Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Beskyttelse av knowhow og bedriftshemmeligheter

Knowhow og bedriftshemmeligheter er normalt avgjørende for en bedrifts konkurranseevne. Dette vil være grunnlaget for virksomhetens konkurransefortrinn. Det er derfor viktig å beskytte denne informasjonen fra konkurrentene.

Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale!

Know-howKnowhow og bedriftshemmeligheter kan beskrives som konkrete, praktiske erfaringer innenfor et bestemt ervervsområde, som tillegges en slik betydning at andre kan ha interesse i å betale vederlag for å få dem.

Eksempel:
Knowhow og bedriftshemmeligheter kan være teknisk og forretningsmessig informasjon, kundelister, omsetningstall, markedsopplysninger, forretningsstrategi, tekniske modeller, tegninger, modeller, testresultater, og administrative og organisatoriske forhold.

Knowhow og bedriftshemmeligheter må avgrenses mot alminnelig kunnskap og erfaring. De alminnelige kunnskaper og erfaringer som en arbeider eller funksjonær tilegner seg under sitt arbeid, erfaringer av allmenn, fagmessig art, utgjør ikke bedriftshemmeligheter eller knowhow.

Av EUs forslag til «direktiv om beskyttelse av forretningshemmeligheter», som skal innføres i norsk rett, trolig i løpet av 2019, defineres forretningshemmeligheter som:

  1. «informasjon som er hemmelig i den forstand at den ikke, som helhet eller på grunn av elementenes konkrete sammenstilling, er allment kjent eller lett tilgjengelig for personer i kretser der det er vanlig å behandle den berørte typen opplysninger»
  2. «den har salgsverdi fordi den er hemmelig»
  3. «det er truffet tiltak som er rimelig under de gitte omstendigheter, for å holde informasjonen hemmelig»

Definisjonen fra EU legger opp til at det ikke skilles mellom bedriftshemmeligheter og knowhow. Det er grunn til å tro at skillet ikke har noen reell betydning. Det sentrale blir hvorvidt informasjonen anses å oppfylle definisjonen i punkt 1, samt at punkt 2 og 3 er oppfylt.

I Norge er bedriftshemmeligheter beskyttet gjennom markedsføringslovens bestemmelser i kapittel 5.

Markedsføringslovens beskyttelse av bedriftshemmeligheter – aktivitetsplikt for bedrifter

Ordlyden i markedsføringsloven § 28 slår fast at «bedriftshemmeligheter» vernes.

Nærmere presisering i rettspraksis og juridisk teori har vist at for å regnes som bedriftshemmelighet etter markedsføringsloven § 28, må det:

  1. være tale om bedriftsspesifikk informasjon
  2. være tale om informasjon som har betydning for konkurranseevnen
  3. være informasjon som bedriften har utvist en aktivitet for å beskytte.

Vilkårene samsvarer godt med forslaget fra EU i forretningshemmelighetsdirektivet. Det er derfor grunn til å tro at rettspraksis i tilknytning til markedsføringslovens § 28 fortsatt vil være relevant etter den forventede innføringen av EUs forretningshemmelighetsdirektiv.

Markedsføringsloven gir rammeverket for å beskytte bedriftshemmeligheter, men det er bedriften selv som må ta aktive skritt for å beskytte informasjonen.

Bedriften må identifisere den bedriftsspesifikke informasjonen som har betydning for konkurranseevnen, og så gjennomføre tiltak for å beskytte denne informasjonen. Det er svært viktig å være i forkant med å gjøre dette.

Det er flere ulike måter en bedrift kan beskytte den bedriftsspesifikke informasjonen. I det videre vil vi fokusere på de ulike måtene å beskytte knowhow og bedriftshemmeligheter på.

Beskyttelse bedriftshemmeligheter og knowhow gjennom arbeidsavtale

Et sentralt tiltak for å sikre bedriftsspesifikk informasjon, er gjennom kontraktsklausuler.

Konfidensialitetsklausuler i arbeidsavtaler bør være standard i arbeidsavtaler for bedrifter, som har bedriftshemmeligheter og knowhow.

Det er samtidig viktig at bedriften nyanserer klausulene, i den forstand at alle ansatte må ha konfidensialitetsklausuler, men at de som jobber nærmest med teknologi og utviklingen har særlige utdypning som regulerer de særskilte forholdene for stillingen. Jo nærmere informasjonen man kommer jo viktigere er det med gode konfidensialitetsklausuler.

