Avgangsvederlag i agenturforhold

Avgangsvederlag og beregning av vederlaget er svært ofte kjerne til konflikt. Ofte skyldes dette at hovedmannen ikke har vært kjent med at det gjelder slike regler eller har tenkt at reglene ikke gjelder for den type avtale som benyttes. 

I noen tilfeller kan også agenturlovens preseptoriske bestemmelser bli ansett å gjelde analogisk for avtaler med sterke likhetstrekk med de avtaler som agenturloven er ment å regulere. Dette kan være dramatisk dersom hovedmannen ikke har tatt høyde for slik risiko.  

Det er svært viktig at produsenter er kjent med lovverket i de land man skal distribuere, da ulike land kan ha ulike regler og tolkningspraksis. I utarbeidelse av distribusjonsstrategi bør det derfor inngå en vurdering av rettsstillingen for de ulike avtaletyper i de land man ønsker å distribuere.  

Reglene om agentur har sitt opphav i EU-direktiv 86/653 av 18.12.86 om samordning av medlemsstatenes lovgivning om selvstendige handelsagenter. I artikkel 17 i direktivet gis det anvisning til statene om å lage en av to kompensasjonsordninger for selvstendige handelsagenter. Enten regler om avgangsvederlag eller erstatning for agentens tap ved at avtalen sies opp. Både den danske, svenske og norske lovgivningen bygger på den første kompensasjonsordningen, med avgangsvederlag. 

Bestemmelsen om avgangsvederlag står i agenturloven: 

«§ 28. Avgangsvederlag. 

Avgangsvederlag etter første eller annet ledd skal ikke overstige et beløp som tilsvarer ett års vederlag. Dette beløpet beregnes på grunnlag av handelsagentens gjennomsnittlige vederlag de seneste fem årene. Har avtalen vart kortere enn fem år, beregnes det på grunnlag av det gjennomsnittlige vederlaget i perioden. 

Bestemmelsene i denne paragrafen kan ikke fravikes til skade for handelsagenten før agenturavtalen er opphørt.» 

Vilkårene for i det hele tatt å ha krav på avgangsvederlag er ut ifra ovennevnte: 

• at agenten har tilført nye kunder og/eller øket omsetningen for bestående kunder, og at hovedmannen fortsatt vil få fordeler av det, og 
• at avgangsvederlag er rimelig på bakgrunn av samtlige omstendigheter, blant annet agentens tap av provisjon ved avtaler etter 1. 

Det er satt et tak på avgangsvederlaget på tilsvarende ett års provisjon, som beregnes ut ifra et gjennomsnitt av de siste 5 års provisjon. Dette er altså taket på et krav om avgangsvederlag, og ikke en beregning av selve avgangsvederlaget. 

Det fremgår ikke eksplisitt av bestemmelsen, men vilkårene over, (1 og 2), er også beregningskriteriene for størrelse på avgangsvederlaget. Direktivet har adoptert praksis fra tysk rett, som dermed er av betydning også for dagens praktisering av bestemmelsen, også etter norsk rett. I Høyesteretts avgjørelse Rt-1999-569 gjennomgås rettskildegrunnlaget og beregningsmåten. Jeg hitsetter følgende sitat fra førstvoterende i den enstemmige dommen (s. 576): 

«Avgjørelsen skal i prinsippet baseres på forholdene ved kontraktsforholdets opphør. Med sikte på vurderingen av om hovedmannen fortsatt vil få vesentlige fordeler, er det i forarbeidene pekt på at det vil være en presumsjon for at de nye kundene vil fortsette forbindelsene med hovedmannen, eller at den økte omsetning med de gamle kundene vil fortsette, jf side 67-68 i vedlegg 1 til proposisjonen. 

I tysk rett har man i praksis bygget på en beregningsmodell hvor man først klarlegger nye kunder tilført av agenten, og hvor mye forretningene er øket med den bestående kundekrets, og dernest beregner provisjon av dette for de siste 12 måneder av agenturforholdet. Det foretas så en vurdering av sannsynlig fremtidig varighet av opparbeidet goodwill. Dernest anslås det såkalte migrasjonstallet, kunder man mister av naturlige årsaker. Endelig neddiskonteres beløpene til nåverdi.… 

Jeg mener at denne beregningsmodellen vil kunne være veiledende også ved anvendelsen av reglene i norsk rett… I de norske forarbeidene er tysk rett trukket frem, og det er uttalt at i den utstrekning de alminnelige norske rettskildene eller EF-domstolens praksis ikke gir veiledning, vil særlig tysk rett være av interesse, jf side 69 i vedlegg 1 til proposisjonen. 

I EU-kommisjonens rapport er opplyst at det i tysk rett i praksis sjelden skjer noen justering av rimelighetsgrunner i det beløp man kommer frem til ved den beregningsmodell som jeg har gjort rede for. Det pekes likevel på flere faktorer som – slik jeg oppfatter det – gir grunnlag for rimelighetsjusteringer.» 

Ut ifra ovennevnte kan følgende beregningsmodell utledes i hovedtrekk:

1. Klarlegge nye kunder og økt salg på eksisterende, pga agentens innsats 
2. Beregning av provisjon for omsetning under 1. siste 12 måneder 
3. Vurdering av sannsynlig varighet av opparbeidet goodwill 
4. Anslag for migrasjonstall/frafallsgraden 
5. Neddiskontering av beløpene til nåverdi (rentefradrag for årlige, fremtidige beløp) 
6. Rimelighetsvurdering 

Avsjekke at avgangsvederlaget ikke overstiger «taket» på ett års vederlag, jfr § 28, 3. ledd.  

Forklaring til punktene:

Det viktigste man kan gjøre, er å sette seg inn agenturlovens regelverk i forkant, slik at konsekvenser av avslutning av agentforholdet er noenlunde avklart allerede ved avtaleinngåelsen.  

Før avtaleinngåelse er det også hensiktsmessig at hovedmannen utarbeider dokumentasjon over hvilke kunder hovedmannen har og omsetningen til disse kundene de siste 12 mnd. Agenturforhold kan være langvarige, og slik dokumentasjon gjør at man i ettertid slipper å rekonstruere hvilke kunder som evt er «nye kunder» og «bestående kundekrets».  

Dersom man vurderer avslutning, vil antakelig en mindre reforhandling av en agenturavtale være å foretrekke, fremfor oppsigelse og helt ny avtale, fordi en slik endring i utgangspunktet ikke utløser avgangsvederlag. 

Det er imidlertid slik at en del velger andre distribusjonsformer enn agentur, nettopp for å unngå avgangsvederlag. Det å tilpasse seg regelverket ved valg av strategi og senere ved avtaleinngåelsen, er etter vårt syn en forretningsmessig nødvendighet.  

Alternativer til agentur kan f.eks. være forhandleravtaler eller distribusjonsavtaler, og noen velger også franchise. Oppretting av egne avdelinger eller datterselskaper kommer gjerne i fasen etter at agenten har fått bearbeide markedet en stund. 

Codex Advokat kan bistå både med valg av distribusjonsstrategi, valg av avtaletype og utarbeidelse av avtaler. Vi bistår også ved tvister knyttet til agenturforhold og avgangsvederlag.