Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Dom: Varemerkekrenkelse og ulovlig etterligning av produkt

Varemerkeinngrep og ulovlig produktetterligning: Krav om stans av markedsføring og salg samt erstatning.

Kommentar fra Rettighetsadvokater.no: Produsent av kaffelikør fikk medhold i krav mot konkurrent om stans av salg og markedsføring som ble ansett å medføre varemerkeinngrep og ulovlig produktetterligning. Saksøker ble også tilkjent erstatning. Dommen ble anket til Frostating lagmannsrett som forkastet kjennelsen, jf LF-2009-117966.

INSTANS: Inderøy Tingrett – Dom.
DATO: 2009-11-02
DOKNR/PUBLISERT:TINDE-2009-83614
STIKKORD: Varemerkeloven § 1 og § 4, jf. § 6, markedsføringsloven § 30.

Saken gjelder varemerkeinngrep og markedsføring i strid med markedsføringsloven. Spørsmålet i saken er hvorvidt saksøktes bruk av sitt varemerke krenker saksøker i henhold til varemerkeloven og markedsføringsloven.

Framstilling av saken

Partene:

Saksøker, Lucas Bols BV er en nederlandsk brennevinsprodusent. Selskapet har eksistert siden 1575 og er det eldste destilleriet i verden. Selskapet distribuerer sine produkter til 110 land. Selskapets totale omsetning i 2006 var på 95 millioner Euro.

Denne saken dreier seg om inngrep i et av Bols sine produkter, produkter med navnet Galliano og Galliano Hot Shot. Saksøker solgte i perioden april 2008 til mars 2009 Gallianoprodukter på det norske markedet for 2 770 000 kroner.

Saksøkte er Sormul Trading AS. Et selskap som under skiftende navn har eksistert siden 1954. Selskapet har produsert syltetøy, kakefyll, gløgg, alkoholfri brennevinsessens, alkoholfri likørekstrakter, drinkmixer, saft, vannis og leskedrikker. I varegruppen ekstrakter og essenser i det norske markedet har saksøkte vært den nest største aktøren etter Gimsøy. Selskapet hadde en total omsetning i 2008 på 3,9 millioner. Hvorav den samme år solgte 4 682 flasker likøressens med navnet Hot Shot Galano. Dette produktet har hatt fallende omsetning de siste årene.

Saken har sin bakgrunn i at Sormul Trading AS har solgt produkter ved navn Hot Shot Galano på det norske markedet. I desember 2008 ble saksøker oppmerksom på dette, saksøkte ble da omgående kontaktet av Lucas Bols advokat i Norge. Partene var i dialog og forsøkte å komme til enighet, uten at dette lyktes.

Inderøy tingrett mottok 20.05.09 stevning fra advokat Preben Aas ved advokatfullmektig Katrine Malmer-Høvik på vegne av Lucas Bols BV. I stevningen var det tatt inn begjæring om midlertidig forføyning. Inderøy tingrett avsa i sak 09-091184TVI-INDE følgende slutning:

1. Sormul Trading AS forbys å produsere, markedsføre og selge alle typer produkter, med kjennetegnet « Hot Shot Galano » frem til rettskraftig dom foreligger.

 

2. Sormul Trading AS pålegges å sørge for at alle produkter påført kjennetegnet «Hot Shot Galano» umiddelbart trekkes tilbake fra alle omsetningsledd frem til rettskraftig dom foreligger.

3. Sormul Trading AS betaler kr 65 372 – sekstifemtusentrehundreogsyttito – i sakskostnader til Lucas Bols BV innen 2 – to – uker etter forkynning av denne kjennelsen, med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, fra forfall og til betaling skjer.

Senere den 10.09.09 stadfestet i Frostating lagmannsrett som avsa slik slutning:

1. Anken forkastes.

2. Sormul Trading AS betaler til Lucas Bols BV sakskostnader for lagmannsretten med 25.500 – tjuefemtusenfemhundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne kjennelsen.

