Hva bør en franchiseavtale inneholde?

Franchise er en metode for distribuering av helhetlige forretningskonsepter. Det er altså en type forretningsmodell som innebærer at en franchisegiver lisensierer varemerker, produkter og forretningsmetoder til en franchisetaker. Franchisegiveren eier, utvikler, tester og dokumenterer et helhetlig forretningskonsept, som franchisetakeren gis rett til å drive. Samarbeidet skjer mot en avtalefestet avgift, og er gjerne et tidsbestemt partnerskap.

Som for kontrakter generelt, er det viktig at franchiseavtalen fordeler ansvar og risiko, ivaretar og fremmer partenes interesser, gir grunnlag for merverdier og nyskaping og reduserer risiko for tvister. I rettspraksis finnes det eksempler på så ubalanserte og rigide avtaler at franchisegiver er blitt pålagt av domstolen å dekke franchisetakerens økonomiske tap. Det er derfor viktig at kontrakten både er noenlunde balansert og gir tilstrekkelig rom for å drive forretning. Vi anbefaler derfor å få støtte og rådgivning fra en advokat i utforming og inngåelse av en slik avtale.

Når man skal starte en bedrift er det mye grunnarbeid som må gjøres før bedriften kommer ordentlig i gang. Man må naturligvis bestemmes seg for hva man skal holde på med, finne et egnet lokale, velge ut produkter/tjenester og inngå avtaler med leverandører og ev transportører. For å bli konkurransedyktige må man finne et godt navn, varemerke, kanskje et gjennomført design på stedet, et konsept, og bestemme seg for hvordan man skal markedsføre virksomhetene og dens varer og tjenester. Man må finne regnskapsfører og revisor, det skal velges kasse-/faktureringssystem, gjøres ansettelser og kjøres lønn og mye annet.

En franchisegiver tilbyr alt dette ferdig i en pakke, franchisen. Narvesen, Waynes Coffe, Rema, Mekonomen, Specsavers, Burger King, Vita, Peppe’s, Notar, Egons og Dolly Dimple er noen av mange eksempler på franchisekjeder.

Den som ønsker å starte opp en bedrift kan på den måten få nesten alt som behøves for å komme i gang straks. Innenfor rammene av franchisen vil franchisetakeren kunne gjøre det man kanskje har mest lyst til, nemlig å drive virksomheten.

En franchise er altså en driftsmodell som er basert på et omfattende samarbeid mellom to selvstendige parter. Disse partene kalles franchisegiver og franchisetaker.

Franchise gir som nevnt franchisetakeren mulighet til å drive sin egen virksomhet, uten å måtte være gründer helt fra bunnen av. Franchisetakeren bygger naturligvis på franchisen og kan ofte også delvis støtte seg på franchisegiverens erfaringer og kompetanse. Det vil derfor være både mye enklere og raskere for franchisetakeren å komme i gang med virksomheten.

For å få tilgang til franchisen må på den annen side franchisetaker betale franchiseavgift, drive slik franchiseavtalen bestemmer, og på de øvrige vilkårene som gjelder. Man driver sitt eget selskap, og bærer på den måten risiko selv. Mange har også mislykkes som franchisetaker. Man må derfor grundig undersøke franchisekonseptet, muligheten for lønnsom drift osv. før en avtale inngås. Franchisegiveren bør kunne vise til resultater hos sine andre franchisetakere og et potensiale på det stedet det nå vurderes å starte opp/fortsette. Det dukker erfaringsmessig alltid opp utfordringer som vil ta tid/arbeidsinnsats og gå noe ut over lønnsomheten. Dette må det tas høyde for når man planlegger virksomheten. Franchisetaker bør se nøye på hva franchisegiver tilbyr av markedsføring, opplæring, rådgivning og støtte under partnerskapet. Det nærmere innholdet i franchiseavtalen gjennomgås nedenfor.

• Les mer om: Kontrakter og avtaler for næringsdrivende
• Les mer på transaksjonsadvokater.no: Slik hjelper vi deg å starte aksjeselskap (AS)

Det nærmere samarbeidet mellom franchisegiver og franchisetaker vil variere avhengig av bransje, størrelse og andre konkrete valg mht. franchisen. Som for virksomheter ellers, er også franchisegiver normalt i utvikling fra den spede begynnelse med kanskje en eller noen få egne filialer og et fåtall franchisetakere, til et omfattende nett. Narvesen hadde eksempelvis en utvikling fra et langvarig eget eierskap over hundrevis av lukekiosker gradvis over til franchise i butikkene som etter hvert overtok. Detaljeringsgrad, omfang på support og sentrale markedstiltak i franchiseforholdet vil naturligvis også avhenge av hvor stor franchisen er, hva den gjelder og hvor lenge den har vært drevet. Generelt er det imidlertid viktig å tydelig definere rollefordelingen og pliktene som hviler på henholdsvis franchisegiver og franchisetaker. Dette gjøres i franchiseavtalen.

