Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Dom: Tripp Trapp-stolen vs. Oliverstolen

Kommentar fra rettighetsadvokater.no:

Saken gjaldt spørsmål om krenkelse av opphavsrett og varemerke i forbindelse med markedsføring og salg av barnestolen «Oliver».

Møbeldesigneren Peter Opsvik tegnet på begynnelsen av 1970-tallet barnestolen «Tripp Trapp». Opphavsretten til Peter Opsviks produksjoner ble overdratt til Peter Opsvik AS. I 1972 ble den økonomiske eneutnyttelsesretten til Tripp Trappstolen overdratt til Stokke AS. Sistnevnte var også innehaver av varemerkerettighetene til stolen.
Stokke AS solgte over 7 millioner eksemplarer av Tripp Trappstolen, og den opparbeidet seg etter hvert bred anerkjennelse i markedet.

Trumf AS administrerer et medlemsbasert program som går ut på at medlemmene opparbeider seg bonuspoeng ved kjøp av varer og tjenester i medlemsbedrifter. Høsten 2007 solgte Trumf AS barnestolen «Oliver» til sine medlemmer. Denne hadde store likheter med Tripp Trappstolen. Etter å ha blitt gjort kjent med Oliverstolen, tok Stokke AS kontakt med Trumf AS og krevde at salget av stolen opphørte. Videre krevde de å få opplysninger om omsetningen som hadde funnet sted. Stokke AS begrunnet dette med at markedsføringen og salget av Oliverstolen innebar brudd på markedsføringsloven og en krenkelse av opphavs- og varemerkeretten til Tripp Trappstolen.

Trumf AS svarte med å stanse salget av Oliverstolen umiddelbart. Når det gjaldt opplysninger om omsetning henviste de imidlertid Stokke AS til importøren av stolen, Isenkram AS.

Isenkram AS og Stokke AS kom ikke til enighet, og 13.07.2009 tok Stokke AS, Peter Opsvik og Peter Opsvik AS ut stevning for tingretten ovenfor Trumf AS og Isenkram AS med krav om opphør av salg av stolen Oliver, plikt til å avstå fra salg av denne i fremtiden samt krav om erstatning og oppreisning for brudd på markedsføringsloven, varemerkeloven og åndsverkloven.

Trumf AS fikk medhold i Follo tingrett, og saken ble anket til lagmannsretten.
I Borgarting lagmannsrett ble det slått fast at Tripp Trappstolen hadde et «preg av originalitet, som er resultat av en selvstendig, skapende innsats», og den var følgelig å anse som et åndsverk. Ved spørsmål om Oliverstolen innebar en krenkelse av vernet av opphavsretten til Tripp Trappstolen, ble det presisert at dette spørsmålet må avgjøres ved en konkret helhetsvurdering. Sentralt ved vurderingen var i hvilken grad de særpreg som opphavsretten til Tripp Trappstolen var basert på, kunne gjenfinnes i Oliverstolen. Videre var graden av nyskapning ved Tripp Trappstolen og de mange variasjonsmulighetene ved stolen momenter av betydning for vurderingen. Retten konkluderte med at det ikke forelå noen originalt av kunstnerisk verdi ved Oliverstolen, og fant ikke grunnlag for å anse den som et åndsverk. Det ble uttalt at Oliverstolen fremstår på en slik måte at den er svært lett å forveksle med Tripp Trappstolen, og dette fremstår også som et formål med stolen. Lagmannsretten konkluderte følgelig med at Oliverstolen krenket opphavsretten til Tripp Trappstolen – dog under tvil.