Produktene

Saksøker produserer og omsetter en alkoholdig urtelikør med navnet Galliano. Et produkt som blir markedsført for sin eksklusivitet og særegenhet.

Galliano Hot Shot har sin opprinnelse i 1989. Noen svenske bartendere eksperimenterte da med å lage en drink av Galliano likøren. Den bestod av like deler Galliano likør og kaffe, toppet med krem. Drinken serveres i små «shot glass» og selges på utesteder og restauranter. Saksøker fikk kort tid etter oppfinnelsen registrert dette merkenavnet. Og saksøker har siden markedsført dette produktet på utesteder.

I 1993 begynte saksøkte å produsere ulike likøressenser i en såkalt « Hot shot-serie ». Herunder essensen Hot Shot Galano. Ved å tilsette essensen sprit vil man få en likør lignede drikk. Det første året omsatte saksøker, da under et annet firmanavn, 90 000 flasker Hot Shot Galano. Videre er de omsetningstall for produktet som er lagt frem sterkt dalende, i 1998 omsatte selskapet produktet for 746 000 kroner, mens det i første halvår 2009 kun har vært en omsetning på 22 744 kroner.

Saksøkerens påstandsgrunnlag

Lucas Bols BV har registrert følgende varemerker i Norge:

Galliano Hot Shot med registreringsnummer 165845.

Galliano med internasjonal registreringsnummer 0969778

Hot Shot med registreringsnummer 172380

G Galliano med internasjonal registreringsnummer 0960779

Galliano 1896 med internasjonal registeringsnummer 0699608
Saksøker anfører at saksøkte ved sin produksjon, markedsføring og salg av sitt likøressensprodukt med kjennetegnet Hot Shot Galano gjør inngrep i saksøkers kjennetegnsrettigheter, jf varemerkeloven § 4.

Produktnavnet til saksøkte gjør at Hot Shot Galano er forvekselsbart med saksøkers kjennetegnsrettigheter.

Likør og likøressenser har samme bruksområde. Ved å tilsette sprit i saksøktes produkt vil det bli identisk med saksøkers. Varene er således av samme slag i medhold av varemerkeloven § 6 første ledd.

De to produktnavnene er svært like, både visuelt og fonetisk.

Det må på bakgrunn av en helhetsvurdering antas at den aktuelle omsetningskrets kan tro at de to varemerkene har samme kommersielle opprinnelse.

Saksøker har en enerett til kjennetegn, og saksøktes virksomhet gjør inngrep i dette, jf varemerkeloven § 1 og § 4.

Videre er saksøktes misbruk av varemerke i strid med markedsføringsloven § 30, tidligere § 8a. Det er på det rene at det foreligger en forvekslingsfare, og at saksøktes hensikt har vært å utnytte den innsats Bols har opparbeidet gjennom mange år i markedet.

Produksjon av et produkt som har lav eksklusivitet vil kunne svekke den posisjonen saksøkers produkter har opparbeidet seg i markedet.

Saksøkers adferd vil være i strid med markedsføringsloven § 1, om god forretningsskikk næringsdrivende imellom.

Det anføres videre at det foreligger grunnlag for erstatning i medhold av varemerkeloven § 38 første ledd, samt for brudd på markedsføringsloven. Erstatningen må gjenspeile den gevinst saksøker har hatt ved å være i markedet med produktet.

Saksøkerens påstand

1. Sormul Trading AS skal avstå fra enhver bruk av kjennetegnene «Hot Shot», «Galliano», «Galliano Hot Shot » og « Hot Shot Galano », alene eller i kombinasjon med andre elementer, når disse kjennetegnene er brukt for essensprodukter, andre ikkealkoholholdige drikkeprodukter eller alkoholholdige produkter.

2. Sormul Trading AS pålegges å sørge for at alle produkter påført kjennetegnet «Hot Shot Galano» umiddelbart trekkes tilbake fra omsetningsledd.

