IKT-avtaler

For det første er det alltid best å ha en kontrakt med oppdragsgiveren før man begynner med utviklingen av programvaren for å unngå senere tvister omkring hva partene har eller ikke har avtalt. Ofte vil det bare foreligge en bestilling samt sparsom e-post kommunikasjon om prosjektet og pris, og partene kan ha ulike oppfatninger om resultater, omfang og rettigheter.

En avtale skal i det minste ta for seg en fyldig beskrivelse av funksjonaliteten og design av programmet, endringer i programmet, testing, retting av feil, godkjenning, installasjon, dato for levering, pris, betaling, rettigheter, i tillegg til mer eller mindre standard bestemmelser om mangler/mislighold, oppsigelse, tvisteløsning mm. Dersom oppdragsgiveren har IT-kompetanse, og skal bidra til programvareløsningen, kan programvarebeskrivelsen være mindre detaljert, og utfylles underveis i prosessen.

For det andre må man alltid tenke nøye gjennom hvilke immaterielle rettigheter til programvaren IT-selskapet vil beholde. Når man avtaler at programvarens opphavsrett overdras fullt ut til oppdragsgiveren blir IT-selskapets muligheter for gjenbruk av deler av programmet være vesentlig innskrenket, og bare fri kildekode vil kunne utnyttes uten samtykke fra oppdragsgiveren.

Det brukes i dag forskjellige typer standardkontrakter (Dataforeningen, IKT Norge, Difi) for utvikling av programvare. I noen av dem får oppdragsgiveren alle rettighetene til resultatene og kildekoden; i andre beholder leverandøren enkelte rettigheter.

IT-selskaper vil ofte ha et ønske om å lage nye versjoner av programvaren, eller nye programmer basert på utviklede løsninger. I så fall er det viktig å kontraktsregulere rettighetene selskapet skal ha for å benytte deler av den utviklede kildekoden til å skape lignende softwareprogrammer i fremtiden.

I Codex har vi lang erfaring med IKT kontrakter. Ta kontakt med oss i dag for en samtale.

• Les mer om IT på vår hovedside om IT.

Vi bistår klienter over hele landet.