Varemerkeloven § 2

En mann i dress står i toppen av en rulletrapp. Foto

Varemerkelovens § 2 er en sentral bestemmelse i loven.


Den angir lovens grunnleggende krav til hva som kan utgjøre et varemerke.

Bestemmelsen lyder slik

«Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, for eksempel ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje.»

Det kan ikke oppnås varemerkerett til tegn som utelukkende består av en form som følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller tilfører varen en betydelig verdi.»

Hvilke tegn kan utgjøre varemerker?

Det følger av dette at alle mulige tegn kan utgjøre varemerker.

Eksempler på tegn som kan være varemerker:

  • Enkle ord
  • Kreative slagord
  • Logoer
  • Bilder
  • Bokstaver
  • Tall
  • Tegninger
  • Tredimensjonale produktavbildninger
  • Farger
  • Lyder

Listen er ikke uttømmende.

Loven åpner således opp for at man kan registrere produktemballasjer som 3D merker.

Det finnes tusenvis av 3D merker registrert hos Patentstyret. Produktenes form, farger, tegn skaper samlet kommersiell identitet, og det er derfor viktig for produsentene å beskytte produktene i den form de omsettes; formen forbrukerne møter i handelen.

Vilkår

Et ufravikelig vilkår er at alle tegnene må ha evnen til å skille virksomhetens varer og tjenester fra andre. I dette ligger det grunnleggende kravet i varemerkeretten om at merket må ha særpreg, distinktivitet, evnen til å fortelle kjøperen hvem produktene avskriver seg fra, evnen til å fungere som en garanti for produktenes kvalitet.

Tegn som bare sier noe om produktets egenskaper, formål, produksjon, eller som andre allerede bruker som generiske begrep kan ikke være varemerker; i alle fall ikke uten forutgående tung innarbeidelse.

Rene produktbilder uten andre særpregede kjennetegn slik som tomme flaskeformer registreres etter praksis når de er innarbeidede eller når de skiller seg vesentlig fra emballasjene og produktene man ellers benytter i det aktuelle markedet.

Et eksempel på en slik flaske er Coca Colas som er registrert hos Patentstyret uten «Coca cola» navnet.

Et annet eksempel er Nidars Smash snacks, hvor produktformen som sådan er registrert som varemerke.

Unntaksregel

Varemerkeloven §2 andre ledd er en unntaksregel. Det angis at man ikke kan oppnå en enerett til et tegn som består av varens form eller en funksjon eller noe som gir produktet en stor verdi. Formålet med dette er å avgrense varemerkeretten fra design- og patentretten. En designrett gir vern til produktets utseende mens et patent gir vern til en teknisk løsning. Begge er tidsbegrensede eneretter mens varemerkeretten kan forlenges i uendelig tid. Man kan derfor ikke oppnå en varemerkerettslig enerett til et produkts utseende eller til en teknisk vinning som produktet representerer.

Man kan med andre ord ikke få en enerett i Norge til et bilde av formen av et produkt, eller til emballasjen, eller et bilde av en funksjon ved produktet, med mindre bildet inneholder andre adskillende elementer eller er innarbeidet.

Det foreligger et såkalt friholdelsesbehov (det tyskerne kaller einstweilige verfügung), og særlig mer for former og tekniske løsninger som næringsdrivende ikke kan monopolisere gjennom en varemerkerett.

Har du spørsmål knyttet til varemerker eller varemerkeloven?

Sitat hedda

Vi bistår klienter over hele landet.

Espen Juul Haugan

Vi bistår deg i rettighetssaker

Vår rettighetsavdeling kan bistå deg og din virksomhet innen det meste som er tilknyttet immaterielle verdier. Har du en problemstillinger innen for eksempel kontrakter, varemerke, design, foretaksnavn, markedsføringsloven eller GDPR - ta kontakt med oss!
Våre advokater