Stokke hevdet videre at Trumf AS gjorde inngrep i eneretten til varemerket «Stolen som vokser med barnet» gjennom sin Oliverstol. Dette varemerket ble søkt registrert i 2007, men endelig registrert i 2008. Slagordet hadde imidlertid vært i bruk i god tid før dette og retten konkluderte med at bruken var såpass omfattende at det måtte anses innarbeidet som varemerke for Stokke AS forut for søketidspunktet. Spørsmålet blir dermed om Trumf AS har gjort inngrep i eneretten til dette varemerket. Det avgjørende i denne forbindelse er hvorvidt noen andre enn innehaver har anvendt «samme kjenntegn» for sine varer, jfr varemerkelovens §4, 1.ledd. Dette må avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, der spørsmålet er hvorvidt en «alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velinformert forbruker (gjennomsnittsforbruker) av barnestoler vil kunne blande merkene sammen i en kjøpssituasjon», jf. Rt-2008-1268, avsnitt 41 (Søtt og salt). I dette tilfellet hadde Trumf AS benyttet seg av lignende slagord ved sin markedsføring, noe som lett kunne føre til at forbrukeren oppfattet Oliverstolen som et produkt av samme kommersielle opprinnelse som Tripp Trappstolen. Lagmannsretten konkluderte med at Trumf AS hadde gjort inngrep i Stokke AS sitt varemerke.

Det gjøres oppmerksom på at Codex Advokat Oslo ikke har prosedert saken.

___________________________________________________

INSTANS: Borgarting lagmannsrett – Dom.
DATO: 2011-08-23
DOKNR/PUBLISERT: LB-2010-108430
STIKKORD: Opphavsrett. Åndsverkloven.

Vi bistår klienter over hele landet. Ta kontakt med oss i dag for  en uforpliktende samtale om din sak.

___________________________________________________

Sakens faktiske bakgrunn:

Saken gjelder spørsmål om krenkelse av opphavsrett og varemerke mv. i forbindelse med markedsføring og salg av barnestol.

Peter Opsvik er en norsk møbeldesigner. Han tegnet på begynnelsen av 1970-tallet barnestolen Tripp Trapp. Opphavsretten til Peter Opsviks verker og produksjoner er overdratt til Peter Opsvik AS. Stokke AS driver produksjon og salg av møbler og utstyr til barn. Peter Opsvik AS overdro i oktober 1972 ved lisensavtale den økonomiske eneutnyttelsesretten til Tripp Trappstolen til Stokke AS. Avtalen er videreført ved lisensavtale inngått 13.11.1995. Stokke AS har i avtalen også påtatt seg plikt til å forfølge eventuelle brudd på opphavsretten mv.

Stokke AS er også innehaver av varemerkerettigheter til stolen. Slagordet « Stolen som vokser med barnet » har vært benyttet ved markedsføringen av Tripp Trappstolen siden 1980-tallet. Slagordet ble registrert som varemerke hos Patentstyret 15.05.2008.
Tripp Trappstolen er markedsført og solgt i en rekke land. Stokke AS har produsert og solgt over 7 millioner eksemplarer av stolen, og den har oppnådd bred anerkjennelse. I 1972 ble det registrert patent for festeanordningen for den valgfrie høydeplassering av sitte- og fotplaten på Tripp Trappstolen. Patentet løp ut høsten 1992. Stokke AS har reist sak ved en rekke domstoler med grunnlag i at opphavsretten til Tripp Trappstolen hevdes å være krenket ved markedsføring og salg av ulike andre barnestoler.

Trumf AS’ kjernevirksomhet er å administrere det medlemsbaserte lojalitetsprogrammet « Trumf ». Kunder tilknyttet programmet opparbeider bonuspoeng ved kjøp av varer og tjenester i medlemsbedriftene. Bonuspoengene kunne tas ut i kontanter eller varer. I 2007 / 2008 tilbød Trumf AS kortbrukerne en rekke typer varer, som ble presentert i et medlemsmagasin og på internett. Vareutvalget varierte betydelig over tid og omfattet mange produktkategorier. Møbler inngikk vanligvis ikke i varesortimentet. Lojalitetsprogrammet har i ettertid blitt noe endret. Trumf AS er en del av Norgesgruppen, som primært driver virksomheter innenfor dagligvarebransjen.