Temaer som gjerne reguleres i franchiseavtalen (eksempler, ikke uttømmende):

Her fremgår gjerne avtalepartene og at det er franchise. Det fastsettes normalt at franchisegiver har eierskapet, og at franchisetaker får rett og plikt til å utnytte franchisemodellen på de vilkår som følger av avtalen. Her klargjøres det ofte også at franchisetager driver i eget navn og for egen regning og risiko, men skal opptre innenfor franchisemodellen på de vilkår som følger av Avtalen. Det klargjøres ofte også at franchisetager selv er ansvarlig for lønn, skatter og avgifter knyttet til hans virksomhet selv om det er bestemt at franchisegiver står for administrasjon av regnskap og betaling av lønn og skatter og avgifter som del av fellestjenestene.

Her eller andre steder i avtalen kan det også tas inn at franchisetager selv fastsetter sine salgspriser, men at franchisegiver for eksempel kan fastsette veiledende priser og maksimalpriser.

Det er normalt å ha et slikt punkt, hvor det tas inn en beskrivelse av franchisemodellen, f.eks. vedrørende vare- eller tjenestegrupper som skal inngå, kjedenavn/forretningsnavn/ forretningskjennetegn/logoer/varemerker som skal benyttes, forretningsmessige og driftsmessige rutiner, om know how og drift av forretning innenfor Franchisemodellen.

• Les mer om: Varemerke – Alt du bør vite
• Les mer om: Beskyttelse av knowhow og bedriftshemmeligheter

Ikke sjelden tas det inn bestemmelse om endringer i Franchisemodellen, slik at franchisetager er innforstått med at endrede forhold vil medføre endringer av Franchisemodellen. Franchisegiver vil da kunne pålegge franchisetager å gjennomføre endringer med rimelig frist. Det kan her fastsettes at dersom endringen er vesentlig, gis franchisetager rett til å si opp avtalen.

Et viktig punkt i franchiseavtalen gjelder de immaterielle verdier og forretningshemmeligheter som er omfattet av konseptet. Det må klargjøres at franchisegiver er eier av konseptet med alle kjennetegnene, rutiner og annen know-how om drift av franchisekjeden.

Franchisetager gis på den annen side gjennom avtalen en rett og plikt til å benytte konseptet og dets innhold, på de vilkår som følger av avtalen og franchisegivers instrukser. Franchisetager forbys normalt å benytte konseptet og know-how mv. til annet enn drift av virksomhet innen franchisen, og forbys å avsløre forretningshemmeligheter for utenforstående.

Åpningstider er noe som i en del tilfeller reguleres i franchiseavtalen. Om det er tatt inn, og hva som bestemmes, vil variere ut i fra bransje, franchisen og andre markedsforhold.

Franchisetagers plikter er et sentralt punkt i avtalen. Det bør fastsettes at franchisetager generelt skal oppfylle avtalens forpliktelser og følge franchisemodellen/konseptet og gjeldende instrukser fra Franchisegiver.

I tillegg fastsettes ofte spesifikt at franchisetager skal:

• Betale franchisevederlaget, og til rett tid.
• Følge bestemmelser om bruk av kjennetegn og kjedeprofil.
• Følge rutiner.
• Følge bestemmelser om opplæring, felles regnskapstjenester og andre fellestjenester som franchisegiver står for.
• Delta i markedsføringskampanjer som er sentralt bestemt av franchisegiver.
• Tegne forsikringer.
• Følge opp bestemmelser om innkjøp, leverandører, sortiment, varelager og åpningstider.
• Følge opp franchisegivers bestemmelser om veiledende priser eller maksimalpriser.
• Holde franchisegiver orientert om konkurransemessige utfordringer.
• Gi franchisegiver adgang til inspeksjon av forretningslokaler, varelager, arbeidskontrakter for de ansatte og andre forhold knyttet til driften.

Franchisegivers plikter er også helt sentrale i avtalen, og hvor tilrettelegging for at franchisetager kan benytte franchisemodellen som grunnlag for om mulig å oppnå et best mulig resultat er kanskje viktigst.

