Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Markedsføringsloven § 25 – god forretningsskikk

Denne artikkelen vil ta for seg vernet markedsføringsloven § 25 gir mot illojale handlinger fra andre næringsdrivende.

Markedsføringsloven § 25 – god forretningsskikkI denne artikkelen gir vi deg svar på:

Bestemmelsen viderefører generalklausulen i næringsforhold i den gamle mfl. av 1972 § 1 første ledd første alternativ. Bestemmelsen stiller krav til lojalitet blant næringsdrivende, og setter grenser for hvilke handlinger næringsdrivende kan gjøre ovenfor andre næringsdrivende. Bestemmelsen er samtidig kjernen i det markedsføringsrettslige etterlikningsvernet sammen med mfl. § 30.

Hvem omfattes av markedsføringsloven § 25?

Ordlyden i bestemmelsen slår fast at det i «næringsvirksomhet» ikke må foretas handlinger som strider med god forretningsskikk «næringsdrivende imellom».

I forarbeidene til markedsføringsloven fra 1972 fremheves det at næringsvirksomhet er «virksomhet som drives vedvarende». Det er imidlertid ikke noe krav om at virksomheten er profittbasert.  Dette innebærer at også organisasjoner som driver non-profitt vil kunne omfattes av bestemmelsen.

Formuleringen «næringsdrivende imellom» forutsetter samtidig at det er minst to næringsdrivende involvert og at handlingen gjelder konkurransehandlinger mellom disse. Formuleringen innebærer samtidig at markedsføringsloven § 25 ikke vil kunne anvendes i arbeidsrettslig og avtalerettslige forhold mellom en næringsdrivende og ansatte. De ansatte regnes ikke som næringsdrivende.

Det skal imidlertid bemerkes at grensen mellom alminnelige lojalitetsprinsipper i arbeidsforhold og lojalitetsplikter etter generalklausulen ikke alltid er skarp. Høyesterettspraksis har vist at markedsføringsloven § 25 vil kunne anvendes i tilfeller hvor ansatte planlegger og starter konkurrerende virksomhet under arbeidsforholdet eller i oppsigelsestiden, se her for eksempel Rt. 1990 s. 607.

Hva er god forretningsskikk?

Det sentrale i markedsføringsloven § 25 er hva som utgjør god forretningsskikk. God forretningsskikk-vilkåret er en utpreget rettslig standard. Dette vil si at regelen gir anvisning på en mer skjønnsmessig bedømmelse, og med det sørger for at endringer i samfunnsutviklingen og næringslivet fanges opp gjennom den konkrete utøvelsen av skjønnet. Ved at god forretningsskikk-regelen er utformet på en slik måte, slipper man å innføre nye lovbestemmelser for å holde tritt med utviklingen i samfunnet.

Hvorvidt det foreligger brudd på god forretningsskikk-regelen vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Oppfatningen i næringslivet vil kunne være en bidragsyter ved den konkrete skjønnsutøvelsen.
Her er særlig praksis fra Næringslivets Konkurranseutvalg relevant, men også International Chamber of Commerce (ICC) sin kodeks for reklame og markedskommunikasjon vil kunne gi veiledning.

Det bemerkes imidlertid at den rettsoppfatning som eksisterer i næringslivet om hva som er tillatte konkurranse-handlinger og ikke, ikke vil være bindende for domstolen. Domstolen må selv foreta sin egen konkrete vurdering i den enkelte sak.

Høyesterett har i en helt sentral dom vedrørende markedsføringsloven (Iskremdommen Rt. 1998 s. 1315) uttalt om markedsføringsloven § 25 at:

«[G]od forretningsskikk verner i likhet med de aktuelle spesialbestemmelsene om lojaliteten i næringslivet, og henviser til en alminnelig lojalitetsvurdering. Ved denne vurderingen kan både forhold av subjektiv karakter og de objektive kriteriene i saken være relevante».

I henhold til rettspraksis vil spørsmålet om god forretningsskikk er oppfylt, være en konkret vurdering av om handlingene er i strid med lojalitetsplikten mellom næringsdrivende. I juridisk teori fremheves det at det i den konkrete vurderingen vil være viktig å se til rettspraksis og liknende typetilfeller for veiledning.

Hvilke typer konflikter kan god forretningsskikk-standarden anvendes?

De mest aktuelle konflikttypene hvor markedsføringsloven § 25 kan anvendes er:

  • Etterlikning av produkter og andre frembringelser
  • Etablering av konkurrerende virksomhet
  • Negativ omtale av konkurrenter

Etterlikning av produkter og andre frembringelser

Markedsføringsloven § 30 regulerer andres rettsstridige kopiering av produkt og andre frembringelser.

Utgangspunktet er at det ikke er rom for å anvende markedsføringsloven § 25 ved siden av § 30, dersom etterlikningshandlingen må anses uttømmende regulert i sistnevnte bestemmelse.