Fra høsten 2007 markedsførte og solgte Trumf AS barnestolen Oliver til medlemmene. Stolen er produsert i Kina. Triumf AS mottok Oliverstolen fra en av sine faste leverandører, Isenkram AS. Etter å ha blitt kjent med salget av Oliverstolen, skrev Stokke AS til Trumf AS 12. september 2008 og krevde at salget av Oliverstolen opphørte og ba samtidig om nærmere opplysninger om den omsetningen som hadde funnet sted mv. Stokke AS gjorde gjeldende at markedsføringen og salget av Oliverstolen innebar krenkelse av opphavs- og varemerkeretten til Tripp Trappstolen og i tillegg innebar brudd på markedsføringsloven.
Trumf AS opplyste i svarbrev 16. september 2008 at salget av Oliverstoler umiddelbart var stanset, og at stolen var fjernet fra nettsiden. For videre opplysninger ble Stokke AS henvist til leverandøren, Isenkram AS. Trumf AS hadde frem til dette tidspunkt solgt til sammen 974 stoler. Prisen pr. stol til medlemmene var 599 kroner.

Importøren, Isenkram AS, og en annen distributør av Oliverstolen i Norge, Coop Norge, ble også tilskrevet med krav om at deres markedsføring og salg av Oliverstolen opphørte mv. Stokke AS har senere oppnådd minnelig ordning med Coop Norge.

Det ble ikke oppnådd endelig avklaring med Isenkram AS eller Trumf AS. Ved stevning 13.07.2009 til Kristiansand tingrett har Stokke AS, Peter Opsvik AS og Peter Opsvik reist sak mot Isenkram AS og Trumf AS med krav om opphør av salg og markedsføring av Oliver barnestol, plikt til å avstå fra dette i fremtiden og krav om erstatning og oppreisning med grunnlag i angivelig brudd på åndsverkloven, markedsføringsloven og varemerkeloven. Saken mot Isenkram AS er senere hevet etter at dette selskapet ble undergitt konkursbehandling.

Saken mot Trumf AS ble deretter overført til Follo tingrett, som er hjemtinget til Trumf AS.

Follo tingrett avsa 23. mars 2010 dom med slik domsslutning:

1. Trumf AS frifinnes.

2. Stokke AS, Peter Opsvik AS, Peter Opsvik dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale in solidum i sakskostnader til Trumf AS kr 690 000,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente, jf forsinkelsesrenteloven § 3 første punktum fra forfall til betaling skjer.

Stokke AS, Peter Opsvik AS og Peter Opsvik har i rett tid påanket dommen. Anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen og rettsanvendelse. Høyesterett ankeutvalg avgjorde ved kjennelse 23.03.2011 ( Rt-2011-435) at sakkyndig uttalelse og vitneforklaring fra professor Marianne Levin avskjæres med grunnlag i tvisteloven § 11-3. Anken over saksbehandlingen er etter dette ikke lenger aktuell.

I anken ble påstanden endret til også å omfatte krav om fastsettelsesdom for at Oliverstolen er en krenkelse av opphavsretten til Tripp Trappstolen (punkt 1), at Trumf AS pålegges å avstå fra markedsføring og salg av Oliverstolen i fremtiden (punkt 2), og plikt for Trumf AS til å levere gjenværende eksemplarer av Oliverstolen til Stokke AS for destruksjon (punkt 6). Trumf AS motsatte seg disse endringene i påstanden til de ankende parter. Trumf AS gjorde gjeldende at fastsettelseskravet i punkt 1 innebar en utvidelse av påstanden, og at ingen av vilkårene i tvisteloven § 29-4 tredje ledd var til stede. Videre ble gjort gjeldende at ankende parter ikke hadde rettslig interesse i å få dom for punkt 2 og punkt 6 i påstanden da alt salg er stanset og alle gjenværende eksemplarer av Oliverstolen er destruert.