Arbeidsmiljøloven åpner opp for bruk av andre klausuler som beskytter bedriftsspesifikk informasjon i arbeidsavtalen. Det kan bl.a. avtales overdragelsesklausuler, kundeklausuler og ikke-rekrutteringsklausuler.

Konkurranseklausuler kan inngås, men bedriften må være oppmerksom på begrensninger i arbeidsmiljøloven kapittel 14A.

En konkurranseklausul kan bare gjøres gjeldende når det er nødvendig for å ivareta arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse. En slik klausul kan ikke på noen måte gjøres gjeldende lenger enn ett år fra opphør av arbeidsforholdet.

En konkurranseklausul må inngås skriftlig. Bedriften må også være beredt til å gi en skriftlig redegjørelse for om, og i hvilken grad en konkurranseklausul vil bli gjort gjeldende, for arbeidstakeren har anledning til å be om dette. I en slik redegjørelse skal arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse fremgå.

Beskyttelse av bedriftshemmeligheter og knowhow gjennom lisensavtaler og andre avtaler

Bedrifter som har bedriftshemmeligheter og knowhow må beskytte denne ovenfor samarbeidspartnere og kunder, gjennom avtaler.

Når det inngås lisensavtaler eller ulike former for salgsavtaler, bør avtalene alltid inneholde klausuler som regulerer rettighetene til knowhow, med eksemplifisering av spesifikk knowhow og hvordan samarbeidspartner og/eller kunder skal behandle denne informasjonen. Jo tydeligere avtaleverket er på hvem som har rettighetene og eierskapet, jo bedre. Man må altså gjøre det klart at eierforholdet tilhører egen bedrift.

Bedriften bør gjøre seg opp en mening om praktiske gjennomføringstiltak/sikringstiltak i forbindelse med avtalen. Hvis det er tale om en kildekode, bør bedriften ta stilling til om denne skal tilbys eller ikke tilbys utlevert til kontraktsparten. Dokumenter som overleveres bør merkes som konfidensielle og rettighetsmerkes. Samtidig må det vurderes om det skal være tilgangskontroll/sporingskontroll hos kontraktsparten, og om denne tilgangen skal være tidsbegrenset. Et annet punkt som bør tas stilling til, er hvordan det skal reguleres dersom kontraktsparten benytter underleverandører, og hvilken tilgang disse i så fall skal ha til bedriftshemmelighetene og knowhow.

Avtalen mellom partene bør også ta stilling til hvilke rettslige forføyelser rettighetshaver har ved en mulig krenkelse. Her kan midlertidig forføyning være aktuelt. Det er heller ikke uvanlig å sette et minimums erstatningsbeløp ved krenkelse.

Ved internasjonale avtaler er det også viktig at bedriften er oppmerksom på lovvalg og vernetingsklausuler.

Bedriften bør også utarbeide non-disclosure agreements (NDA) som benyttes ved kontakt med kunder og potensielle kunder.

Bedriften må ha et bevisst forhold og en helhetlig strategi for sikring

Det er viktig at bedriften har et bevisst forhold til knowhow og bedriftshemmeligheter. Det bør utarbeides en helhetlig strategi for sikring av informasjonen. Som nevnt så bør bedriften sikre seg gjennom kontrakter, men det er også viktig å være bevisst utenfor kontrakt.

Bedriften bør innføre rutiner for sine ansatte, som ivaretar beskyttelse av bedriftsspesifikk informasjon og konfidensiell knowhow. Disse rutinene bør også inkludere håndtering av informasjonen når en ansatt slutter. Her bør all informasjon vedkommende ansatt har hatt, slettes fra vedkommendes PC og andre enheter den ansatte har brukt. Videre må bedriften generelt sett ha gode løsninger for datasikkerhet.

Merking av dokumenter som anses å utgjøre knowhow og bedriftshemmeligheter bør gjennomføres. Dette identifiserer dokumentene som særlig skal beskyttes.

For dokumenter som er merket som bedriftshemmeligheter eller knowhow bør det innføres tilgangskontroll, inkludert tilgangskontroll, på datasystemer/servere. Bedriften bør også utarbeide en personalhåndbok som ivaretar og avklarer spørsmål knyttet til bedriftshemmeligheter og knowhow.

