Agenturavtaler

I denne artikkelen gjennomgår vi følgende:

• Hva er en agenturavtale?
• Når er agenturavtale aktuelt?
• Hva bør inn i en agenturavtale?
• De viktigste temaene i agenturavtale

Hva er en agenturavtale?

Agenturavtale er avtale mellom en Hovedmann, som har rettigheter til et produkt/tjeneste, og en agent, som gis rett til å representere hovedmannen. Formålet med agenturavtaler er at agenten skal selge Hovedmannens produkter og/eller tjenester. Salg skjer på vegne av, og i Hovedmannens navn, regning og risiko.

Lov om handelsagenter og handelsreisende (agenturloven) har både fravikelige og ufravikelige bestemmelser.

Når er agenturavtale aktuelt?

Når man har rettigheter til et produkt/tjeneste, er det selvsagt flere måter å organisere distribusjon og salg av disse på. Det handler om å bygge opp- og ta markedsandeler raskt, samtidig som man ønsker å redusere/kontrollere økonomisk risiko for virksomheten. Å bygge opp et agenturnettverk kan være en måte å gjøre dette på. Særlig er dette aktuelt i markeder som krever stor markedsbearbeidelse. Andre modeller er franchise eller andre typer distributøravtaler.

Ettersom agenturloven har flere ufravikelige regler, eksempelvis om avgangsvederlag, er det viktig å vurdere nøye hvilken type distribusjonsform som passer best for virksomheten og ikke minst lage en god avtale som gir forutsigbarhet, klarhet og er i tråd med lovgivningen.

Ved agenturavtale inngås det avtale mellom rettighetshaver, Hovedmannen, som har et eget selskap, og en agent, som har sitt selskap. Agenten selger imidlertid ikke i eget navn, men innhenter og videreformidler bestillinger på vegne av Hovedmannen. For å si det på en annen måte selger agenten produkter/tjenester for Hovedmannen, og i Hovedmannens navn. Hovedmannen fakturerer så kunden, og agenten får provisjon av salget han har klart å få til.

• Les mer om: Kontrakter og avtaler
• Les mer om: Forskjeller på agenturavtale, distribusjonsavtale og forhandleravtale. Velg riktig avtaleform. 

Hva bør inn i en agenturavtale?

Generelt gjelder at gode kontrakter fordeler ansvar og risiko, og ivaretar og fremmer partenes interesser.

Gode avtaler gir grunnlag for merverdier og nyskaping, og reduserer risiko for tvister.

De viktigste temaene i agenturavtale er:

• Å få på plass at avtalen er en agenturavtale, hvor agenten selger i Hovedmannens navn.
• Om agenturavtaleforholdet/representasjonen er et eneagentur, eller om det er flere andre som også selger Hovedmannens tjenester og produkter.
• Hvilket distrikt/geografisk område agenten skal ha.
• Om det er eksklusivitet eller flere agenter i samme distrikt, og hvordan skillet mellom ansvarsområdene i så fall skal være, f.eks. om det er ulike kundesegmenter; til detaljister og sluttbrukere, om det inndeles bransjevis, eller på annen måte
• Agentens og Hovedmannens plikter er det naturligvis avgjørende å få regulert. Agenturavtaler kan gjøres korte og enkle, men ofte foretrekkes mer detaljerte bestemmelser. Det kan være at Hovedmannen ønsker et press på agenten, slik at denne markedsfører og selger produktet som sitt eneste produkt, har en nærmere fastsatt minste omsetning og rapporterer om sine aktiviteter. Motsatt kan det være at agenten ikke vil påta seg agentrollen uten at Hovedmannen har en attraktiv produktrekke, driver aktiv markedsføring, opplæring, supplerer vareprøver, bistår ved større salg, har et velfungerende orde-/bestillingssystem, og påtar seg videre produktutvikling.Kjernen i pliktene er at agenten skal innhente ordre, dvs. drive salg av produktene/tjenestene. Hovedmannen skal ta i mot ordre fra agenten og fakturere kunden. Hovedmannen skal så betale agenten avtalt godtgjørelse, provisjon.Andre plikter er ofte også inntatt, f.eks. lojalitets- og taushetsplikt, aktivitetsplikter, bestemmelser om markedsføringsbidrag, om rapportering om markedsforhold, om forsikring, om reklamasjoner og  om kredittvurderinger.
• Provisjonen, godtgjørelsen, som agenten skal ha, må fastsettes i avtalen. Hvordan provisjonen skal beregnes, kan gjøres på mange måter. Provisjonen bør generelt utformes slik at den understøtter formålet med avtalen og Hovedmannens strategi og også agentens interesser. Den må naturligvis være så høy at ikke noen inngår avtale og ikke ser seg tjent med å drive aktiv (inngår avtale for å hindre konkurrent e.l.). I tillegg vil det ofte kunne være slik at provisjon stigende med omsetningen, vil understøtte og bidra til å øke salget, samenliknet med en flat provisjon
• Avtalens varighet kan fastsettes. Om det skal gjøres, vil avhenge av flere faktorer, i hovedsak ofte ut i fra Hovedmannens strategi, men også av tillitsforholdet mellom partene, tidligere erfaringer, konkurransen for dette produktet/tjenesten, og karakteren på selve produktet/tjenesten
• Mislighold er ofte regulert i agenturavtaler. Det kan være hensiktsmessig med en forpliktelse til å rette opp i misligholdet, eventuelt kombinert med en fastsatt rett til erstatning, tidsfrist for slike krav og rettelser, samt om plikt til tapsbegrensning, ev lemping
• Oppsigelse og oppsigelsesfrist
  Agenturavtaler kan inngås for en tidsbegrenset periode, og faller da bort ved avtaleperiodens slutt. Avsluttes de da likevel ikke, anses de som tidsubestemte.Tidsubestemte agenturavtaler kan imidlertid sies opp, og oppsigelsesfristen løper fra slutten av måneden oppsigelsen gis. Etter agenturloven § 25 kan det ikke på forhånd avtales kortere oppsigelsesfrist enn loven gir anvisning på. Det er imidlertid gjort unntak fra denne bestemmelsen igjen, ved at det likevel kan avtales at handelsagenten kan si opp avtalen med tre måneders varsel, selv om agenturavtalen har vart i tre år eller lenger.Loven fastsetter en måneds oppsigelsesfrist det første avtaleåret. Fristen forlenges deretter med en måned for hvert påbegynt år av agenturavtalen, inntil en oppsigelsestid på seks måneder er oppnådd.
• Avgangsvederlag
  Lov om agentur inneholder bestemmelser som ikke kan fravikes til skade for agenten før etter at avtalen er sagt opp. Dette gjelder blant annet avgangsvederlag. Agenturloven § 28 fastsetter at:«Når agenturavtalen opphører, har handelsagenten rett til avgangsvederlag hvis og i den utstrekning:1) agenten har tilført hovedmannen nye kunder eller merkbart øket omsetningen med den bestående kundekrets og hovedmannen fortsatt vil få vesentlige fordeler av dette, og2) avgangsvederlag er rimelig på bakgrunn av samtlige omstendigheter, blant dem agentens tap av provisjon ved avtale med kunder som nevnt i nr. 1.Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende når agenturavtalen opphører på grunn av handelsagentens død.Avgangsvederlag etter første eller annet ledd skal ikke overstige et beløp som tilsvarer ett års vederlag. Dette beløpet beregnes på grunnlag av handelsagentens gjennomsnittlige vederlag de seneste fem årene. Har avtalen vart kortere enn fem år, beregnes det på grunnlag av det gjennomsnittlige vederlaget i perioden.»

