, og hvorvidt merket i det hele tatt kan anses å være et vernet varemerke. Registrering av varemerket vil også kunne redusere mengden dokumentasjon i en rettslig tvist, og vil dermed redusere tid og ressurser i forbindelse med tvisten.

Varemerkeloven – Dette får du vite:

Hva er et varemerke?

Et varemerke består vanligvis av navn, tall, figurer, eller en kombinasjon av disse. Et varemerke kan imidlertid bestå av alle slags kjennetegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, jf. vml. § 2, herunder kan også varemerker bestå av farger og lyder, eller en vares form, utstyr eller emballasje.

Varemerkeretten kan oppnås på flere måter, herunder ved registrering etter søknad til Patentstyret eller på grunnlag av innarbeidelse, jf. varemerkeloven § 3.

 

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Vi bistår deg i alle spørsmål du måtte ha knyttet til varemerker og varemerkeloven, rettighetsstrategi, porteføljeforvaltning og tvister.

 

 

Varemerkeloven: Hva defineres?

Lov om beskyttelse av varemerker av 26. mars 2010 er et sentralt regelverk på immaterialrettens område.

Loven definerer:

  • Hva som kan være et varemerke.
  • Hvordan retten til varemerke oppstår.
  • Hvordan man kan registrere et varemerke.
  • Hvilke vilkår loven krever.
  • Hvilke rettigheter et beskyttet varemerke gir til innehaver.

Loven gir videre regler for løsning av kollisjonstilfeller mellom varemerker og andre navn, herunder foretaksnavn, og hvilke sanksjoner en merkehaver har mot andres urettmessige bruk av beskyttede varemerker.

Loven beskriver videre hvordan retten kan tapes, overdras og hvordan og når den kan opphøre.

Dagens lov er resultat av en implementering av EØS-varemerkedirektiver, men utgjør på ingen måte et nytt regelverk. Norge har hatt positive regler om varemerker vedtatt i Stortinget i hvert fall siden 1884.

 

ⓘ 

Varemerkeloven kan fremstå som et komplekst lovverk.

Rollen til våre advokater er å veilede deg gjennom lovverket, slik at du blir trygg på dine rettigheter og plikter.

 

Varemerkeloven (vml.) er inndelt i 12 kapitler. Vi gir her en oversikt med en kort omtale av de viktigste kapitlene.

 

Alminnelige bestemmelser

(Kapittel I)

Varemerkelovens kapittel 1 inneholder de viktigste bestemmelsene om varemerkerettens positive og negative sider, henholdsvis eneretten, jf. vml. § 1 og retten til å hindre andres bruk av forvekselsbare kjennetegn, jf. vml. § 4.

Personnavn og forretningsnavn oppnår beskyttelse allerede ved at de tas i bruk, dvs. uten krav om innarbeidelse av kjennetegnet som varekjennetegn, jf. vml. § 1 tredje ledd. De har likevel bare beskyttelse mot andres urettmessige bruk av navnet, og gir ikke innehavere noen enerett.

En enerett innebærer som ordet indikerer, en eksklusiv rettighet til å bruke merket i forbindelse med salg/markedsføring av produktet/tjenestene i Norge. Eneretten er begrenset til det territoriet merket er registrert i eller hvor merket er innarbeidet.

Innarbeidelse oppnås når varemerket er blitt godt kjent som særlig kjennetegn for varer eller tjenester i den aktuelle omsetningskretsen. Vernet kan være lokalt eller nasjonalt.

Eneretten innebærer også at innehaver kan hindre at andre næringsdrivende uten samtykke bruker et identisk eller lignende tegn for identiske eller like varer/tjenester som varemerket er beskyttet for, jf. varemerkeloven § 4.

Hovedprinsippet i varemerkeretten – prioritetsretten- er nedfelt i paragraf 7.

Prinsippet er enkelt: først i tid best i rett.

Det løser kollisjonstilfeller ved krav på enerett til to eller flere identiske eller lignende varemerker.

 

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Våre advokater gir deg gode råd og veiledning dersom noen tar i bruk varemerker som er forvekselsbare med dine varemerker.

 

 

Nasjonal søknad om registrering av varemerke

(Kapittel II)

Varemerkelovens kapittel 2 inneholder bestemmelser som regulerer registreringsvilkår for varemerker og søknadsprosessen.

Kjernevilkåret for registrering av et varemerke er at det har såkalt særpreg (distinktivitet) som kjennetegn for de varer eller tjenester det gjelder, jf. vml. § 14.

