Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Varemerkeloven

Et varemerke har tradisjonelt vært navnet næringsdrivende påfører sine varer for å skille dem fra andres varer. Dette varemerkebegrepet har med tiden blitt utvidet i omfang og formål. Det er blitt mulig å merke salget av tjenester, og varemerker har fått andre funksjoner enn det å skille produsentens emballasje fra andres.

Her får du en kort innføring i varemerkeloven.

VaremerkelovenVaremerker

Moderne kommunikasjonsmidler har gjort at varemerker har fått flere roller som de tidligere ikke var tiltenkt. De fungerer som tegn på varer som garanterer det kommersielle opphavet, men de brukes også som reklamemidler på TV, radio, internett, på skilt, prislister, forretningsbrev som investeringsmidler, og utgjør videre en garanti av kvaliteten for produktene.

Varemerkeloven

Lov om beskyttelse av varemerker av 26. mars 2010 er et sentralt regelverk på immaterialrettens område.

Loven definerer hva som kan være et varemerke, hvordan retten til varemerke oppstår, hvordan man kan registrere et varemerke, hvilke vilkår loven krever, hvilke rettigheter et beskyttet varemerke gir til innehaver. Loven gir videre regler for løsning av kollisjonstilfeller mellom varemerker og andre navn, herunder foretaksnavn, og hvilke sanksjoner en merkehaver har mot andres urettmessige bruk av beskyttede varemerker.

Loven beskriver videre hvordan retten kan tapes, overdras og hvordan og når den kan opphøre.

Dagens lov er resultat av en implementering av EØS-varemerkedirektiver, men utgjør på ingen måte et nytt regelverk. Norge har hatt positive regler om varemerker vedtatt i Stortinget i hvert fall siden 1884.

Varemerkeloven (vml.) er inndelt i 12 kapitler. Vi gir her en oversikt med en kort omtale av de viktigste kapitlene.

Kapittel 1: Alminnelige bestemmelser

Varemerkelovens kapittel 1 inneholder de viktigste bestemmelsene om varemerkerettens positive og negative sider, henholdsvis eneretten, jf. vml. § 1 og retten til å hindre andres bruk av forvekselsbare kjennetegn, jf. vml. § 4.

Personnavn og forretningsnavn oppnår beskyttelse allerede ved at de tas i bruk, dvs. uten krav om innarbeidelse av kjennetegnet som varekjennetegn, jf. vml. § 1 tredje ledd. De har likevel bare beskyttelse mot andres urettmessige bruk av navnet, og gir ikke innehavere noen enerett.

Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, jf. vml. § 2.

Enerett til varemerke kan oppnås ved registrering etter søknad til Patentstyret eller på grunnlag av innarbeidelse, jf. varemerkeloven § 3.

En enerett innebærer som ordet indikerer en eksklusiv rettighet til å bruke eget tegn for salg/markedsføring av produkter/tjenester i Norge. Eneretten er begrenset til det territoriet merket er registrert i eller hvor merket er innarbeidet.

Innarbeidelse oppnås når varemerket er blitt godt kjent som særlig kjennetegn for varer eller tjenester i den aktuelle omsetningskretsen. Vernet kan være lokalt eller nasjonalt.

Varemerkeretten innebærer at innehaver kan hindre at andre næringsdrivende uten samtykke bruker et identisk eller lignende tegn for identiske eller like varer som varemerket er beskyttet for, jf. varemerkeloven § 4.

Hovedprinsippet i varemerkeretten – prioritetsretten- er nedfelt i paragraf 7.

Prinsippet er enkelt: først i tid best i rett.

Det løser kollisjonstilfeller ved krav på enerett til to eller flere identiske eller lignende varemerker.

Kapittel 2: Nasjonal søknad om registrering av varemerke

Varemerkelovens kapittel 2 inneholder bestemmelser som regulerer registreringsvilkår for varemerker og søknadsprosessen.

Kjernevilkåret for registrering av et varemerke er at det har såkalt særpreg (distinktivitet) som kjennetegn for de varer eller tjenester det gjelder, jf. vml. § 14.

Et merke må ha evne til å skille en produsents varer fra andres. Merket må kunnes festes i erindringen. Tegn som utelukkende tjener til å beskrive egenskaper ved produktet eller tjenesten, eller som brukes generisk kan ikke fungere som varemerker, jf. vml. § 14 annet ledd.

Tegn som kombinerer beskrivende elementer med særpregede figurer kan registreres som varemerker. Beskyttelsen som oppnås er for helheten, og ikke for enkelte elementer separat.

Registreringsmyndigheter undersøker av eget tiltak at merket som søkes registrert oppfyller disse vilkårene, og at det ikke støtter opp mot andres rettigheter, jf. vml. § 20. Lovens «hinderkatalog» finnes i vml. §§ 15 og 16.

Et merke kan eksempelvis ikke registreres når det strider mot andre lover, offentlig orden eller moral. Det kan ikke registreres avbildninger av offentlige flagg, eller andres lands navn, statsemblemer mm. Det er heller ikke mulig å registrere beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller tegn som kan oppfattes som sådan. Disse hindrene pleier man å kalle dem absolutte. Er hinderet til stedet vil merket nektes registrert, jf. vml. § 15.

I paragraf 16 finnes de viktigste relative hindrene. De omfatter tredjemanns tidligere rettigheter. Et tidligere registrert merke beskyttet for lignende produkter vil utgjøre et  slikt hinder.

Hindrene kalles relative fordi de kan overvinnes ved å få samtykke fra innehaver av retten som utgjør hindret.

