Dette får du vite om markedsføringsloven § 28:
- Hva slags bedriftshemmeligheter vernes?
- Bedriftshemmeligheter: 3 vilkår
- Knowhow og bedriftshemmeligheter
- Hvem omfattes av lovverket?
- Forbud mot rettsstridig utnyttelse
- Hva gjør våre advokater for deg?
Hva slags bedriftshemmeligheter vernes av markedsføringsloven § 28?
Ordlyden i bestemmelsen slår fast at det er «bedriftshemmelighet» som vernes. Hva som ligger i bedriftshemmeligheter konkretiseres ikke nærmere i lovteksten. I forarbeidene til loven, teori og praksis er imidlertid innholdet nærmere beskrevet.
|
ⓘ Markedsføringsloven er et komplekst lovverk. Rollen til våre advokater er å veilede deg gjennom lovverket, slik at du blir trygg på dine rettigheter og plikter. |
Bedriftshemmeligheter vil kunne omfatte både tekniske hemmeligheter (knyttet til bruk av maskiner, bruk av råstoff, oppskrifter til produkter o.l.), men også kommersielle hemmeligheter (budsjett, kundelister, statistikker, markedsføringsplaner o.l.). Det er imidlertid i noen tilfeller uklart hva som skal til for å kunne karakterisere informasjonen som bedriftshemmelighet. Det faktum at bedriften selv regner det som en bedriftshemmelighet, vil ikke være avgjørende.
- Les mer om: Markedsføringsloven
- Les mer om: Beskyttelse av knowhow og bedriftshemmeligheter
Bedriftshemmeligheter: 3 vilkår
I teori og rettspraksis har det blitt fremhevet tre grunnleggende vilkår som må være oppfylt for at det skal være tale om bedriftshemmeligheter.
|
ⓘ Slik hjelper våre advokater deg Vi bistår deg i alle spørsmål du måtte ha knyttet til bedriftshemmeligheter. |
Informasjonen må oppfylle kvalitative krav – må være tale om bedriftsspesifikk informasjon
Med dette menes at informasjonen må oppfylle visse krav som gjør den beskyttelsesverdig.
Som oftest knytter kravet seg til at det må være tale om informasjon/forhold som er forholdsvis nye og spesifikke for den aktuelle bedriften – altså bedriftsspesifikk informasjon. Det må her trekkes en grense mot informasjon/forhold som anses som allmenn viten.
Fra rettspraksis har man eksempel på hvor vilkåret til kvalitative krav ikke er oppfylt. I LB-2013-020938 ble løsningen med berøringsskjerm for valg av produkter i vareautomat ikke ansett som bedriftsspesifikk viten, fordi eksponeringen av løsningen i butikker hadde gjort den allmenn kjent.
Informasjonen må være av betydning for konkurranseevnen til bedriften
I dette vilkåret ligger det et krav om at det har en verdi for bedriftens konkurranseevne at informasjonen hemmeligholdes.
Også dette vilkåret trekker et skille mot det som er allmenn kjent. Er informasjonen allmenn kjent vil det ikke ha en verdi for bedriftens konkurranseevne at informasjonen hemmeligholdes. Er derimot informasjonen ikke allmenn kjent og avgjørende for bedriftens konkurranseevne, vil vilkåret være oppfylt.
Bedriften må ha utvist en viss aktivitet for å beskytte hemmeligheten
Gjennom dette vilkåret får bedriften (herunder særlig ledelsen) en aktivitetsplikt. Det vil altså si at der det er tale om informasjon som regnes som bedriftshemmeligheter, må bedriften aktivt forsøke å beskytte denne informasjon.
Slik aktivitet kan for eksempel være beskyttelse gjennom:
- Taushetspliktklausuler i avtaler.
- Stempling av dokumenter.
- Kryptering.
- Adgangskontroll.
- Andre kontrollordninger ved bedriften.
Det bemerkes at det utfra rettspraksis neppe kan stilles som vilkår at informasjonen må krypteres jf. Rt. 2003 s. 825. Rettspraksis viser også at kravet til hemmelighold kan ligge implisitt i selve situasjonen som informasjonen inngår i jf. Rt. 2007 s. 1841.
Dersom bedriften ikke har iverksatt tiltak for å beskytte informasjonen, vil dette kunne tilsi at informasjonen ikke er av en så viktig art at den bør beskyttes av loven.
Av Gulating lagmannsretts avgjørelse i saken mellom Roxar/FlowSys følger det at også informasjon som er mer sammensatt vil kunne utgjøre bedriftshemmeligheter på tross av at de enkelte elementer i informasjonen ikke kvalifiserer som bedriftshemmeligheter. I saken la lagmannsretten til grunn at det må foretas en bredere og mer sammensatt vurdering av vilkåret bedriftshemmeligheter.