3. Lucas Bols BV tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn.

4. Sormul Trading AS dømmes til å betale Lucas Bols BV sakens omkostninger.

Saksøktes påstandsgrunnlag

Saksøkte har i det alt vesentlige gjort gjeldende at det ikke gjøres inngrep i saksøkers varemerke. Sormuls No1 Hot Shot Galano er ikke forvekselbar med saksøkers registerte kjennetegn og det foreligger ikke vareslagslikhet. Kjøperne av produktene kan ikke regnes som å være i villrede til å tro at det foreligger felles produksjonsopprinnelse.

Ordet « Hot Shot » har mange betydninger og brukes i forskjellige sammenhenger. En registrering av dette merket legger svært store begrensinger innen mange områder. Når det gjelder forskjellen mellom Galano og Galliano er den stor. Videre retter produktene seg mot forskjellige grupper i markedet. Emballasjen er videre forskjellig, og produktene selges på forskjellige utsalgssteder. Med bakgrunn i dette er det ingen fare for forveksling av produktene.

Videre har ikke saksøkte overtrådt markedsføringsloven. Dette anføreres på dette grunnlag at det ikke foreligger fare for forveksling.

Subsidiært anføreres det at vilkårene for erstatning ikke er oppfylt. Det foreligger ikke noe ansvarsgrunnlag eller økonomisk tap. Atter subsidiært anføreres det at deler av kravet er foreldet og at erstatningen må lempes.

Saksøktes påstand

1. Sormul Trading AS frifinnes

2. Lucas Bols Bv dømmes til å betale Sormul Trading AS sakens omkostninger.

Rettens vurdering

Det rettslige spørsmålet i saken er hvorvidt saksøktes produksjon, distribusjon og omsetning av likøressensproduktet gjør inngrep i saksøkers varemerke.

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk og internasjonal varemerkerett at varemerker kan oppnå vern gjennom registrering, nasjonalt eller internasjonalt, samt ved innarbeidelse. Sterkest vern vil et varemerke ha som både er registrert og innarbeidet.

For at et varemerke skal få vern gjennom innarbeidelse oppstiller varemerkeloven § 2 noen vilkår. Merket må være godt kjent som særlig kjennetegn for en virksomhets vare eller tjeneste, innen vedkommendes omsetningskrets i riket.

Saksøker har registrert sine varemerker Galliano, Galliano 1896, Hot Shot og Galliano Hot Shot i perioden fra 1992 til 2008. I 1992 ble merkene Galliano Hot Shot og Hot Shot registrert. I tillegg til dette er likøren Galliano omsatt i det norske markedet fra 01.01.1980, slik at varemerket må anses innarbeidet, sett hen til at produktet må anses for å være meget gått kjent innen sin omsetningsgruppe.

Saksøkte har siden 1993 produsert ulike essenstyper i sin Hot Shotserie, herunder Hot Shot Galano.

Retten legger etter dette til grunn at saksøker har et beskyttet varemerke, og dette som en følge av både innarbeidelse og registrering. Det legges således til grunn at saksøker har oppnådd en enerett til å bruke produktnavnene som særlige kjennetegn for sine varer, jf varemerkeloven § 1.

I følge varemerkeloven § 4 innebærer denne retten at ingen andre næringsdrivende kan bruke samme kjennetegn for sine varer. Med samme kjennetegn forstår et kjennetegn som er så likt at det er egnet til å forveksles i den alminnelige omsetning, jf varemerkeloven § 4 jf § 6.

Ved en isolert og streng fortolkning av varemerkeloven § 4 kan det synes som om det bare er plass til en innehaver av hvert kjennetegn. Bestemmelsen kan imidlertid ikke forstås på denne måten. Hvorvidt en bruk av et varemerke er i strid med et beskyttet varemerke beror på en helhetsvurdering av en rekke faktorer. Retten må således foreta en vurdering av vareslagslikheten og kjennetegnslikheten ved produktene. Det er imidlertid en alminnelig oppfatning at jo likere varemerkene er jo mildere krav stilles til kjennetegnslikheten og motsatt. Dette følger av avgjørelse C-342/97 « Lloyd » fra EU-domstolen.