Et merke må ha evne til å skille en produsent eller leverandørs varer/tjenester fra andres. Merket må kunnes festes i erindringen. Tegn som utelukkende tjener til å beskrive egenskaper ved produktet eller tjenesten, eller som utgjør den alminnelige betegnelsen på varen eller tjenesten  kan ikke fungere som varemerker, jf. vml. § 14 annet ledd.

Tegn som kombinerer beskrivende elementer med særpregede figurer kan registreres som varemerker. Beskyttelsen som oppnås er for helheten, og ikke for enkelte elementer separat.

Registreringsmyndigheter undersøker av eget tiltak at merket som søkes registrert oppfyller disse vilkårene, og at det ikke støtter opp mot andres rettigheter, jf. vml. § 20. Lovens «hinderkatalog» finnes i vml. §§ 15 og 16.

Et merke kan eksempelvis ikke registreres når det strider mot andre lover, offentlig orden eller moral. Det kan ikke registreres avbildninger av offentlige flagg, eller andres lands navn, statsemblemer mm. Det er heller ikke mulig å registrere beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller tegn som kan oppfattes som sådan, jf. vml. § 15.

I paragraf 16 finnes de viktigste relative hindrene. De omfatter tredjemanns eldre rettigheter. Et tidligere registrert merke beskyttet for lignende produkter/tjenester vil utgjøre et slikt hinder.

Hindrene kalles relative fordi de kan overvinnes ved å få samtykke fra innehaver av retten som utgjør hindret, alternativt ved at det motholdte merket taper eneretten, for eksempel ved oppheving.

Varemerket kan ikke registreres for alt eller alle mulige produkter/tjenester. Søkere må spesifisere hvilke varer og tjenester merket skal gjelde for. En varemerkeregistrering skjer for bestemte varer eller tjenester innenfor bestemte vareklasser, og må være tilstrekkelig presis av innrettelseshensyn for tredjemann, jf. varemerkeloven § 18.

 

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Vi hjelper deg med å kartlegge om kjennetegnet ditt oppfyller vilkårene for å kunne registreres som et varemerke.

 

 

Innsigelse og oppheving

(Kapittel III)

Varemerkelovens kapittel 3 beskriver innsigelsesinstituttet. En varemerkeregistrering kan oppheves administrativt på grunnlag av en innsigelse, som må være fremsatt innen tre måneder etter kunngjøringen av registreringen, jf. varemerkeloven § 26 og § 29.

En innsigelse kan ha ulik begrunnelse; det kan for eksempel være at merket som søkes mangler særpreg eller at merket støtter opp mot den offentlige rettsordenen. I de fleste tilfellene vil imidlertid innsigelsen være begrunnet i at merket krenker andres rettigheter.

Fører ikke innsigelsen frem, vil registreringen opprettholdes. Patentstyrets avgjørelse kan påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter.

 

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Vi hjelper deg med innsigelser, enten du mener at en annens aktørs merke er registrert i strid med dine rettigheter, eller dersom tredjeparter har sendt inn innsigelse mot din varemerkeregistrering.

 

 

Varemerkeregistreringens gyldighetstid. Merkeendring

(Kapittel IV)

Varemerkelovens kapittel 4 omhandler varemerkeregistreringens gyldighetstid og mulighet for å foreta endringer i registreringen.

En varemerkeregistrering varer i ti år fra søknadsdagen. Registreringen kan deretter fornyes for et ubegrenset antall nye tiårsperioder, jf. varemerkeloven § 32 og § 33.

Dette innebærer at eneretten som varemerkeretten gir i prinsippet kan vare i uendelig tid.

Et registrert merke kan endres dersom endringen er uvesentlig og ikke påvirker helhetsinntrykket, jf. varemerkeloven §§ 13 og 34.

 

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Sammen med deg kartlegger vi om endringene du ønsker å gjøre på ditt registrerte merke er uvesentlig nok til å kunne gjennomføres.

Ved bruk av vårt porteføljeforvaltningssystem får du oversikt over når alle merkene dine skal fornyes, både i Norge og internasjonalt.

 

 

Overprøving, ugyldighet og sletting

(Kapittel V)

Dette kapittelet omhandler overprøving av en varemerkeregistrerings gyldighet etter at innsigelsesperioden har utløpt.

Varemerkeregistreringen kan bli kjent ugyldig i hele registreringens løpetid hvis registreringsvilkårene ikke var oppfylt, jf. § 35. Den kan også slettes hvis varemerket ikke tas i bruk innen fem år fra registreringsdagen, eller hvis bruken senere avbrytes i fem år i sammenheng, jf. § 37.