Bedriften må ha samtidig ha et bevisst forhold til hva som offentliggjøres av teknisk informasjon i forbindelse med messer, på internett, offentlig publikasjoner og lignende. Alt som fremvises offentlig vil ikke lenger kunne regnes som bedriftshemmelig.

Beskyttelse av bedriftshemmeligheter og knowhow er svært viktig. Dette bør ha høy prioritet hos bedriften.

Hemmelighold kontra patentering

Et alternativ til beskyttelse av knowhow og bedriftshemmeligheter gjennom hemmelighold, er patentering. Du kan få patent på tekniske løsninger, fremgangsmåter eller anvendelser hvis oppfinnelsen er ny, nyskapende og nyttig («oppfinnelseshøyde»).

Formålet med det rettslige kravet om «oppfinnelseshøyde» for å få meddelt et patent, er å sikre at enhver løsning som har vært kjent, forblir fri for allmenn utnyttelse. Kravet til oppfinnelseshøyde skal sikre allmenheten en adgang til å benytte den kjente teknikk, herunder til å foreta nærliggende tilpasninger og forbedringer av denne.

Hvis bedriften oppnår patent, vil dette gi en tidsbegrenset enerett. Med denne eneretten kan den som eier patentet nekte konkurrenter å utnytte samme løsning så lenge patentet er gyldig. Samtidig innebærer patentprosessen at patentet/løsningen vil offentliggjøres, for å stimulere til innovasjon og teknisk utvikling.

Bedriften må foreta en grundig vurdering av fordelene og ulempene ved å beskytte informasjonen sin gjennom patent kontra hemmelighold. Det anbefales å benytte juridisk bistand i en slik vurdering, da det vil være viktig å belyse alle sidene av saken ved utarbeidelse av selskapets strategi.

Patenter vil gi bedriften en enerett. En dokumenterbar enerett kan hjelpe bedriften til å øke markedsandeler (ved utnyttelse av bedriftens enerett), styrke forhandlingsposisjoner ved oppkjøp (bedriften har enerett til bruk av en løsning konkurrenter ønsker seg), i inngåelse av samarbeid med andre (andre ønsker tilgang til bedriftens enerett), og ved konflikter knyttet til eneretten.

Samtidig vil, når den tekniske informasjonen offentliggjøres i forbindelse med patentet, dette medføre at andre aktører kan bygge på teknikken for å utvikle nye (og bedre) løsninger. Det må derfor, som nevnt ovenfor, foretas en grundig vurdering av om det vil være et konkurransefortrinn for bedriften å patentere sine løsninger, eller å beskytte denne informasjonen gjennom knowhow og bedriftshemmeligheter.

Krenkelse av knowhow og bedriftshemmeligheter

Vi anbefaler at man søker profesjonell bistand til å vurdere valg av strategier og også bistand til interne rutiner og klausulering i avtaler for å sikre hemmelighold.

Hvis din bedrift er utsatt for krenkelser av knowhow eller bedriftshemmeligheter, så bør man umiddelbart kontakte advokat.

Er det kort tid siden krenkelsen skjedde, så vil det i de fleste tilfeller kunne utarbeides krav om midlertidig forføyning. Dette vil si en midlertidig rettsavgjørelse som innebærer at den fysiske eller juridiske personen som krenker bedriften, er forpliktet til å unnlate å benytte informasjonen i påvente av en endelig avgjørelse om det foreligger en krenkelse eller ikke.

En advokat kan også bistå på andre måter, for eksempel ved krenkelsesvarsel til motpart for raskt å få stanset krenkelsen. En advokat kan bistå med forhandlinger rundt en løsning, for eksempel at det inngås en lisensavtale og samarbeid mellom partene, utbetales erstatning, at informasjonen tilbakeleveres/destrueres, osv.

Har din bedrift behov for bistand knyttet til knowhow og bedriftshemmeligheter, så ta kontakt med Codex Advokat i dag.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i rettighetssaker

Vår rettighetsavdeling kan bistå deg og din virksomhet innen det meste som er tilknyttet immaterielle verdier. Har du en problemstillinger innen for eksempel kontrakter, varemerke, design, foretaksnavn, markedsføringsloven eller GDPR - ta kontakt med oss!

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.