Det er slik at det ikke bare regnes for å foreligge forvekslingsfare dersom det foreligger identiske merker for de samme varer. Med identiske merker menes i denne sammenheng også kjennetegn som skiller seg så lite fra det beskyttende varemerket at ulikhetene kan bli oversett av en gjennomsnittsforbruker, dette fremgår av Lassen/Stenvik, Oversikt over norsk varemerkerett, 2. utg. s. 273 flg.

Vurderingen av vareslagslikheten og kjennetegnslikheten skal vurderes etter hva allmennheten av de som utgjør omsetningskretsen for de varer det gjelder tror, ikke befolkningen i sin alminnelighet. Relevante omsetningskretser i denne saken er de som drikker likør, både de som kjøper essens og blander og de som kjøper alkoholholdig likør.

Vareslagslikhet

Produktene fremstår ikke som komplett likeartede når de fremstår for salg overfor forbrukere. Saksøkers produkter er plassert vareklassenummer 33 for alkoholholdige varer, mens saksøktes essensprodukt er plassert i vareklassenummer 32 i henhold til Niceklassifikasjonen.

Saksøktes produkt er et essensprodukt som fordrer tilsetting av sprit for å bli likeartet med saksøkers produkt. Ved å tilsette sprit vil imidlertid produktene hva gjelder smak bli svært like. Videre er det på Sormul nr. 1flaske av Hot Shot Galano på etiketten påført en oppskrift som vil gjøre produktet likt som drinken Galliano Hot Shot. Dette knytter produktene nært sammen.

Retten legger videre til grunn at det foreligger en nær sammenheng mellom produktenes bruk. Produktet Hot Shot Galano vil ikke være noe forbrukerne inntar uten at det er tilsatt alkohol, noe som medfører at det er en nær forbindelse mellom de to varene sett til det produktet som konsumeres.

Videre står de to produktene i konkurranse med hverandre, ved at det ferdige produktene fyller samme funksjon. Videre har begge produktene samme formål, ved at de er å regne som nytelsesmidler.

Omsetningskretsen vil kunne tro at det er fellesskap med hensyn til fremstilling. Hele formålet med saksøktes essens er at den skal brukes sammen med sprit som selges på de samme utsalgsstedene som saksøkers produkter. Da bruken er den samme, vil kunden kunne tro at de er fremstilt på samme sted.

Kjennetegnslikhet

Avgjørelsen i forhold til om det foreligger kjennetegnslikhet må alltid bero på en helhetsvurdering, hvor det er vanskelig ut fra praksis å trekke ut generelle linjer om hva som skal vektlegges. Dette fremgår av Lassen/Stenvik Oversikt over norsk varemerkerett annen utgave s. 237. Retten viser for øvrig til Rt-2008-1268.

Hva gjelder betegnelsen « Hot Shot » er det full kjennetegnslikhet mellom produktnavnene. Vurderingen blir således i forhold til kjennetegnene « Galliano » og « Galano ».

Betegnelsene har noe forskjellig skrivemåte, men vil for en vanlig forbruker kunne fremstå som både fonetisk og visuelt svært like. Selv om produktene skulle ha en språklig forskjellig betydning, må retten vurdere hvordan betegnelsene stiller seg ut fra en norsk uttrykksmåte etter en helhetsvurdering. Dette fremstår påfallende likt.

Videre er det benyttet en skrifttype på flaskene som øker likheten mellom produktene. Ser man hen til « Shot glassene » som drinken Hot Shot Galliano serveres i på utesteder er typen bokstaver svært like, sammen med den gule fargen på skriften. Retten viser her til fremlagt bildebevis.