Ved lagmannsrettens kjennelse 29.11.2010 ble begjæringen om avvisning av punkt 1 i påstanden i anken ikke tatt til følge. Videre ble det besluttet at avgjørelsen om avvisning av punkt 2 og punkt 6 i påstanden i anken utstår til ankeforhandlingen.
Ankeforhandling er holdt i Borgarting lagmannsretts hus 14. – 17.06.2011. Peter Opsvik AS og Peter Opsvik var representert ved prosessfullmektigen. For Stokke AS var direktør Herleif Ulstein til stede under ankeforhandlingen og avga forklaring som vitne. Trumf AS var representert ved de tidligere daglige ledere Truls Fjeldstad og Tone Fond Thømt, som begge avga forklaring. Det ble avhørt til sammen fem vitner, hvorav to sakkyndige vitner i design. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Stokke AS, Peter Opsvik AS og Peter Opsvik gjør i hovedsak gjeldende at Tripp Trappstolen har opphavsrettslig vern, jf. åndsverkloven § 1 annet ledd nr. 10. Stolen har stor originalitet og innebar en banebrytende og ny formgivning for barnestol da den ble skapt i 1972. Formgivningen er et resultat av en nyskapende, selvstendig kunstnerisk innsats. Formgivningen er ikke et resultat av funksjonen, knyttet til flyttbar sitte- og fotplate. Denne funksjonen kunne realiseres på et utall måter. Det følger av norsk rettsavgjørelse og en rekke utenlandske dommer at Tripp Trappstolen har bred beskyttelse mot etterligninger, jf. åndsverkloven § 2.

Spørsmålet om det foreliger krenkelse avgjøres ved en helhetsvurdering. Avgjørende er likhetstrekkene. Oliverstolen er fremstilt med kunnskap om Tripp Trappstolen, og med denne som forbilde. Oliverstolen er en helt uselvstendig (ufri) bearbeidelse uten selvstendige og originale designelementer. Den skaper det samme helhetsinntrykk. De buede formene er utelukkende forvrengning av linjene i Tripp Trappstolen, utarbeidet i den hensikt å skape en fiktiv avstand til originalen, men samtidig snylte på originaliteten og goodwillen knyttet til Tripp Trappstolen. Opphavsrettsvernet gjelder også mot dårlige bearbeidelser.

Oliverstolen rammes åpenbart av beskyttelsesområdet for Tripp Trappstolen. Trumf AS’s salg av Oliverstolen er en ulovlig spredning av åndsverket, og avbildningen av stolen i markedsføringsmaterialet er en ulovlig eksemplarfremstilling og markedsføring etter åndsverkloven § 2. Markedsføringen og salget av Oliverstolen fra Trumf AS har videre krenket Peter Opsviks ideelle rettigheter etter åndsverkloven § 3. Stokke AS har innarbeidet og senere registrert varemerket « Stolen som vokser med barnet ». Dette er et suggestivt, og ikke et beskrivende slagord. Det er ikke stolen, men barnet som vokser. Slagordet har vært brukt konsekvent og i stort omfang som kjennetegn for Tripp Trappstolen siden 1980-tallet. Slagordet er egnet til å feste seg i gjennomsnittsforbrukerens bevissthet og har oppnådd særpreg gjennom innarbeidelse.
Trumf AS har i sin markedsføring av Oliverstolen brukt slagordet « Denne flotte barnestolen vokser med barnet ditt ». Trumf AS har bruk dette slagordet som varemerke. I markedsføringen har det vært en supplerende beskrivelse av at stolen er justerbar. Bruken er identisk.
I det minste er den forvekselbar. Indirekte oppstår assosiasjoner til Tripp Trappstolen. Trumf AS’ bruk av sitt slagord skader den kvalitetsgaranti og goodwillfunksjon som slagordet til Stokke AS knytter til Tripp Trappstolen. Det foreligger krenkelse av varemerkeloven § 4.