Imidlertid har Høyesterett i Iskremdommen slått fast at § 25 kan anvendes ved siden av § 30, det uttales at «[generalklausulen] kan anvendes uavhengig av om tilfellet saklig sett også reguleres av en spesialbestemmelse«.
Det presiseres imidlertid av Høyesterett at «vurderingstemaet vil primært være om det foreligger elementer i saken som ikke fanges opp av vedkommende spesialbestemmelse. I denne sammenheng er det et sentralt moment i hvilken utstrekning spesialbestemmelsen kan anses uttømmende å regulere den aktuelle situasjonen […]«.

Avgjørelsen gir grunnlag for å si at i de tilfeller markedsføringslovens § 25 skal anvendes i tillegg til eller som alternativ til spesialbestemmelsen i markedsføringsloven § 30, så må det foreligge elementer i saken utover selve etterlikningen, altså forhold utover det som er direkte regulert av spesialbestemmelsen.

I rettspraksis og praksis fra Næringslivets Konkurranseutvalg er flere situasjoner fremhevet som eksempler på hvor § 25 kan anvendes i tillegg til § 30.

Praksis fremhever;

  • for det første tilfeller hvor etterlikningen har skjedd i kjølevannet av en tidligere forbindelse mellom partene, for eksempel etter et tidligere ansettelses- eller representasjons/samarbeidsforhold, et kunde- eller leverandørforhold, eller etter mislykkede kontraktsforhandlinger.
  • For det andre vil tilfeller hvor det er tale om bevisst og/eller systematisk etterlikning kunne rammes av markedsføringsloven § 25.  For det tredje nevnes også situasjonen hvor den påståtte rettsstridige etterlikning er særlig påfallende eller nærgående, eller hvor man ikke har gjort tilstrekkelig til å overholde variasjonsplikten.

I de tilfeller vilkårene i spesialbestemmelsen ikke er oppfylt vil markedsføringsloven § 25 kunne anvendes alene. Størst betydning har dette i de tilfeller hvor det ikke eksisterer forvekslingsfare mellom originalproduktet og kopien. Også i tilfeller hvor den påståtte krenkende frembringelse mangler særpreg/originalitet, har praksis fra NKU vist at markedsføringsloven § 25 kan anvendes. Det bemerkes imidlertid at det alltid vil være en konkret vurdering.

Etablering av konkurrerende virksomhet

Høyesterett har i Rt. 1990 s. 607 slått fast at markedsføringsloven § 25 kan anvendes på tilfeller hvor en ansatt etablerer konkurrerende virksomhet.

Høyesterett uttaler:

«Slik jeg ser det, må markedsføringslovens § 1 [nå § 25] kunne anvendes på arbeidstakere som tar sikte på å slutte i en bedrift for å begynne egen virksomhet, når de som her, i ansettelsestiden etablerer næringsvirksomhet som foretar konkurransehandlinger.»

Det skal imidlertid bemerkes at en ansatt under ansettelsesperioden og i oppsigelsestiden vil ha en lojalitetsplikt til sin arbeidsgiver som også vil kunne ramme etablering av konkurrerende virksomhet. Markedsføringsloven vil ikke gå utover dette vernet.

Etter oppsigelsestiden vil det være en konkret vurdering om markedsføringsloven § 25 er overtrådt.
Dette illustrerer RG. 1999 s. 427, hvor alle ansatte i et konsulentfirma i databransjen, pga. uro i firmaet, sa opp sine stillinger. Kort tid etter utløpet av oppsigelsesfristen stiftet daglig leder (som eide halvparten av aksjene) sammen med to av de tidligere ansatte et nytt selskap som tilbød likeartede tjenester til i det alt vesentlige samme kunder. Domstolen foretok en konkret vurdering og kom til at lojalitetsplikten i arbeidsforholdet og markedsføringsloven § 1 (nåværende § 25) ikke var ansett overtrådt.

Negativ omtale av konkurrenter

Negativ omtale av næringsdrivende vil kunne medføre stor skade for den som blir rammet. Gjennom god forretningsskikk-standarden settes det grenser for omtalen av konkurrenter.

I vurderingen vil to sentrale hensyn stå mot hverandre. Den kommersielle ytringsfriheten kontra vernet mot illojale handlinger.

Det er klart at feilaktig, ufullstendig eller usann/villedende omtale av konkurrenter ikke aksepteres. Når det gjelder omtale av faktiske forhold hos konkurrenten så vil det være en konkret avveining av de to ovennevnte hensyn i den enkelte sak.

Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale knyttet til din bedrifts vern etter markedsføringsloven.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i rettighetssaker

Vår rettighetsavdeling kan bistå deg og din virksomhet innen det meste som er tilknyttet immaterielle verdier. Har du en problemstillinger innen for eksempel kontrakter, varemerke, design, foretaksnavn, markedsføringsloven eller GDPR - ta kontakt med oss!

Snakk med oss

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Snakk med oss

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.