Det er grunn til å tro at når en forbruker går i butikken og ser produktet Hot Shot Galano vil han kunne tro at produktet kommer fra Lucas Bols, noe som kan kalles direkte forveksling. Videre følger det også naturlig at det kan konstateres indirekte forveksling ved at forbrukeren kan tro at det foreligger en forretningsforbindelse eller kommersielle interesser mellom de to varemerkene.

Samlet vurdering

Det sentrale utgangspunkt er om omsetningskretsen til varemerkene vil kunne ta feil av kjennetegnene eller tro at det foreligger en forbindelse mellom varene. Denne vurderingen beror på en samlet og konkret vurdering av graden av kjennetegnslikhet og vareslagslikhet.

Retten legger til grunn at selv om produktene omsettes på forskjellige steder, henholdsvis dagligvarebutikker og vinmonopol, samt serveringssteder med tillatelse til å selge alkoholholdige varer, må en gjennomsnittsforbruker kunne tro at det foreligger en forbindelse mellom produktene. En person som ikke ser produktene ved siden av hverandre vil kunne danne seg en oppfatning av at de har samme navn og at produktet blir likeartet.

Det faktum at det på etiketten står « Sormuls nr 1 » kan ikke avskjære en slik likhet, da gjennomsnittsforbrukeren som oftest kun kjenner produktets navn og ikke produsent til en vare.

Når det i tillegg er påført en oppskrift på etiketten til saksøkers Hot Shot Galano som fører til et produkt som er helt likartet med Galliano Hot Shot som selges på utesteder og restauranter, viser dette at det overhengende risiko for at det kan konstateres en sammenheng og forbindelse mellom produktene og produsentene.

Det forligger både vareslagslikhet og kjennetegnslikhet av en slik art at produktene er egnet til å forveksles, og det må således regnes for være gjort inngrep i saksøkers varemerke, og saksøktes produkt krenker saksøkers enerett til kjennetegnsrettighetene de innehar, jf varemerkeloven § 1.

Markedsføring

Det kan være i strid med markedsføringsloven § 30, tidligere § 8a, å anvende etterligninger av kjennetegn, produkter, osv på en slik måte og under slike omstendigheter at det må anses for urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling. Markedsføringsloven § 30 er identisk med slik markedsføringsloven § 8a var tidligere.

At det foreligger fare for forveksling har retten konstatert over, og det henvises til denne redegjørelsen. Dette tiltross for at produktene omsettes på forskjellige steder.

Retten finner at saksøker var først på markedet med sitt produkt. Retten legger videre til grunn at saksøktes omsetning av produktet utelukkende kommer som en følge av at saksøker har et likt produkt. Saksøkte benytter seg således av den rollen saksøker gjennom mange år har bygget seg opp i markedet, den såkalte goodwillen.

Videre benytter saksøker bevisst etterlignende kjennetegn i sin markedsføring. Kjennetegnene er nærmest identiske, fonetisk og visuelt, samt fargevalg. Det kan således slås fast at saksøker ikke har benyttet de variasjonsmuligheter som må antas og foreligge når de skal markedsføre sitt produkt.

Retten finner videre at saksøkers produkt kan ramme den eksklusiviteten saksøker har i markedet, og således svekke deres produkt. Saksøktes bruk av kjennetegnet Hot Shot Galano vil således være i strid markedsføringsloven § 8a, nå § 30.

Det er slått fast i rettspraksis at det skal slås hardt ned på snyltervirksomhet innenfor næringslivet. Noe som gjør at retten kan konstatere at saksøktes markedsføring av produktet er i strid med markedsføringsloven § 25.

Erstatning

Saksøkte har påberopt at erstatningskravet er foreldet. Retten mener denne anførselen ikke kan føre frem. Saksøker ble først gjort oppmerksom på saksøktes produksjon og distribusjon i desember 2008, og reagerte umiddelbart. Fristen for en eventuell foreldelse må således regnes fra dette tidspunktet, jf foreldelsesloven § 2 jf § 9. Saksøker kan ikke pålegges en byrde ved at de skulle ha undersøkt markedet bedre tidligere. Et erstatningskrav er således ikke foreldet.