Subsidiært gjøres gjeldende at Trumf AS har overtrådt markedsføringsloven av 1972 § 8a som beskytter mot urimelig utnyttelse av Stokke AS’ innsats og resultater knyttet til Tripp Trappstolen (produktetterlikning). I tillegg har Trumf AS gjort seg skyldig i urimelig utnyttelse av den goodwill Stokke har opparbeidet for Tripp Trappstolen (renommésnylting), jf. markedsføringsloven av 1972 § 1. Oliverstolen er forvekselbar med Tripp Trappstolen. I markedsføringen er til og med varemerket til Stokke AS blitt benyttet.
Stokke AS har krav på erstatning etter åndsverkloven § 55 første ledd, subsidiært etter markedsføringsloven, jf. alminnelige erstatningsregler. Inntektstapet utgjør kr 438 300 basert på at Stokke AS har hatt et salgstap tilsvarende antall Oliverstoler som Trumf AS har solgt. Kravet bygger på en gjennomsnittsfortjeneste på kr 450 pr. stol og 974 stoler. Fra dette må det gjøres fradrag for den lisensavgiften, som kreves dekket direkte av Peter Opsvik AS, på kr 12 829. Kravet utgjør etter dette kr 425 471.
For fremtidig goodwilltap (renommétap og markedsforstyrrelser) kreves skjønnsmessig kr 250 000. I tillegg kreves dekket etterforskningskostnader, herunder kostnader til innkjøp av Oliverstol fra Trumf AS med kr 738 inklusive porto og ekspedisjonsgebyr, samt dekning av utgifter til dokumentasjon mv.

Subsidiært, i den utstrekning Stokke AS ikke anses å ha tapt salg av tilsvarende antall Tripp Trappstoler, kreves avståelse av den vinning som Trumf AS har oppebåret ved sitt rettsstridige salg av Oliverstolen, jf. åndsverkloven § 55 annet ledd samt på ulovfestet grunnlag ved brudd på markedsføringsloven. Netto utsalgspris etter fradrag for merverdiavgift var kr 479, 20, innkjøpspris kr 250. Handlingskostnaden settes til kr 35.24 pr. stol. Bruttofortjenesten utgjør etter dette 193,78 pr. stol; i alt kr 188 741,72
Atter subsidiært, ved brudd på markedsføringsloven, kreves vederlag etter ulovfestede regler.

Stokke AS krever ytterligere rimelig lisensavgift for den urettmessige bruken av varemerket « Stolen som vokser med barnet », jf. varemerkeloven § 58. Rimelig lisensavgift må ligge på i størrelsesorden 10 – 20 prosent av bruttoomsetningen til Trumf AS.

Peter Opsvik AS har krav på erstatning for tapt lisensavgift som følge av Trumf AS’ markedsføring og salg av Oliverstolen. Tapt salg av Tripp Trappstoler utgjør 974 eksemplarer. Basert på en gjennomsnittspris på kr 740, utgjør merverdiavgiftsgrunnlaget kr 720 760. Lisensavgift på 1,78 prosent av dette utgjør kr 12 829.

Peter Opsvik har krav på oppreisning etter åndsverkloven § 55 første ledd annet punktum for krenkelse av den ideelle retten knyttet til Tripp Trappstolen. Trumf AS har utvist grov uaktsomhet. Vilkårene for organansvar er til stede da feilene er begått av innkjøpsdirektøren, og da administrerende direktør deltok i strategimøter om hvilke produkter som Trumf AS skulle selge, og hadde vetorett. Det gjøres gjeldende at Trumf AS opptrådte grovt uaktsomt. Oppreisningen bør skjønnsmessig settes til kr 20 000.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Oliverstolen er en krenkelse av opphavsretten til Tripp Trappstolen.