Les mer utdypende om avgangsvederlag i agenturforhold her.

Bestemmelsen om at Hovedmannen, når avtalen avsluttes, må betale agenten avgangsvederlag, er årsaken til at mange rettighetshavere unngår denne avtaleformen, og heller velger en annen tilknytningsform. For agenten gir retten til avgangsvederlag en viss trygghet for tapet av fremtidig inntekt, som en avslutning av agenturavtalen innebærer. Det gir også noe forhandlingsstyrke ved behov for/ønsker om endring fra Hovedmannens side. Underveis i agentforholdet gir avtaleformen agenten frihet til å drive i egen virksomhet. For agenten blir likviditetsbelastningen mindre enn ved et ordinært leverandørforhold, fordi han slipper å kjøpe inn og ha et varelager. Når det er sagt, er det mange som driver bestillingssalg, særlig der det dreier seg om kapitalvarer, altså kostbare varer, typisk større maskiner. Det er derfor en glidende overgang mellom avtaleformene for avtalepartene.

• Evt. regler om kommunikasjon, skriftlighet, adressater mv.Det er ikke sjelden at det i agenturforhold er bestemmelser om at ordre skal legges inn i ordresystem, at oppsigelse, betalinger, heving, reklamasjoner og andre viktige meldinger partene i mellom, skal gjøres til fastsatte adresser, og skriftlig. Dette er imidlertid ikke særskilt for agenturavtaler.
• Verneting
  Ofte gjelder agenturforhold over landegrensene, typisk at man som Hovedmann bruker handelsagenter for å bygge opp marked i andre land. For at det ikke skal være noen tvil, bør det fastsettes hva som er rett verneting. Som det fremgår av ovenstående, er agenturloven for enkelte bestemmelser slik at den ikke kan fravikes til skade for agenten. Disse bestemmelsene kunne i hovedsak enkelt vært omgått ved å avtale et utenlandsk verneting. Imidlertid har Høyesterett med bakgrunn i bestemmelsenes preseptoriske karakter vurdert at det til skade for agenten ikke kan avtales et annet verneting.

I EU-EØS-området bidrar rådsdirektiv 86/653 av 18.12.86 til ensretting av medlemslandenes lovgivning for agentur. Direktivet utgjør et felles rammeverk for nasjonal lovgivning på området.

Vi har bred erfaring innen kontraktsrett, og bistår gjerne din bedrift med rådgivning, valg av kontrakt/strategi for distribusjon og med kontraktsutforming. Vi bistår også med tvisteløsning både i og utenfor overfor rettsapparatet.