Varemerket kan ikke registreres for alt eller alle mulige produktene. Søkere må spesifisere hvilke varer og tjenester merket skal gjelde for. En varemerkeregistrering skjer for bestemte varer eller tjenester innenfor bestemte vareklasser, og må være tilstrekkelig presis av innrettelseshensyn for tredjemann, jf. varemerkeloven § 18.

Kapittel 3: Innsigelse og oppheving

Varemerkelovens kapittel 3 beskriver innsigelsesinstituttet. En varemerkeregistrering kan oppheves administrativt på grunnlag av en innsigelse, som må være fremsatt innen tre måneder etter kunngjøringen av registreringen, jf. varemerkeloven § 26 og § 29.

En innsigelse kan ha ulik begrunnelse; det kan være at merket som søkes mangler særpreg eller at merket støtter opp mot den offentlige rettsordenen. I de fleste tilfellene vil innsigelsen være begrunnet i at merket krenker andres rettigheter.

Fører ikke innsigelsen frem vil registreringen opprettholdes. Patentstyrets avgjørelse kan påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Kapittel 4: Varemerkeregistreringens gyldighetstid. Merkeendring

Varemerkelovens kapittel 4 omhandler varemerkeregistreringens gyldighetstid og mulighet for å foreta endringer i registreringen.

En varemerkeregistrering varer i ti år fra søknadsdagen. Registreringen kan deretter fornyes for et ubegrenset antall nye tiårsperioder, jf. varemerkeloven § 32 og § 33.

Dette innebærer at eneretten som varemerkeretten gir i prinsippet kan vare i uendelig tid.

Et registrert merke kan bare endres dersom endringen er uvesentlig.

Kapittel 5: Overprøving, ugyldighet og sletting

Dette kapittelet omhandler overprøving av en varemerkeregistrerings gyldighet etter at innsigelsesperioden har utløpt.

Varemerkeregistreringen kan bli kjent ugyldig i hele registreringens løpetid hvis registreringsvilkårene ikke var oppfylt, jf. § 35. Den kan også slettes hvis varemerket ikke tas i bruk innen fem år fra registreringsdagen, eller hvis bruken senere avbrytes i fem år i sammenheng, jf. § 37.

En registrering kan eksempelvis kjennes ugyldig når merket er blitt beskrivende, eller når merket er registrert i strid med annenmanns rettigheter.

Både domstolene og Patentstyret kan kjenne registreringer ugyldige eller slette dem.

Kjennes en registrering ugyldig vil virkningen gjelde fra søknadstidspunktet. Registreringen vil i tilfelle behandles som om den aldri hadde eksistert.

Når et merke slettes på grunn av at det ikke er brukt gjelder virkningen av slettelsesavgjørelsen fra tidspunktet krav om slettelse er inngitt til Patentstyret sendt til domstolene.

Kapittel 6: Klage og søksmål

Kapittelet inneholder bestemmelser om hvilke avgjørelser fra Patentstyret som kan påklages videre til Klagenemnda for Industrielle Rettigheter (KFIR). I utgangspunktet er det søker, merkehaver, innsiger, kravstiller, som kan påklage slike avgjørelser.

I klagebehandlingen kan man fremsette nye argumenter og faktum for klagen.

For det tilfellet at klagen ikke fører frem kan den parten som avgjørelsen går i mot bringe avgjørelsen videre inn for retten for prøving av vedtakets legalitet. Innsiger og kravstiller som ikke får medhold kan imidlertid ikke bringe inn slike avgjørelser eller vml. 52 siste ledd. De kan imidlertid reise søksmål om ugyldighet/slettelse i domstolene.

Kapittel 7: Overdragelse og lisens mv.

Lovens kapittel 7 inneholder bl.a. bestemmelser om innehaveres adgang til å overdra varemerkerettigheter eller lisensiere disse, og innføre overdragelse og lisens i varemerkeregisteret.

Kapittel 8: Sanksjoner mot varemerkeinngrep

Varemerkelovens sanksjonsregler finnes i dette kapittelet.

En merkehaver kan kreve vederlag og erstatning for varemerkeinngrep. Når tapet er vanskelig å dokumentere kan det kreves et rimelig vederlag for inngrepet. Merkehaver kan også kreve gjennomføring av preventive tiltak mot inngriper, slik som destruksjon av inngrepsvarene, at varene tas ut av handelen eller eksempelvis at en internettside slettes.

Kapittel 9: Rettergangsbestemmelser

Lovgiveren har bestemt at Oslo tingrett skal ha eksklusiv kompetanse i første instans i alle ugyldighets- og slettelsessøksmål som reises i Norge, og i alle inngrepssaker i registrerte merker, samt alle overprøvingsavgjørelser mot Klagenemndas avgjørelser.

Kapittel 10: Internasjonal varemerkeregistrering

Dette kapittelet likestiller internasjonale varemerkesøknader som ønskes beskyttet i Norge med norske varemerkesøknader, og gir internasjonale varemerkeregistreringer som er beskyttet her i landet samme virkning som nasjonale.

Vilkårene for registrering, innsigelser, overprøving, mm vil gjelde på tilsvarende måte. Overdragelse og lisenser i internasjonale registreringer skjer via WIPO.

Har din bedrift behov for bistand i anledning varemerkespørsmål, ta kontakt med oss.

De enkelte paragrafer i varemerkeloven

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i rettighetssaker

Vår rettighetsavdeling kan bistå deg og din virksomhet innen det meste som er tilknyttet immaterielle verdier. Har du en problemstillinger innen for eksempel kontrakter, varemerke, design, foretaksnavn, markedsføringsloven eller GDPR - ta kontakt med oss!

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.