2. Trumf AS har krenket varemerkeloven § 4 ved å anvende Stokkes varemerke «STOLEN SOM VOKSER MED BARNET».

3. Trumf AS dømmes til å opphøre og avstå fra fremtidig markedsføring og salg av Oliverstolen.

4. Trumf AS dømmes til å betale erstatning til Stokke AS med et beløp fastsatt etter rettens skjønn.

5. Trumf AS dømmes til å betale erstatning til Peter Opsvik AS med et beløp fastsatt etter rettens skjønn.

6. Trumf AS dømmes til å betale erstatning til Peter Opsvik med et beløp fastsatt etter rettens skjønn.

7. Trumf AS dømmes til å overlevere gjenværende eksemplarer av Oliverstolen til Stokke AS, adresse Håhjem Industriområde, 6260 Skodje, for destruksjon innen to uker fra domsavsigelsen.

8. Trumf AS dømmes til å betale sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten, med tillegg av renter ved forsinket betaling.

Trumf AS gjør i hovedsak gjeldende at Tripp Trappstolen ikke er et opphavsrettslig beskyttet åndsverk. Vurderingen må skje med utgangspunkt i situasjonen i 1972. Vernet for brukskunst er begrenset etter åndsverkloven § 1, jf. § 2. Kravene til funksjonalitet innebærer en vesentlig begrensning av variasjonsmulighetene når det gjelder brukskunst. Opphavsretten beskytter ikke funksjonelle elementer i en stol. Opphavsretten gir ikke enerett til å lage velfungerende stoler basert på kjent teknikk.
Uansett har Tripp Trappstolen en enkel og praktisk utforming uten estetisk merverdi eller formelementer som det kan kreves enerett til. Formelementene i Tripp Trappstolen bygger på kjent formgivning av stoler og barnestoler fra slutten av 1800- og tidlig på 1900-tallet. Det forelå mange stoler med tilnærmet samme hovedform i 1972.
Tripp Trappstolen bærer ikke preg av individuell, skapende innsats. Skrå « L-form » var velkjent som bærende konstruksjon for stoler før 1972. Cantileverprinsippet, som innebærer at stolen ikke har støtteben bak, var benyttet i en rekke stoler tidligere. Stabiliserende stag var også kjent. Stolen bærer for øvrig preg av datidens typiske stil for skandinaviske møbler. Bruken av lyst treverk understreker dette. Dette er ikke noe eget formuttrykk fra Peter Opsvik. Bueformen i platene og bakerst på bena er marginale tillegg.
Tripp Trappstolen mangler et særegent estetisk uttrykk som er løsrevet fra de nødvendige krav til funksjon mv. Formspråket er i alt vesentlig et nødvendig resultat av ergonomiske, funksjonelle og tekniske løsninger. Den skrå « L-formen » på sidevangene har sammenheng med fordelingen av krefter. Parallelle sidevanger er nødvendig blant annet for å kunne høydejustere sitte- og fotplatene. Diagonal utforming av sidevangene er nødvendig blant annet for å kunne skyve stolen under bordet. Bredden på stolen har sammenheng med behov for sikkerhet mot velt og gjør det mulig for voksne å bruke stolen. Stagene er nødvendige for å sikre stabiliteten. Buen i rygglenet er formet etter ryggen. Enkelheten i utformingen har betydning for mulighetene til industriell masseproduksjon.
Den nyskapende åndsinnsatsen ved Tripp Trappstolen var freste spor for justerbart feste av sitte- og fotplaten. Denne nyskapning ga grunnlag for patentbeskyttelse. Patentbeskyttelsen løp ut i 1993. Det er da ikke adgang for Stokke AS til å skaffe seg monopol for en slik stol gjennom opphavsrettslovgivningen.
Vurderingen etter åndsverkloven må skje med grunnlag i norsk rett. Utenlandsk praksis gir liten veiledning. Utenlandske avgjørelser må videre ses i lys av at spørsmålet om vern for Tripp Trappstolen etter nasjonal lovgivning i en del tilfeller ikke har vært bestridt. Kravet til verkshøyde for brukskunst er mindre blant annet etter svensk og dansk rett enn etter åndsverkloven. Mange av rettsavgjørelsene er ikke rettskraftige. Flere av avgjørelsene gjelder stoler der formgivningen ligger klart nærmere Tripp Trappstolen enn hva gjelder Oliverstolen.

