Oppstart og skjenkebevilling
Før man starter opp virksomheten, må det enten være gitt bevilling eller foreligger rett til drift i overgangsperiode, mens søknad om bevilling er til behandling, noe både serveringsloven og alkoholloven gir rett til under gitte forutsetninger. Serveringsloven har bestemmelser om dette i serveringsloven § 22. Alkoholloven har regler om drift i overgangsperiode i alkoholloven § 1-10.
Både serveringsloven og alkoholloven gir generelle regler, men åpner for og forutsetter egne, kommunale forskrifter, og kommunalt skjønn ved behandling av sakene.
Dette medfører stor variasjon i oppfølgingen fra den enkelte kommune, og ofte behov for profesjonell bistand. Noen kommuner er markert strengere enn andre, både gjennom egne forskrifter og kommunal praksis. Noen kommuner stiller for eksempel strenge krav til dokumentasjon, og følger nøye opp eier-, ledelses- og vandelsforhold, som også vektlegges ved vurderingen av om bevilling skal gis. Andre kommuner tar lettere på dokumentasjon og vandelsforhold, mens andre kommuner legger mindre vekt på dokumentasjon, men har likevel en streng praksis for hvilke vandelsforhold man kan få bevilling med. Det er også en del kommuner som følger opp dokumentasjon nøye, men som har en lite streng praksis. Vi kjenner til de største kommunene og flere av de mindre gjennom bistand til en rekke søkere og bevillingshavere.
Fremdrift under søknadsbehandlingen
Er det ingen overgangsperiode, blir det desto viktigere med rask fremdrift i søknadsbehandlingen. Reglene i alkoholloven begrenser imidlertid uansett overgangsperioden for søknader om skjenkebevilling til 3 måneder, med mulighet til forlengelse 1 måned, altså til sammen 4 måneder.
I skjenkesaker er behandlingstiden ofte et problem, fordi kommunen selv kan være treg, naturligvis, men også fordi høringsinstanser som sosialtjenesten (bydelen), politiet og skatteetaten har slike saker som en tilleggsoppgave ved siden av primæroppgavene. I praksis prioriterer flere av høringsinstansene uttalelser til bevillingsmyndighetene lavt. Det medfører at en allerede i utgangspunktet får lang behandlingstid. Dette er igjen krevende for serveringsvirksomheter som ikke kan starte opp uten bevillingsvedtak, men også for de som driver på overgangsordning, fordi en da ofte kommer tett opp i, eller går ut over overgangsperioden, slik at det blir driftsstans.
På bakgrunn av forannevnte gis det ofte rådgivning i forkant av overdragelse av serveringssted, både for å avklare spørsmålet om det foreligger rett til drift i overgangsperiode, men også for å sikre så rask og problemfri søknadsbehandling som mulig, slik at det ikke blir driftsstans.
Det er erfaringsmessig ikke enklere for større bedrifter å få en raskere behandling, fordi eierstrukturen ofte kan være mer sammensatt, holdingsselskaper, flere eierselskaper bak det igjen, og i en del tilfeller også utenlandske eiere. For å sikre rask fremdrift, er det viktig å forberede overdragelsen, og det gis ofte også bistand med utforming av nødvendige dokumenter, som overdragelsesavtale, samtykkeerklæring fra gårdeier, grunneier osv.
Skjenkebevilling regler
Underveis kan det dukke opp flere forhold. Overskjenking, skjenking til mindreårige og påfølgende prikktildeling er ordinært, og er noe de fleste bevillingshavere opplever fra tid til annen. Spørsmål om brudd på åpnings- og skjenketidsbestemmelsen forekommer også. Bestemmelsene om prikktildeling er en del av alkoholforskriften. Regelverket er nå slik at kommunen etter bestemmelsen i alkoholforskriftens § 10-2, skal beslutte inndragning når bevillingshaver i løpet av en toårsperiode er tildelt mer enn 12 prikker.