I saken kom lagmannsretten til at det aktuelle produkt var et resultat av «erfaringer fra prøving og feiling over år», som ble søkt hemmeligholdt dels ved hemmelighetsstempling og dels ved vidtrekkende taushetserklæringer fra medarbeiderne. Summen av denne viten ble av lagmannsretten ansett å utgjøre bedriftshemmeligheter i lovens forstand.
Er det en forskjell på knowhow og bedriftshemmeligheter?
I teorien er det trukket et skille mellom knowhow og bedriftshemmeligheter. Det menes der at informasjon som utgjør det som regnes som «knowhow» i bedrifter i utgangspunktet ikke er beskyttet av markedsføringsloven § 28.
Vi mener at å trekke et slikt skille mellom begrepene knowhow og bedriftshemmeligheter blir kunstig og til dels feilaktig. Det er ikke tvilsomt at knowhow vil kunne være en bedriftshemmelighet som er beskyttet av mfl. § 28.
I Rt. 1964 s. 238 defineres «Knowhow» slik:
«Med «know how» forståes vanligvis den samling av tekniske detaljer, kunnskaper og erfaringer som samlet kan være avgjørende for en bedrifts konkurranseevne, men som hver for seg kan synes ubetydelige. Begrepet dekker således hovedsakelig området mellom bedriftshemmeligheter og almen teknisk viten. Det kan også overlappe disse områdene og særlig da det siste. Inneholder «know how» en bedriftshemmelighet må den behandles som sådan, men ellers ikke. – Selv om «know how» ikke omfatter en bedriftshemmelighet vil den sum av viten og erfaring som den representerer og som ofte ligger bak en sammensetning, metode eller prosess som regel være så verdifull for en bedrift at den naturlig vil forsøke å bevare disse opplysningene for seg selv.»
Det avgjørende for om knowhow har vern etter markedsføringsloven § 28 vil i realiteten være hva knowhow-en omfatter, som også det siterte fra Høyesterett illustrerer.Har knowhow-en preg av å være allmenn teknisk viten, vil det ikke ha vern etter markedsføringsloven, men er det derimot spesifikk teknisk informasjon som er viktig for bedriftens konkurranseevne så vil det kunne ha vern. Det må foretas en konkret vurdering.
Vi anbefaler at bedriften i kontrakter nærmere spesifiserer/eksemplifiserer hva bedriften mener skal anses som bedriftshemmeligheter, slik at dette konkret beskyttes.
|
ⓘ Slik hjelper våre advokater deg Sammen med deg oppretter vi en kontrakt som spesifiserer hva som skal anses som bedriftshemmeligheter i deres situasjon. |
Hvem omfattes av markedsføringsloven § 28?
Bestemmelsen omfatter «den som har fått kunnskap om eller rådighet over en bedriftshemmelighet i anledning av tjeneste-, tillitsvervs- eller forretningsforhold […]».
I prinsippet innebærer dette at alle som via sitt forhold til bedriften har fått informasjon om bedriftshemmeligheter, rammes av bestemmelsen. Ved at bestemmelsen også omfatter forretningsforhold, vil utenforstående som via forhandlinger med bedriften får kunnskap om bedriftshemmeligheter omfattes.
Det skal bemerkes at så lenge det er forholdet til bedriften som er årsaken til at man har fått kunnskap om bedriftshemmelighetene, er det ikke avgjørende om vedkommende skulle ha hatt tilgang til informasjonen eller ikke.
Forbud mot rettsstridig utnyttelse i næringsvirksomhet
Kunnskap om bedriftshemmeligheter vil i all hovedsak oppnås på lovlig vis. Det markedsføringsloven § 28 setter forbud mot er senere rettsstridig utnyttelse av disse bedriftshemmelighetene.
I rettspraksis har det blitt fremhevet at man må foreta en konkret rettsstridsvurdering i den enkelte sak for å vurdere om utnyttelsen er rettsstridig.
Det å tilegne seg bedriftshemmeligheter eller å overlate informasjonen til andre, vil ikke rammes direkte av markedsføringslovens § 28. Slike handlinger vil imidlertid rammes av straffelovens §§ 207 og 208.
Imidlertid vil den som har oppnådd kunnskap om, eller rådighet over bedriftshemmeligheter gjennom at noen andre har brutt taushetsplikt eller handlet rettsstridig, rammes av markedsføringslovens § 28. Dette slås uttrykkelig fast i bestemmelsens andre ledd.
|
ⓘ Slik hjelper våre advokater deg Vi bistår deg gjennom hele den juridiske prosessen, slik at du får en bekymring mindre. |
Hva gjør våre advokater for deg?