Subsidiært, under forutsetning av at Tripp Trappstolen utgjør et åndsverk, gjøres gjeldende at Oliverstolen ikke innebærer noen krenkelse av opphavsretten. Vernet omfatter ikke tekniske løsninger. Det samme gjelder formelementer som var kjent da Tripp Trappstolen ble konstruert, herunder den skrå « L-formen ». På brukskunstens område vil bare svært nærgående etterligninger kunne utgjøre inngrep i opphavsretten. Det fantes mange høye barnestoler da Oliverstolen ble utformet. Oliverstolen er ingen kopi av Tripp Trappstolen.
Oliverstolen gir et vesentlig annerledes helhetsinntrykk enn Tripp Trappstolen. Dette gjelder for det første de runde formene og flytende linjene. Formen er mer leken og ikke stringent.
Oliverstolen er mer tilbakelent med tyngdepunktet lenger bak. Sidevangene har en « S-form », og ikke en skrå « L-form ». Stolen har et bredt ryggstykke med åpning formet som et håndtak. Tverrliggeren mellom bena er liggende og plassert lenger bak enn på Tripp Trappstolen. Bena har en svart støtte i forkant. Sitte- og fotplaten har en annen bueform i bakkant enn på Tripp Trappstolen mv. De regulerbare platene og vektoverføringsprinsippet er tekniske og funksjonelle løsninger som enhver fritt kan benytte. Likheter i formgivningen er diktert av tekniske løsninger. Oliverstolen er laget i laminat, mens Tripp-Trappstolen er i tre. Oliverstolen representerer ikke noen ulovlig etterligning av Tripp Trappstolen.
Trumf AS kan uansett ikke bebreides for manglende aktsomhet for markedsføring og salg av Tripp Trappstolen. Trumf AS hadde et langvarig samarbeidsforhold med leverandøren, Isenkram AS forut for starten på salg av Oliverstoler i oktober / november 2007. Det ble fremlagt designregistrering fra OHIM (Office for Harmonization in the Internal Market) og sikkerhetsvurdering av stolen. Først ved henvendelsen fra Stokke AS i september 2008 ble Trumf AS kjent med at designregistreringen var kjent ugyldig, og at Stokke AS hadde registrert varemerket. Trumf AS stanset da salget umiddelbart. Ved vurderingen må videre ses hen til at Trumf AS bare sporadisk omsetter møbler, og at omsetningen skjedde i et lukket medlemssystem.