Vandelsforhold, som manglende innrapporteringer (merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, mv), og manglende betaling av skatt og avgift, er aktuelle problemstillinger i driftsperioden. Manglende interkontrolldokumentasjon og HMS likeså. Etter endringer i bokføringsforskriften per 01.01.14 er det mange bevillingshavere som blir kontrollert i tilknytning til om reglene for kontantsalg og personallister blir fulgt. Det har resultert i en rekke oppfølgingssaker av dette særlige regelverket, som gjelder blant annet for serveringsvirksomheter. Dersom vandelsforholdene, etter hver kommunes egen praksis, er så alvorlige at de gir grunnlag for inndragning, risikerer bevillingshaver at det skjer.
Det blir spesielt viktig i saker om vandelsforhold, hvor bevillingshaver risikerer tilbakekall av serveringsbevillingen og varig inndragning av skjenkebevillingen, å klargjøre og dokumentere for bevillingsmyndigheten de omstendigheter som har ledet til det som ellers kan fremstå som klare og kritikkverdige brudd på regelverket. I mange tilfeller kan f.eks. svikt hos regnskapsfører, underslag i bedriften, akutt sykdom eller død hos medarbeidere, ulovlig fravær og forsinkelser, oppsigelse av systemer fra tidligere bevillingshaver og andre forhold, være hovedårsak eller medvirkende til at brudd skjer. Advokater som arbeider med næringslivsjus og foretaksrett vil kunne bistå med avklaring og dokumentering av faktiske årsaksforhold. Kjennskap til kommunens nivå for inndragning/tilbakekall gjør det lettere å rådgi om den innsats som bør eller må nedlegges i å håndtere vandelsforholdene. Det vil ofte være helt avgjørende med kompetent bistand av advokat for at virksomheten får beholde den bevillingen den er helt avhengig av for å kunne fortsette.
Avvikling av skjenkebevilling
Når en virksomhet skal avvikles eller avslutte driften av et serverings-/skjenkested, er det flere forhold det er verd å være oppmerksom på. Selv om en da ikke er avhengig av videre bevilling for eget vedkommende, bør en ta vare på verdien som ligger i muligheten for fortsatt drift i en overgangsperiode for en eventuell kjøper av serveringsstedet. Generelt bør naturligvis avvikling skje i lovbestemte og ryddige former. Det er viktig å merke seg at eventuell svikt i regelverksetterlevelsen under avviklingen kan få betydning også på et senere tidspunkt. Dette gjelder både dersom foretaket igjen skal søke bevilling, men også for de ansatte (ledelsen) i foretaket, som vil kunne bli møtt med ansvar for lovovertredelser dersom de igjen skal vandelsvurderes på et senere tidspunkt, for eksempel i ny jobb på et annet serverings-/skjenkested.
Oppsummert
Feil, treghet og misforståelser forut for, og under søknadsbehandlingen, kan medføre tap av muligheten til drift i overgangsperiode. En risikerer å måtte betale husleie, helt uten mulighet for inntekter, og ansatte kan i mellomtiden velge andre jobber. Det kan i verste fall helt ødelegge oppstarten av en ellers levedyktig virksomhet. Dokumentasjonskrav relatert til finansiering, kontantinntekter, regnskapsføring, til påstander eller mistanker om stråmannsvirksomhet kan være krevende og forsinke søknadsbehandlingen, slik at det blir driftsstans etter 4 måneder.
Manglende eller svak håndtering av vandelsforhold og/eller påstander om overtredelser etter kontroll eller innrapporteringer fra høringsinstanser, kan medføre tap av bevilling.
Svikt ved avvikling av serveringsvirksomheten kan gi unødvendige økonomiske tap og ødelegge for senere drift eller ansettelser av nøkkelpersonell.
Bruk av advokat med kompetanse innen næringsliv og bevillingsrett, på et tidlig nok tidspunkt, kan forhindre ovennevnte, og sikre grunnlaget for (fortsatt) drift av serveringsvirksomheten.
