SSA-S: Smidigavtalen for utviklingsprosjekter i offentlig sektor

Står du overfor et utviklingsprosjekt der kravene ikke er hugget i stein – og hvor løsningen skal vokse frem gjennom tett samarbeid med leverandøren? Da er det SSA-S, også kalt smidigavtalen, som gjelder.
Denne statlige standardavtalen legger til rette for fleksibel, trinnvis utvikling og justering underveis – i tråd med smidig metodikk som Scrum eller Kanban.
Hva er SSA-S?
SSA-S er statens standardavtale for smidige utviklingsprosjekter.
Den brukes når det offentlige bestiller løsninger – som programvare eller digitale systemer – der behovet er kjent, men den tekniske løsningen skal formes og videreutvikles gjennom tett samarbeid.
I motsetning til tradisjonelle utviklingsavtaler, legger SSA-S opp til:
- Tett samarbeid mellom kunde og leverandør
- Kontinuerlig spesifisering av krav
- Leveranser i mindre biter (inkrementer)
- Beslutninger og prioriteringer underveis
SSA-S ble utviklet nettopp for å håndtere kompleksitet og endringer – typisk i systemutviklingsprosjekter hvor fullstendig kravspesifikasjon ikke er mulig på forhånd.
Når bør du bruke SSA-S?
SSA-S egner seg når:
- Du vet hvilket behov som skal løses, men ikke hvordan det skal løses
- Prosjektet krever samarbeid og dialog
- Det er sannsynlig med endringer og justeringer underveis
- Du vil utvikle i korte iterasjoner med del-leveranser og løpende testing
Eksempler:
- Utvikling av nytt saksbehandlingssystem
- Modernisering av eksisterende IT-løsning med ny arkitektur
- Nye integrasjoner mellom systemer som krever tilpasning og prøving
Dersom kravene derimot er klart definerte og faste, bør du heller vurdere SSA-T eller SSA-D.
Trenger du hjelp med SSA-S?
Send oss en henvendelse under så tar vi kontakt:
💡Visste du at?
SSA-S er den eneste SSA-avtalen som er spesifikt laget for prosjekter som følger smidig utviklingsmetodikk – og legger vekt på samhandling over dokumentasjon.
Slik fungerer smidigavtalen i praksis
SSA-S bygger på prinsippene fra smidig utvikling:
- Korte utviklingssykluser (sprint/delleveranser)
- Tett kundeinvolvering og fortløpende avklaringer
- Læring og justering underveis
Avtalen deles i tre faser:
- Forberedelsesfasen:
Her konkretiserer partene behov, mål og omfang. En overordnet leveranseplan utformes – men detaljer spesifiseres fortløpende. - Gjennomføringsfasen:
Selve utviklingen skjer i iterasjoner. Partene samarbeider om prioritering og testing av leveranser. Det er forventet at kunden er aktiv og tilgjengelig. - Avslutningsfasen:
Når produktet oppfyller målene, formelt godkjennes og overleveres det. Vedlikeholds- og videreutviklingsbehov kan deretter håndteres gjennom SSA-V eller SSA-B.
Roller og ansvar i SSA-S
SSA-S forutsetter høy grad av involvering fra begge parter. Hver part skal ha en dedikert prosjektleder med beslutningsmyndighet.
Kundens rolle:
- Premissgiver og prioriterer utviklingen
- Godkjenner og tester delleveranser
- Tilgjengelig for dialog og avklaringer
Leverandørens rolle:
- Ansvarlig for utvikling etter de prioriteringene som settes
- Leverer fungerende programvare forløpende
- Dokumenterer, rapporterer og justerer i samarbeid med kunden
Viktige bilag i SSA-S
SSA-S inneholder flere bilag som må fylles ut, blant annet:
- Bilag 1: Kundens behov og mål
- Bilag 2: Prosess og metodikk (ofte Scrum eller lignende)
- Bilag 3: Overordnet leveranseplan
- Bilag 4: Plan for samarbeid, styring og kommunikasjon
- Bilag 5: Prismodell og økonomiske betingelser
- Bilag 6: Godkjenning og test
- Bilag 7: Endringer og avvik
- Bilag 8: Lisensbetingelser og immaterielle rettigheter
Alle bilag må være gjennomarbeidet – og oppdateres løpende gjennom prosjektet.
💡Visste du at?
Leveranseplanen i SSA-S bør oppdateres etter hver sprint eller delleveranse – det er en integrert del av smidig metodikk og ikke et statisk dokument.
Prismodell i SSA-S
SSA-S bruker vanligvis en løpende prismodell, der leverandøren får betalt for faktisk medgått tid – enten:
- som timespris, eller
- som målpris med tak
Fordelene:
- Gir fleksibilitet til å endre underveis
- Egner seg når du ikke vet nøyaktig hvor mye arbeid som kreves
Ulempen:
- Krever god styring, rapportering og budsjettdisiplin
Risiko og kontroll – hvordan balanseres det?
Et vanlig spørsmål er: Gir SSA-S for mye frihet til leverandøren?
Svaret: Nei, men avtalen krever aktiv involvering fra kunden.
Risiko reduseres gjennom:
- Tydelig prosjektorganisering
- Hyppige leveranser og godkjenning
- Løpende rapportering og avvikslogg
Hvis kunden ikke følger opp eller deltar, risikerer man å miste kontroll – og ende opp med noe annet enn forventet.
Derfor er riktig bemanning og beslutningsdyktighet kritisk for SSA-S-prosjekter.
Slik går du frem med SSA-S
- Definer målene – ikke kravene
- Velg leverandør med smidig erfaring
- Bruk bilagene aktivt og riktig
- Ha beslutningsdyktige personer tilgjengelig
- Sørg for juridisk kvalitetssikring
Jo tidligere du tar kontakt, desto større mulighet har vi for å hjelpe deg.
Ofte stilte spørsmål om SSA-S
Hva brukes SSA-S til?
SSA-S brukes til utviklingsprosjekter der løsningen formes underveis i samarbeid mellom kunde og leverandør. Typisk ved smidig utvikling som Scrum.
Hva er forskjellen på SSA-S og SSA-T?
SSA-T brukes når kravene er fastlagt på forhånd. SSA-S brukes når utviklingen skjer trinnvis og kravene spesifiseres underveis.
Hvordan styres budsjettet i SSA-S?
SSA-S bruker løpende vederlag basert på medgått tid. Budsjettkontroll oppnås gjennom hyppig rapportering og styringsmekanismer i bilagene.
Hvordan påvirker SSA-S hverdagen til prosjektteamet?
Prosjektleder hos kunden må være tett på og tilgjengelig. Teamet må jobbe iterativt, prioritere hyppig og håndtere endringer raskt.