Markedsføringsloven: Din [Guide] fra advokaten

Markedsføringsloven – Dette får du vite:

• Forbruker eller næringsdrivende?
  • Forbrukere
  • Næringsdrivende
• Markedsføringsloven for næringsdrivende
• God forretningsskikk
• Forbud mot villedende forretningsmetoder
• Vern mot etterligninger av produkt
  • Produktetterlikning
• Hva gjør våre advokater for deg?

Markedsføringsloven for forbrukere og næringsdrivende

Av markedsføringsloven § 1 følger det at loven setter rammer for næringsdrivende handlinger, markedsføring og avtalevilkår overfor forbrukere. Loven setter også rammer for handlinger mellom næringsdrivende ved at det stilles krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende.

Forbrukere

For forbrukere er reglene som forbyr villedende og urimelig handelspraksis de mest sentrale i markedsføringsloven. Disse reglene sørger for at næringsdrivende ikke gir feilaktig og villedende informasjon til forbrukere i markedsføring, samt at næringsdrivende opptrer i samsvar med yrkesmessig aktsomhet.

Næringsdrivende

En næringsdrivende må alltid kunne dokumentere påstander i markedsføringen, samt opptre i samsvar med den standard for kunnskap og hensyn som en næringsdrivende med rimelighet kan forventes å vise overfor forbrukerne, og som er i samsvar med hederlig markedspraksis og/eller det alminnelige prinsippet om god tro innenfor den næringsdrivendes virksomhetsområde jf. direktivet om urimelig handelspraksis.

For næringsdrivende er det markedsføringsloven kapittel 6 som setter grenser for næringsdrivende handlinger seg i mellom. I det videre vil vi gå nærmere inn på markedsføringslovens beskyttelse av næringsdrivendes interesser.

Markedsføringsloven for næringsdrivende

Markedsføringsloven § 25 stiller krav om god forretningsskikk mellom næringsdrivende. Kravet gjør seg gjeldende for konkurransehandlinger utøvet mellom to næringsdrivende.

Markedsføringsloven (mfl.) setter således rammer for næringsdrivendes handlinger overfor andre næringsdrivende. Markedsføringsloven er med dette et viktig supplement til immaterielle lover knyttet til opphavsrett, design, foretaksnavn og varemerker, siden loven stiller krav til næringsdrivendes opptreden overfor hverandre. Selv om markedsføringsloven ikke får direkte anvendelse i arbeidsrettslige og avtalerettslige forhold, vil bestemmelsen også kunne anvendes i visse tilfeller her, f.eks. hvor ansatte planlegger og starter konkurrerende virksomhet.

Beskyttelsen av næringsdrivende sine interesser reguleres gjennom bestemmelsene i lovens kapittel 6. Disse sikrer at næringsdrivende opptrer i henhold til god forretningsskikk (jf. § 25), at man ikke benytter villedende forretningsmetoder (jf. § 26), og at man ikke etterligninger en annens produkt eller frembringelser (jf. § 30).

• Les mer om: Lojalitetsplikt i arbeidsforhold / konkurransebegrensninger
• Les mer om: Opphavsrett
• Les mer om: Registrering av design

Markedsføringslovens regler om god forretningsskikk

Regelen om god forretningsskikk er en rettslig standard. Det vil si at den gir anvisning på en skjønnsmessig bedømmelse. Dette medfører at regelen vil ta hensyn til endringer i samfunnsutviklingen (gjennom den konkrete skjønnsutøvelse).

Høyesterett har i Rt. 1998-1315 beskrevet god forretningsskikk slik:

«[g]od forretningsskikk verner i likhet med de aktuelle spesialbestemmelsene om lojaliteten i næringslivet, og henviser til en alminnelig lojalitetsvurdering. Ved denne vurderingen kan både forhold av subjektiv karakter og de objektive kriteriene i saken være relevante.»

Konkurranse mellom næringsdrivende er sunt og noe som ligger til grunn i et markedsstyrt samfunn. Gjennom mfl. § 25 stilles det krav til at næringsdrivende skal opptre lojalt mot hverandre.

• Les mer om: Markedsføringsloven § 25 – God forretningsskikk

Markedsføringslovens forbud mot villedende forretningsmetoder

Bestemmelsen gir uttrykk for et av de mest grunnleggende prinsippene i markedsføringsretten, nemlig prinsippet om redelig og pålitelig reklame. Uriktig eller annen villedende markedsføring er forbudt.

Markedsføringslovens vern mot etterligninger av produkt

Bestemmelsen setter forbud mot at man på en urimelig måte utnytter en annens næringsdrivendes innsats eller resultater, når utnyttelsen innebærer fare for forveksling mellom de ulike frambringelsene. Forbudet mot å etterligne en annens produkt er sammen med reglene om god forretningsskikk kjernen i det markedsføringsrettslige etterlikningsvernet.

Ved at bestemmelsen stiller krav til en etterlikning, må det for det første være slik at originalproduktet forelå før den påståtte kopiframbringelsen. For det andre må kopien være utformet med originalen som inspirasjon eller forbilde. Ved bruken av begrepet etterligning, stilles det også et krav om at den krenkende part må ha hatt kunnskap om eksistensen av originalproduktet. Hvis likheten mellom produktene er påfallende så har det i teorien blitt fremhevet en presumsjon for kunnskap.

Etterligningsbeskyttelsen etter markedsføringsloven § 30 favner de fleste objekter. Loven lister opp kjennetegn, produktkataloger eller andre frembringelser. Listen er ikke uttømmende.

Alternativet «kjennetegn» omfatter eksempelvis:

• Varemerker
• Foretaksnavn
• Domenenavn
• Andre typer kjennetegn

• Les mer om: Markedsføringsloven § 30 – vern mot etterligning av produkt

Produktetterlikning

Produktetterlikning er ikke en rettstridig, illojal konkurransehandling etter § 30 så fremt det ikke skjer under forhold som innebærer at handlingen anses som en urimelig utnyttelse av andres innsats eller resultat (merk at produktetterligning imidlertid også kan favnes av annen lovgivning). Dette kravet er et grunnleggende vilkår for å kunne konstatere krenkelse av § 30. Det sentrale spørsmålet vil være om den påståtte krenkende handling må anses som illojal, overfor den part som påstås krenket. Det må i den enkelte sak foretas en konkret helhetsvurdering for om dette vilkåret er oppfylt.

• Les mer om: Produktetterligning

Bli kjent med våre advokater i dag

Har du spørsmål knyttet til markedsføringsloven?