Dette får du vite om forhandleravtaler:
Hva er en forhandleravtale
En forhandleravtale er en kontrakt som baserer seg på alminnelig avtalerett. Den opprettes mellom to parter, en grossist/importør og en forhandler. Forhandleren er ofte det nest siste eller siste leddet overfor kundene, og er den parten som gjennomfører salget ut til sluttbrukerne. Forhandleren arbeider gjerne i et geografisk avgrenset område, for eksempel en by, et fylke eller en landsdel.
En forhandler videreselger produktene/tjenestene i eget navn og for egen regning. Det finnes ikke noen særskilt «forhandlerlov» i Norge slik som for agentur- og kommisjonsforhold. Det er derfor som utgangspunkt opp til partene å avtale hvordan forhandlerforholdet skal reguleres, men slik at samarbeidet ikke er i strid med tilgrensende og relevant lovverk, som for eksempel avtaleloven eller konkurranseloven. Forhandlerens funksjon (i distribusjonen av produktene) vil systematisk fremgå av forhandleravtalen.
- Les mer om: Kontrakter og avtaler for næringsdrivende.
- Les mer om: Agenturavtaler
- Les mer om: Avgangsvederlag i agenturforhold
Hva bør en forhandleravtale inneholde?
Det er mange ulike bransjer og produkter og måter å organisere omsetningen på gjennom et forhandlernett. Disse rådene er derfor av generell karakter.
Avtalen bør på generelt grunnlag ta sikte på en balansert fordeling av kontraktspartenes plikter og rettigheter.
I det følgende angis noen forhold som er viktige å tenke på ved inngåelse av en forhandleravtale, uten at fremstillingen er ment være uttømmende:
1. Det må vurderes om forhandleren skal være eneforhandler og derfor ha eksklusivitet i et nærmere bestemt geografisk område (forhandlerområdet) eller marked, og om dette er i tråd med konkurranseretten.
2. Kontrakten bør ha en klar angivelse av hvilke produkter/tjenester som omfattes. Dersom produktporteføljen er omfattende, kan det være formålstjenlig å angi produktene i et særskilt vedlegg til avtalen. Dette vil også gjøre det enklere å oppdatere produktporteføljen uten å måtte endre selve avtalen.
3. Eventuell kjøpsforpliktelser for forhandleren bør inntas. Husk at slike forpliktelser må vurderes opp mot konkurranselovgivningens skranker.
4. Kontrakten bør inneholde priser og leveringsbetingelser, inkludert når risikoen for produktene går over på forhandleren, og bestemmelser/kostnader ved levering/frakt. Dersom grossist/importør har utarbeidet standard salgsbetingelser, eller forhandleren har utarbeidet standard innkjøpsbetingelser, bør disse vurderes inntatt som del av avtalen.
5. Forhandlerens mulighet for salg av andre eller konkurrerende produkter, samt bestemmelser om salg utenfor forhandlerområdet bør inntas.
6. Hvis avtalen er løpende (tidsubegrenset), bør det fastsettes oppsigelsestid og gjerne formkrav til oppsigelsen (skriftlig/muntlig, adressat mv.).
7. Forhandlerens plikter hva gjelder salgsarbeid og distribusjon av produktene, markedsføring, samt eventuelle krav til lagerhold bør tas inn i kontrakten. Det samme gjelder informasjon til leverandøren om markedsforhold, og regulering av forhandlerens bruk av leverandørens varemerker og andre immaterielle rettigheter.
8. Forhandleravtalen bør inneholde leverandørens plikter hva gjelder levering, dokumentasjon og informasjon om produktene, samt om eventuell innføring/opplæring i produktene som grunnlag for at forhandleren skal kunne gjennomføre et effektivt videresalg.
9. Hvordan reklamasjoner skal håndteres, både overfor grossist/importør og forhandlerens kunder bør inntas i kontrakten.
10. Forhandleravtalen bør også inneholde eventuell plikt til skade-, produktansvars- og avbruddsforsikring.
11. Det er videre vanlig å ta inn bestemmelse om taushetsplikt om avtalens innhold og informasjon om som forhandler får om den andre parts virksomhet. Det samme gjelder forpliktelse til å sikre taushetsplikt hos forhandlerens ansatte eller dennes samarbeidspartnere.
12. Partenes muligheter for å overføring av rettigheter og forpliktelser etter avtalen bør også tas inn i kontrakten.
13. Misligholdsbestemmelser, blant annet knyttet til misligholdsbeføyelser (for eksempel heving ved vesentlig mislighold og erstatning ved mislighold). Det er ikke uvanlig å ta inn bestemmelser om hva som skal anses som vesentlig mislighold, gjerne med angivelse av type brudd og f.eks. ved gjentatt eller vedvarende brudd, eventuelt etter skriftlig varsel med krav om retting.
14. Det kan også være hensiktsmessig å regulere hva som skal være betydningen av oppfyllelseshindringer (f.eks. force majeure). Varsel, frister, suspensjons-, oppsigelses- eller hevingsbestemmelser.
15. Forhold knyttet til avtalens opphør kan også tas inn. Dette kan for eksempel gjelde plikt til tilbakekjøp av resterende produkter fra forhandleren og prising ved slikt tilbakekjøp.
16. Lovvalg og verneting, eventuelt voldgiftsklausul er det også vanlig å ta inn i kontrakten.
Ved inngåelse av forhandleravtaler med utenlandske aktører er det dessuten flere forhold som må vurderes, blant annet toll- og avgiftsmessige forhold og særlig fokus på valg av lovvalg og verneting. Med lovvalg menes hvilket lands rett samarbeidet og forhandleravtalen skal reguleres etter. Med verneting menes hvilket lands domstol som skal håndtere en eventuell tvist mellom partene.
Dersom det foreligger premisser som ikke er avtaleregulert i kontrakten, kan dette skape uoverensstemmelse mellom partene. For eksempel kan endringer i markedet og leveringstilbud sette nye premisser, som kontrakten kanskje ikke dekker. Det kan også oppstå økonomiske skadevirkninger ved en oppsigelse, for begge parter.
Det vil derfor være fornuftig å ha et bevisst forhold til avtalen man har inngått, og eventuelt revidere den underveis i forhandlerforholdet. En god avtale gir grunnlaget for et godt og langvarig samarbeidsforhold som er en god investering for begge partene.
Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med:
- Spørsmål knyttet til forhandleravtale
- Kontraktssjekk
- Utforming av forhandleravtale
- Juridisk rådgivning
Bli kjent med våre advokater i dag