Det er to grunnlag som kan danne utgangspunktet for erstatning, det er for det første varemerkeloven § 38 første ledd, videre erstatning på grunnlag av rettsstridig markedsføring i henhold til markedsføringsloven. Retten vil således vurdere de to erstatningsgrunnlagene for seg, for så å foreta en samlet erstatningsutmåling.

Etter varemerkeloven § 38 første ledd plikter den som forsettlig eller uaktsomt har brukt et varekjennetegn i strid med loven, å betale den forurettede et vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for brukeren, foruten erstatning for ytterligere skade bruken måtte ha medført. Vederlaget kan nedsettes og erstatningen lempes når det bare er lite å legge inngriperen til last.

Det er i juridisk teori antatt at det normalt må anses som uaktsomt å iverksette varemerkebruk i litt større omfang uten først å undersøke om varemerket er registrert, eventuelt søkt om registrering. I tillegg er det forventet at man foretar undersøkelser om hva som foregår i bransjen ved gjennomgåelse av bransjekataloger og ulike bransjetidsskrifter.

En eventuell uvitenhet om rekkevidden av vernet for et varekjennetegn vil ikke anses som en villfarelse som kan frita for erstatningsansvar. Retten henviser til RG-1992-1248 (RG-1992-1248). Saksøker har i sin partsforklaring fremholdt at de ikke gjorde noen undersøkelser før de startet produksjonen.

Det er på bakgrunn av de bevis som er fremlagt i saken slik at merkene Hot Shot og Galliano Hot Shot var registrert før saksøkte startet produksjon av Hot Shot Galano i 1993. Det må legges til grunn at det ville være en enkel sak for saksøkte å undersøke om det forelå likeartede produkter. Det må kunne legges til grunn at saksøkte har opptrådt forsettlig, ved at de bevisst for å få en omsetning av en viss karakter benyttet et varemerke som var svært likt saksøkers. Handlingen er gjort med vitende og vilje, og tilstrekkelig forsett er således utvist. Dette innebærer at det kan være grunnlag for å tilkjenne saksøker erstatning.

Det vil i denne vurderingen ikke være nødvendig for saksøker å dokumentere noe økonomisk tap.

Utmålingen av erstatning kan skje ved at retten utmåler den etter hva som er en rimelig lisensavgift sett hen til den omsetning produktet har hatt. Eller den kan fastsette erstatningen skjønnsmessig til et passende vederlag.

Retten bemerker at salget av likøressensen har falt kraftig de siste årene. Dette innebærer at det de siste årene mer må regnes som en markedsforstyrrelse ved at kunder kan ha trodd at det har vært en forbindelse mellom produktene. Omsetningen i første halvår 2009 var kun i overkant av 22 000 kroner, noe som må regnes som meget beskjedent. På den annen side er det utvilsomt at en høy omsetning tidligere har skyldes at saksøkers produkt har vært på markedet. Retten legger videre til grunn at bruken kan ha medført en svekkelse av merkets egenart og bidratt til en utvanning av kjennetegnseffekten.

Når det gjelder erstatning for brudd på markedsføringsloven, har loven ingen bestemmelse, som i varemerkeloven, som klart hjemler erstatningsutmålingen. Utgangspunktet for utmålingen av erstatningen må således være de alminnelige erstatningsregler som kan tilsi at den krenkende part har krav på å få dekket sitt økonomiske tap som en følge av den rettsbruddet han er påført. I tillegg må det omfatte et ulovfestet prinsipp om fraleggelse av berikelse og/eller utmåling av et vederlagskrav. Retten henviser her til LB-2006-8527.

