Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Prøve din ID-tyveri sak for retten? Dette bør du vite.

I NorSIS årlige undersøkelse om ID-tyverier kommer det frem at mer enn 100 000 nordmenn har opplevd dette i løpet av de to siste årene, og det er en nedgang på 50 000 personer sammenliknet med de to foregående årene.

Du kan lese mer om undersøkelsen her (E24).

I denne artikkelen gjør vi rede for:

Den faktiske situasjonen

ID-tyveri kan få mange negative konsekvenser. Vi advokater bistår ofte med krav om betaling fra kredittinstitusjoner, etter at noen har brukt klienters identitet til å foreta låneopptak og ta penger fra dem gjennom kontotransaksjoner (overføringer) eller uttak.

Ofre for ID-tyveri blir gjerne oppmerksomme på misbruk gjennom at de mottar pengekrav fra en låneinstitusjon, etter at noen har klart å bruke deres BankId. Tapene blir normalt størst i de tilfellene hvor det har blitt foretatt låneopptak, fordi lånebeløp normalt er mye større enn innestående saldo.

Det er normalt at klient/fornærmede ikke vet og heller ikke kan forstå hvordan noen har klart å tilegne seg kodebrikke/BankId og tilhørende opplysninger.

Hvordan kan du forhindre ID-tyveri?

ID-tyveri er en utbredt form for kriminalitet, som kan ha store økonomiske konsekvenser.

GODT Å VITE!
Mange saker som omhandler ID-tyveri blir henlagt, slik at det antas å være middels til lav risiko for å bli straffet. Dette gjør denne formen for kriminalitet interessant for de som utfører dem.

På en slik bakgrunn blir det viktig å sikre seg på forhånd i tilfelle noe skulle skje, eventuelt for å hindre at det skjer.

  • Dette innebærer som et minimum at man aldri må dele passord eller kode med noen andre. Det inkluderer barn, foreldre, samboere/ektefeller. Vær bevisst og ikke del eller la samboer/ektefelle få mulighet til å se kode/passord heller: husk at du tar skade av det hvis kode/passord misbrukes!
  • Man må heller ikke skrive ned passord eller kode på en måte som gjør at noen har teoretisk mulighet for å skjønne eller finne det ut.
  • Det å bruke forskjellig passord/kode på forskjellige steder, bidrar til å øke sikkerheten.
  • Kodebrikken må også oppbevares trygt, slik at andre ikke får tilgang til den.

Forsikringsselskapene har ulike forsikringsordninger, som det kan være verdt å undersøke. Det er stor forskjell på hvilken dekning forsikringer har ved ID-tyveri, og hvilken bistand du kan få fra dem og gjennom rettshjelp i forsikringen, fra advokat.

 

Hva bør du gjøre når du oppdager ID-tyveri?

OBS!
Dersom du blir utsatt for økonomisk ID-tyveri er det viktig å følge opp dette umiddelbart. Du bør da varsle banker, sperre BankID og eksisterende kodebrikker.

Det er ikke uvanlig at ID-tyver oppretter nye konti i ditt navn som skjules fra kontooversikten din, og i andre banker enn du har vært kunde fra før. Det blir derfor ofte i en kort periode viktig å sperre alle konti som er registrert på deg, både i din eksisterende og andre banker, frem til du får ny kodebrikke og kan opprette ny BankID.

Man bør også så snart som mulig få sperret seg for kredittsjekk, slik at nye låneopptak i de fleste tilfeller blir avvist.

ID-tyveriet må også anmeldes til politiet så snart som mulig. Forsikringen bør også varsles, om enn ikke så raskt. Det er også et godt råd å oppsøk hjelp, gjerne advokat, for bistand med tvist.

Advokatkostnader – de fleste har forsikring som dekker bistand

Ofte er det helt nødvendig med bistand fra advokat for å ordne opp etter id-tyveri. De fleste har heldigvis forsikring som dekker advokatkostnader.

Det er ulike forsikringer som de fleste av oss har, som er til hjelp. Vi undersøker dette rutinemessig og sørger for at forsikring du har blir utløst og dekker kostnader:

Innboforsikring

Innboforsikringen dekker 80 % av advokatkostnaden opp til kravet det er tvist om, normalt opptil kr 100 000. Grunnegenandel på normalt kr 4 000 kommer i tillegg. Her er det verdt å merke seg at alle husstandsmedlemmene normalt er dekket. Typisk dekker dine foreldres innboforsikring også deg når du er hjemmeboende.

Fagforeningsmedlemskap

Som del av fagforeningsmedlemskap har mange forsikringer både av innbo som nevnt over, men også tilleggsforsikring. LO-medlemmer har en id-tyveriforsikring det er verdt å nevne, og som dekker utenrettslig med inntil kr 100 000 og inntil kr 1 mill. med rettslig behandling av krav.