En registrering kan eksempelvis kjennes ugyldig når merket er blitt beskrivende, eller når merket er registrert i strid med andres, eldre rettigheter.

Både domstolene og Patentstyret kan kjenne registreringer ugyldige eller slette dem.

Kjennes en registrering ugyldig vil virkningen gjelde fra søknadstidspunktet. Registreringen vil i tilfelle behandles som om den aldri hadde eksistert.

Når et merke slettes på grunn av at det ikke er brukt gjelder virkningen av slettelsesavgjørelsen fra merket er slettet.

 

Klage og søksmål

(Kapittel VI)

Kapittelet inneholder bestemmelser om hvilke avgjørelser fra Patentstyret som kan påklages videre til Klagenemnda for Industrielle Rettigheter (KFIR). I utgangspunktet er det søker, merkehaver, innsiger, kravstiller, som kan påklage slike avgjørelser.

I klagebehandlingen kan man fremsette nye argumenter og faktum for klagen.

For det tilfellet at klagen ikke fører frem kan den parten som avgjørelsen går imot, bringe avgjørelsen videre inn for retten for prøving av vedtakets legalitet. Innsiger og kravstiller som ikke får medhold kan imidlertid ikke bringe inn slike avgjørelser etter vml. 52 siste ledd. De kan imidlertid reise søksmål om ugyldighet/slettelse i domstolene.

 

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Våre advokater bistår deg med tvister mot Patentstyret og KFIR for domstolene.

 

 

Overdragelse og lisens mv.

(Kapittel VII)

Lovens kapittel 7 inneholder bl.a. bestemmelser om innehaveres adgang til å overdra varemerkerettigheter eller lisensiere disse, og innføre overdragelse og lisens i varemerkeregisteret.

 

Sanksjoner mot varemerkeinngrep

(Kapittel VIII)

Varemerkelovens sanksjonsregler finnes i dette kapittelet.

En merkehaver kan kreve vederlag og erstatning for varemerkeinngrep. Merkehaver kan også kreve gjennomføring av preventive tiltak mot inngriper, slik som destruksjon av inngrepsvarene, at varene tas ut av handelen eller eksempelvis at en internettside slettes.

 

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Våre advokater veileder deg gjennom hele den juridiske prosessen når det oppstår varemerketvister, slik at du får en bekymring mindre.

 

 

Rettergangsbestemmelser

(Kapittel IX)

Lovgiveren har bestemt at Oslo tingrett skal ha eksklusiv kompetanse i første instans i alle ugyldighets- og slettelsessøksmål som reises i Norge, og i alle inngrepssaker i registrerte merker, samt alle overprøvingsavgjørelser mot Klagenemndas avgjørelser.

 

Internasjonal varemerkeregistrering

(Kapittel X)

Dette kapittelet likestiller internasjonale varemerkesøknader som ønskes beskyttet i Norge med norske varemerkesøknader, og gir internasjonale varemerkeregistreringer som er beskyttet her i landet samme virkning som nasjonale.

Vilkårene for registrering, innsigelser, overprøving, m.m. vil gjelde på tilsvarende måte. Overdragelse og lisenser i internasjonale registreringer skjer via WIPO.

Har din bedrift behov for bistand i anledning varemerkespørsmål, ta kontakt med oss.

 

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Vi bistår deg i alle spørsmål du måtte ha knyttet til varemerkeloven.

 

Se våre artikler knyttet til varemerkeloven

Hva gjør våre advokater for deg?

Du får bistand med blant annet:

  • Forhandlinger
  • Tvisteløsning både i og utenfor domstolene
  • Rettighetsstrategi
  • Porteføljeforvaltning
  • Rettighetssikring

Bli kjent med våre advokater i dag

Sitat fra Hedda

Hvorfor bør du velge Codex Advokat?

  • Vi har lang erfaring innenfor varemerkerettslige problemstillinger.
  • Vi bistår deg uansett hvor i landet du befinner deg.
  • Vi tilbyr fastpris for varemerkesøknader både i Norge og internasjonalt.
  • Vi har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere, og kan bistå deg med sikring, forhandlinger og tvister relatert til varemerker i de aller fleste land.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i rettighetssaker

Vår rettighetsavdeling kan bistå deg og din virksomhet innen det meste som er tilknyttet immaterielle verdier. Har du en problemstillinger innen for eksempel kontrakter, varemerke, design, foretaksnavn, markedsføringsloven eller GDPR - ta kontakt med oss!

Snakk med oss

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

X

Snakk med oss

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.