I denne saken er det imidlertid vanskelig å konstatere om saksøker har hatt et økonomisk tap som en følge av saksøktes markedsforstyrrelse. Retten finner det således på denne bakgrunn, slik saken er opplyst, problematisk å ilegge saksøkte et erstatningsansvar for brudd på markedsføringsloven. Erstatningen som utmåles i medhold av varemerkeloven § 38 første ledd vil i denne sammenheng være tilstrekkelig.

Retten finner at vederlaget må utmåles skjønnsmessig ut fra hva som er rimelig basert på sakens omstendigheter. Det skal således utmåles en erstatning for brudd på varemerkeloven. Retten mener utmålingen må skje på grunnlag av et vederlag, basert på den omsetningen saksøkte har hatt og eventuelt andre forhold.

Det er i denne typen saker noe vanskelig å fastsette en rimelig lisensavgift, da rettspraksis har vært noe sprikende hva gjelder dette. Erstatningsutmålingen må gjenspeile at den skal ha en preventiv effekt. Ingen skal tjene på å handle i strid med loven. Videre at saksøkte er sterkt å klandre for adferden. Videre den omsetning saksøkte har hatt i over 16 år ved produktet. Retten må også legge vekt på at omsetningen av produktet i dag er svært liten, og det kan synes som om det er et tidsspørsmål før produktet tas ut av markedet.

Basert på dette fastsettes erstatningssummen, på bakgrunn av brudd på varemerkeloven og markedsføringsloven, til kroner 75 000.

Retten har ikke funnet grunnlag for å nedsette vederlaget etter § 38 første ledd, siste pkt. det vises i denne sammenheng til aktsomhetsvurderingen over.

Saksomkostninger

Saksøker har lagt ned påstand om saksomkostninger. Saksøker har vunnet frem med sin påstand på alle punkter og tvisteloven § 20-2 kommer således til anvendelse. Saksomkostninger ilegges saksøkte med kroner 165 422, merverdiavgift er ikke iberegnet da saksøkte er refusjonsberettiget.

Saksøkers prosessfullmektig har lagt frem omkostningsoppgave. Motparten bemerket i rettsmøte at man mener beløpet er satt for høy, sett hen til sakens art og kompleksitet. Retten finner beløpet rimelig og nødvendig i forhold til å få saken betryggende ført for retten både hva gjelder tidsbruk og timekostnad. De fremsatte omkostningene kan synes høye, med tanke på at hovedforhandling ble avholdt på en dag, samt at saksøker allerede er tilkjent saksomkostninger frem til stevning ble tatt ut, ved avgjørelsen av den midlertidige forføyningen. Retten har imidlertid, under noe tvil, funnet å kunne godta omkostningsoppgaven sett hen til at det foreligger et omfattende og komplekst rettskildemateriale på området.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er arbeidsmengden ved domstolen.

Slutning

1. Sormul Trading AS skal avstå fra enhver bruk av kjennetegnene « Hot Shot », « Galliano », « Galliano Hot Shot » og « Hot Shot Galano », alene eller i kombinasjon med andre elementer, når disse kjennetegnene er brukt for essensprodukter, andre ikkealkoholholdige drikkeprodukter eller alkoholholdige produkter.

2. Sormul Trading AS pålegges å sørge for at alle produkter påført kjennetegnet «Hot Shot Galano» umiddelbart trekkes tilbake fra omsetningsledd.

3. Lucas Bols BV tilkjennes erstatning med 75.000 – syttifemtusenkroner – som betales innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

4. Sormul Trading AS dømmes til å betale Lucas Bols BV sakens omkostninger med kroner 165.422 – etthundreogsekstifemtusenfirehundreogtjueto – innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

 

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i rettighetssaker

Vår rettighetsavdeling kan bistå deg og din virksomhet innen det meste som er tilknyttet immaterielle verdier. Har du en problemstillinger innen for eksempel kontrakter, varemerke, design, foretaksnavn, markedsføringsloven eller GDPR - ta kontakt med oss!

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.