Andre forsikringer

Id-tyveri rammer som nevnt mange personer hvert eneste år. Det er derfor etablert flere andre forsikringer som kan dekke advokatkostnader, og som vi undersøker for deg som ledd i vår bistand. Her kan nevnes forsikringer som likner de ovennevnte, men også spesialforsikringer via Bank Norwegian, Help, Codan og Tryg. En del selskaper har også etablert såkalte super- eller pluss-forsikringer med utvidet dekning. Dette er altså ikke en spesialforsikring, men en tilnærmet ordinær forsikring med utvidet dekning. Det er derfor en god del klienter som har slik tilleggsdekning.

Dette er ikke ment å være en fullstendig oversikt, men for å gjøre deg oppmerksom på at det normalt finnes i hvert fall én forsikring, og ikke sjelden flere forsikringer, som dekker advokatkostnader ved id-tyveri. Hva slags dekning du har for advokatkostnader avklarer vi i starten av oppdraget, slik at du vet hva du kan forholde deg til.

Hvordan blir sakene fulgt opp?

Normalt følger kredittinstitusjonene opp kravene/låneavtalene som er etablert, gjennom å fremme krav om at den som er utsatt for id-tyveri, betaler kravet.

I mange saker er det vår erfaring at kredittinstitusjonene gir den ID-tyveriutsatte noe tid på å områ seg og melde tilbake. I en del av sakene, typisk der offeret har en svært god forklaring og dokumentasjon, samt i saker med småkrav, avslutter kreditorene saken. Men også i saker hvor fornærmede har en god forklaring, følger kredittinstitusjonene opp saken, både utenrettslig og deretter med krav for retten.

E24 har undersøkt ID-tyverisaker for domstolene, og funnet 53 saker. De fant at bankene hadde fått medhold i krav om betaling overfor den ID-tyveriutsatte i 47 av sakene. I nesten 90 % av sakene ble altså den ID-tyveriutsatte dømt til å betale kredittinstitusjonen. Dette er en uformell undersøkelse, naturligvis, men viser at bankene i stor grad når fram med sine krav om betaling overfor den ID-tyveriutsatte.

I noen av sakene vinner den ID-tyveriutsatte fram, slik som i denne saken (E24) hvor vi bisto Ghozlo i sak mot Bank Norwegian.

Hva er kravene for retten og hvordan blir sakene behandlet av retten i praksis?

Ofte er den prinsipale påstanden fra kredittinstiutsjonen (for retten) at den fornærmede har utført låneopptak selv. Bakgrunnen for det er i mange tilfeller at misbrukeren har benyttet BankID med tilhørende passord. I og med at man som bankkunde har forpliktet seg til å oppbevare kodebrikken trygt og ikke røpe kode eller passord for noen andre, innebærer jo denne bruken at det må være en selv som har utført transaksjonen(e).

I og med at klient har vært utsatt for ID-tyveri, vil det imidlertid i en del tilfeller være mulig å bevise at det ikke kan være vedkommende selv som har foretatt eksempelvis låneopptaket. I saken det er lenket til over, fremgår det f.eks. at den ID-tyveriutsatte var på et fly til Iran da ID-tyveriet/låneopptaket fant sted.

Det kan for eksempel også være mulig å føre bevis for at man var på ferie med/sammen med en annen person da misbruket skjedde, på jobb, at det finnes en annen mistenkt/siktet/dømt, foto eller andre bevis for gjerningspersonen.

Dersom man kan bevise at det ikke er en selv som har gjort dette, foreligger det ikke et kontraktsmessig forhold, og er dermed et tilfelle av falsk.

GODT Å VITE!
Falsk er en såkalt «sterk» ugyldighetsgrunn, som medfører at det ikke foreligger en kontraktsmessig/avtalemessig binding, selv om den andre parten var i god tro med hensyn til ugyldigheten.

Dette betyr at den id-tyveriutsatte blir frifunnet for krav om betaling basert på kontraktsmessig binding, dvs. låneavtalen.

Subsidiært, altså for det tilfelle at retten ikke gir dem medhold i at det foreligger en bindende låneavtale, anføres ofte fra bankene at den ID-tyveriutsatte må ha opptrådt uaktsomt. Begrunnelsen for anførselen om uaktsomhet, er at siden BankID og personlig kode og/eller passord er blitt benyttet, må den ID-tyveriutsatte ha slurvet med sikkerheten eller på annen måte vært uaktsom, slik at andre har kunnet gjøre som for eksempel låneopptak.