Det spesifiseres i en del kontrakter at franchisegiver som ledd i forannevnte skal:

• Bistå franchisetager med råd om drift.
• Gjennomføre opplæring av franchisetagers organisasjon.
• Fremforhandle avtaler med leverandører av varer og tjenester med sikte på å oppnå stordriftsfordeler og rabatter.
• Planlegge og eventuelt gjennomføre reklame- og markedsføringskampanjer.
• Ikke inngå avtale med andre franchisetagere om bruk av franchisemodellen i franchisetagers nærområde.
• Eventuelt stå for regnskapstjenester, kjøring og betaling av lønn, betaling av leverandører, stille forretningslokaler til disposisjon osv.

Når det gjelder kostnadsfordeling, fastsettes i dette normalt nærmere i avtalen, og det er vanlig at franchisegiver kun har krav på vederlag (ut over krav på franchiseavgiften), for tjenester og andre ytelser som franchisegiver yter til franchisetager i den grad det er bestemt i avtalen. For øvrig gjelder normalt at hver av partene dekker egne og eksterne kostnader til oppfyllelse av sine plikter etter avtalen med mindre annet.

På den annen side forplikter gjerne franchisegiver seg til ikke å inngå kontrakt med andre franchisetagere i nærheten av franchisetager, noe som bør fastsettes nærmere.

Det er ikke uvanlig at franchisegiver også er utleier for lokalene som det avtales at franchisetager skal drive. I slike tilfeller reguleres leie, varighet (bør settes tilsvarende franchiseforholdet) eierskap til inventar og andre vilkår som innredning, utseende mv. i leiekontrakten.

Der franchisetager selv eier eller leier, er det behov for bestemmelser om:

• Hvordan lokalene skal innredes og skiltes/merkes utad.
• Hvem som skal eie og betale for inventar og driftsutstyr.

Bestemmelsen om lokaler bør klargjøre krav til lokalenes standard.

Helt sentralt i avtalen er franchiseavgiften. For bruk av franchisen og for tjenester som franchisetager mottar fra franchisegiver, fastsettes det franchiseavgift. Den kan være månedlig, kvartalsvis eller med andre periodefastsettelser. Den kan være forskuddsvis eller ettrskuddsvis eller en kombinasjon. Det kan være et fast beløp eller en avgift basert på brutto omsetning, dekningsbidrag eller andre kriterier. Ved variabelt beregningsgrunnlag kombineres dette ofte med en minimumsbestemmelse. Hva som er rimelig og hensiktsmessig, avhenger bl.a. av hvilken kostnadsfordeling som gjelder mellom partene, og hvor omfattende tjenester franchisegiver yter.

Avtalens varighet og bestemmelser om avslutning er vanlig. Det er ikke uvanlig å ha en fast sluttdato i kombinasjon med rett for franchisetager til oppsigelse av avtalen. Avtalen kan også være tidsubegrenset med gjensidig rett til oppsigelse.

Bestemmelser om mislighold og misligholdsbeføyelser er ordinært, og viktig, i et slikt ganske langvarig og tett samarbeid. Det relativt opplagte er at den som utsettes for mislighold gis rett til å kreve at den misligholdende part retter misligholdet så snart som mulig. Bestemmelser om rett til erstatning av tap reguleres ofte også, med varierende innhold (direkte/indirekte tap, arts- og beløpsbegrensninger mv.).

Vesentlig kontraktsbrudd gir etter bakgrunnsretten rett til heving. I slike avtaler fastsettes gjerne det samme, gjerne med varslingsplikt.

• Les mer om: Kontraktsbrudd

Det kan også fastsettes nærmere hva som skal anses å utgjøre vesentlige mislighold f.eks. følgende:

• Gjentatte brudd på åpningstidsbestemmelsene.
• Gjentatt eller vesentlig betalingsmislighold av franchiseavgiften eller andre pengeforpliktelser.
• Negativ egenkapital i Franchisetagers virksomhet.
• Forsettlig eller grovt uaktsom feilrapportering av omsetning eller andre økonomiske opplysninger som medfører for lav franchiseavgift til Franchisegiver.
• Handling eller unnlatelse i strid med avtalens bestemmelser eller franchisegivers instrukser som medfører skade på omdømme eller verdi av franchisemodellen.
• Mislighold som ikke er rettet opp innen en nærmere fastsatt tid etter at skriftlig varsel.

Det kan også være fornuftig med bestemmelser om kommunikasjon, slik at den gjøres skriftlig og kommer til et avtalt sted. Verneting reguleres vanligvis, her, som i andre avtaletyper, samt gjerne en bestemmelse med tanke på mulig utenrettslig tvisteløsning.

Codex Advokat tilbyr rådgivning og assistanse ved etableringen og utviklingen av franchisekonsepter innenfor alle virksomhetsområder.

Codex bistår noen av Norges mest suksessfulle franchiseforetak og flere av våre advokater er å anse som spesialister på området.

Vi bistår klienter over hele landet.