Patent på navn

Patent på navn – varemerkeregistrering

Årsaken til at betegnelsen patent brukes av mange om sikring av kjennetegn er trolig fordi det offentlige organet som står for selve varemerkeregistreringen heter Patentstyret. Det har trolig igjen medført at man har forbundet "patent" med registrering av rettigheter og beskyttelse av varemerker. Vi har skrevet et antall artikler om varemerker.

Et patent beskytter en oppfinnelse eller teknikk. Skal man sikre sitt kjennetegn, er ikke patent veien å gå. Kjennetegn sikres gjennom en varemerkeregistrering.

Ved en varemerkesøknad har man et stort antall valgmuligheter for det man ønsker å registrere. Man kan søke om registering av rene ordmerker, logoer og kombinerte merker (ord + logo). Det er også mulig å søke blant annet lyd og luktmerker, men disse er mindre vanlig. Den som ønsker å sikre sine kjennetegn/merkevarer har altså et stort antall muligheter.

Hvordan sikre varemerke 

Det første som må gjøres er å avklare av hva slags merke som ønskes registrert. Et ordmerke er ansett for å være det beste. Oppnår man en varemerkeregistrering for et ordmerke, har man vern i næringsvirksomhet for ordet i alle former innenfor de varer og tjenester merket er registrert, samt også for likeartede varer og tjenester.

Som følge av at et ordmerke har sterkt vern, kreves at ordmerket ikke har noen beskrivende betydning innenfor de aktuelle næringsområdene man søker beskyttelse. Man kan altså ikke få varemerkerett for vanlige ord og begreper. Det er derfor viktig at man finner et merke som er fantasipreget (har særpreg) for de søkte næringsområder. Har man med beskrivende ordmerker å gjøre, vil det i utgangspunktet være et friholdelsesbehov, dette vil si at alle aktører må kunne bruke ordet i sin markedsføring (grovbrød for brød som eksempel). Det er en mulighet å innarbeide et beskrivende ordmerke, men dette krever stor innsats. Dokumentasjonskravet for å få etterfølgende registrering av et beskrivende, innarbeidet varemerke er da også høyt

Søker man et kombinert merke registrert vil man få vern for helheten, dvs. ord og logo sammen. I en slik situasjon vil ikke det nevnte friholdelsesbehovet stå like sterkt. I situasjoner hvor det foreligger en mulig krenkelse vil det måtte vurderes hvorvidt helheten er krenket eller ikke. Har bedriften et beskrivende ord for sin merkevare, vil det derfor ofte være et godt alternativ å søke merket registrert sammen med en særpreget logo.  

En logosøknad velges der man har en figur eller annen utførelse, som man ønsker å beskytte. Oppnår man en varemerkeregistrering vil man på den måten sikre seg enerett til selve figuren og andre forvekselsbare figurer. Det vil også her være en konkret vurdering av hvorvidt det foreligger en krenkelse – altså om merkene vil kunne forveksles og om det er innenfor samme/liknende varer og/eller tjenester.

Når varemerket er sikret 

Oppnås varemerkeregistrering, vil man få utstedt registreringsbevis fra Patentstyret som dokumentasjon på at varemerket er registrert. En varemerkeregistrering varer i utgangspunktet i 10 år fra innlevering av søknaden, men kan mot en avgift fornyes hvert tiende år og i prinsippet gjelde uendelig. Les om fornyelse.

Det er imidlertid ikke slik at man så snart varemerket er registrert ikke trenger å gjøre en innsats for å beholde merket. Det foreligger en bruksplikt i varemerkeloven. Bruksplikten inntrer 5 år etter at merket ble søkt. Hvis merket ikke er i bruk når 5–års-fristen utløper, vil bruksplikten ikke være overholdt. En hver annen aktør med rettslig interesse kan da starte en prosess overfor Patentstyret for å få varemerket slettet. Patentstyret vil imidlertid ikke på eget initiativ slette varemerker som ikke brukes, det må være en tredjepart som igangsetter slik slettelsessak for at det skal bli aktuelt. Les om bruksplikt.

Tredjeparter har også en innsigelsesmulighet mot varemerkeregistreringen. Når et merke går til registrering, vil det samtidig publiseres i Norsk Varemerketidende. Fra datoen merket blir publisert, har tredjeparter tre måneder på seg til å protestere mot registreringen av merket.

Skulle det komme inn innsigelse, vil Patentstyret etter å ha hørt begge parters argumentasjon, fatte en avgjørelse i saken. Vi har skrevet om innsigelse og prosessen rundt innsigelse. 

Vanligvis kommer det ikke innsigelse til søknader, og merket blir registrert.

Når innsigelsesfristen er utløpt, kan et registrert varemerke likevel angripes av enhver med rettslig interesse, gjennom krav til Patentstyret om administrativ overprøving. Et krav om administrativ overprøving er et krav om at det registrerte merket må ugyldiggjøres. Et slikt krav kan begrunnes med at merket ikke brukes i samsvar med bruksplikten, eller er registrert i strid med varemerkeloven. Administrativ overprøving kan også rettes mot foretaksnavn. Vi har skrevet om administrativ overprøving. 

Codex Advokat har lang erfaring i sikring og beskyttelse av merkevare. Ta kontakt med oss i dag for en nærmere prat rundt din bedrifts behov.