Se eksempelvis denne artikkelen om avgjørelsen fra 09.11.19 (E24), hvor en mann ble dømt til å betale banken selv om de som faktisk gjorde det, var blitt straffedømt to år tidligere, og dermed var godt kjent. Logikken er her at uaktsomhet hos den ID-tyveriutsatte har gjort låneinngåelsen mulig, og derved påført banken et tap. Sagt på en annen måte har banken fått et tap pga. kundens uaktsomhet, og påberoper seg det som grunnlag for kravet om erstatning. Det gjelder en generell regel om ansvar for uaktsomhet i Norge. Den vil da kunne føre til domfellelse for den id-tyveri-utsatte, selv der det er bevist at det er noen andre som har utført låneopptaket og tatt pengene, fordi kunden har vært uaktsom.

Et viktig rettslig spørsmål for retten, er her hvem som i realiteten har bevisbyrden for uaktsomhet. Som i andre tilfeller er det den som fremmer krav, som har bevisbyrden. Bankene kan imidlertid normalt uten vanskeligheter, dokumentere at det er den ID-tyveri-utsattes BankID og kode/passord som er blitt benyttet. Bankene anfører normalt/ofte at den bruken i seg selv er tilstrekkelig som bevis på uaktsomhet.

Den ID-tyveri-utsatte anfører for egen del at hen ikke har vært uaktsom, og at hen ikke har noen anelse om hvordan misbruket har vært mulig. Det er et faktum at ID-tyver kan klare å få til et misbruk uten at det foreligger uaktsomhet hos den ID-tyveri-utsatte. Passord kan f.eks. tilegnes gjennom skjult overvåking, bruk av key-logger (program som registrerer tastetrykk) og mange andre måter.

Kodebrikker kan erstattes med en lik kodebrikke for å utsette oppdagelse av utskifting. Personnummer er ikke nødvendigvis vanskelig å få tak i for en kollega, bekjent, og lønnsdokumentasjon kan forfalskes. Oppsummert kan altså den ID-tyveri-utsatte ha opptrådt aktsomt, og likevel ha blitt utsatt for slikt misbruk.

Er det banken eller den id-tyveri-utsatte som i slike tilfeller skal bevise uaktsomhet/aktsom opptreden?

Svaret er at rettspraksis har vært varierende. Undertegnede er av den oppfatning at det er banken/låneinstitusjon som må påvise uaktsomhet, selv om det påvises bruk av BankID. Unntak kan være når det foreligger en forklaring fra fornærmede som ikke er troverdig. Da legger retten lettere til grunn uaktsomhet der for eksempel BankID har vært benyttet til låneopptak, hvis det ikke foreligger en annen troverdig eller sannsynlig forklaring. Som fornærmet vil det etter dette i praksis være nødvendig, og i hvert fall nyttig med en troverdig forklaring på egen opptreden/handlinger, samt eventuelt på hvordan misbruket har kunnet skje. Imidlertid er det så godt som umulig å bevise at man ikke har opptrådt på en eller annen måte, i dette tilfellet uaktsomt, og det bør få betydning for hvem som skal ende opp med bevisbyrden. På den annen side kan det være svært vanskelig for banken å bevise at en kunde har opptrådt uaktsomt på annen måte enn gjennom å bevise at BankID har vært benyttet, noe som også bør få betydning.

Bankenes sikkerhet

Det er imidlertid avgjørende at bankene selv følger reglene for BankId. En registrerer at DNB nå i etterkant av Ghozlo-saken legger om rutinene og styrker sikkerheten ved bestilling av kodebrikker.

Veien videre

Allerede i 2017 hadde regjeringen et forslag til ny finansavtalelov på høring, som styrket den ID-tyveri-utsattes rettigheter. Etter at høringsfristen gikk ut, er det nå gått flere år uten at det er fremmet forslag for Stortinget. Noe av bakgrunnen for endringsbehovet, er at det nå er ganske ordinært at det går an å foreta låneopptak via nettet, noe som ikke var tilfellet da nåværende lov ble utarbeidet.

Det er å håpe at regjeringen nå ferdigstiller arbeidet med finansavtaleloven. Lovforslaget bør være basert både på forholdene slik de er per i dag og antas å bli i (nær) fremtid, og med en velfundert og balansert løsning for risikoen mellom kredittinstitusjonene og kundene. Dette for å sikre kundene mot id-tyveri på en bedre måte enn i dag, og samtidig unngå å hindre en videre teknologisk utvikling av samfunnet.

Søk bistand, og følg opp id-tyveri, raskt

Vi har erfaring innen id-tyveri, både i og utenfor rettsapparatet. Vi bistår deg gjerne med både avklaring, rådgivning og gjennomføring av ulike tiltak, samt øvrig bistand, tilpasset ditt tilfelle.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i rettighetssaker

Vår rettighetsavdeling kan bistå deg og din virksomhet innen det meste som er tilknyttet immaterielle verdier. Har du en problemstillinger innen for eksempel kontrakter, varemerke, design, foretaksnavn, markedsføringsloven eller GDPR - ta kontakt med oss!

Snakk med oss

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Snakk med oss

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.