Det bestrides at det foreligger krenkelse av varemerket « Stolen som vokser med barnet ». Stokke AS fikk først registrerte dette slagordet i mai 2008. Varemerket mangler særpreg og uten evne til å angi den kommersielle opprinnelsen til Tripp Trappstolen. Slagordet fikk først beskyttelse ved registreringen, som hadde grunnlag i innarbeidelse. Stokke AS har ikke bevist at varemerket var innarbeidet på et tidligere tidspunkt.
Uansett er varemerket deskriptivt og har et svakt vern. Det består av vanlige norske ord og gir ikke uttrykk for mer enn at avstanden mellom platene vokser når barnet blir større. Vendingen « vokser med barnet » har vært benyttet i utallige sammenhenger også før Tripp Trappstolen ble konstruert. Trumf AS har ikke brukt slagordet som kjennetegn. Formuleringen « Denne flotte barnestolen vokser med barnet ditt », ble benyttet i løpende tekst i brosjyre og representerer ikke forsøk på å utnytte varemerket til Stokke AS.
Trumf AS har ikke begått noen krenkelse av markedsføringsloven av 1972 § 8a eller § 1.
Konkurranse- og markedsføringslovgivningen spiller en helt underordnet rolle på brukskunstens område. Alle sentrale avveininger inngår i vurderingene etter åndsverkloven og varemerkeloven. Spesiallovgivningen setter uttømmende grensen for hva som er forbudt.
Oliverstolen er ingen produktetterlikning. Tripp Trappstolen har ikke vært forbilde for konstruksjonen av Oliverstolen. Trumf AS har heller ikke gjort seg skyldig i noen urimelig utnyttelse eller illojal opptreden. Likhetstrekkene gjelder eldre, kjente elementer, eller elementer som er falt i det fri etter opphøret av patentbeskyttelsen for Tripp Trappstolen. Oliver var et tilfeldig produkt for Trumf AS, som ikke er i møbelbransjen. Det foreligger ingen forvekslingsfare. Omsetningen til Trumf AS skjedde i et lukket medlemsmarked. Tripp Trappstolen har ikke vært omsatt i dette markedet.
Under enhver omstendighet er det ikke grunnlag for krav på erstatning eller oppreisning. Trumf AS har opptrådt i aktsom god tro.
Det foreligger heller ikke nødvendig årsakssammenheng eller økonomisk tap. Oliverstolene er solgt i et lukket medlemsmarked. Det er en rekke andre aktører i markedet for barnestoler med liknende produkter. Stokke AS har ikke ført bevis for at det foreligger et tap av salg av Tripp Trappstoler tilsvarende det antall Oliverstoler som Trumf AS har solgt. Salget av Oliverstoler har skjedd på bekostning av alle de ca. 30 forskjellige barnestolene på det norske markedet. Det er ikke ført bevis for tap av goodwill. Det er ikke dokumentert etterforskningsutgifter ut over kjøp av én Oliverstol.
Subsidiært gjøres videre gjeldende at Trumf AS var i god tro, og at Stokke AS etter åndsverkloven § 55 annet ledd derfor i høyden kan kreve erstattet Trumf AS’ nettofortjeneste. Ved erstatningsutmålingen må det tas hensyn til utgiftene som Trumf AS hadde til lagerplass og håndtering mv. Utgiftene utgjør i utgangspunktet kr 54 med tillegg av ca. kr 50 – 60 pr. stol for ekstra pallplass og marketingskostnader med kr 105. Berikelsen utgjør etter dette kr 10,20 pr. stol.
Peter Opsvik AS har ikke krav på lisensavgift da Trumf AS var i god tro. Subsidiært gjøres gjeldende at dette kravet inngår i inntektstapet til Stokke AS da Peter Opsvik AS hadde krav på lisensavgift fra dette selskapet, og at Peter OpsvikAS ikke kan rette separat krav mot Trumf AS. Et eventuelt lisenskrav knytter seg til et lavt antall stoler da Tripp Trappstolen bare er en av ca. 30 barnestoler i det norske markedet.
Peter Opsvik har ikke krav på oppreisning. Rett til oppreisning krever grov uaktsomhet. Oppreisningskrav kan bare rettes mot personlig krenker og ikke en juridisk person.
Stokke AS kan bare kreve et skjønnsmessig fastsatt beløp ved eventuelt brudd på varemerkeloven, jf. dens § 38 annet ledd. Trumf AS bruk av vendingen « vokser med barnet » førte ikke til noen økt omsetning. Lisensavgiften må derfor settes ned mot kr 0. Uansett må eventuell lisensavgift settes til mindre enn fem prosent, jf. Rt-2005-1601.
Dersom Stokke AS får medhold på sitt subsidiære grunnlag om brudd på markedsføringsloven, foreligger ikke krav på erstatning da Trumf AS ikke har opptrådt uaktsomt. Uansett er det ikke påvist økonomisk tap eller årsakssammenheng. Andelen av tapt salg for Tripp Trappstoler utgjør 32,5 stoler da det var ca. 30 stoltyper på markedet. Et atter subsidiært krav på vinningsavståelse utgjør maksimalt kr.10,20 pr. solgte Oliverstol, d.v.s. kr 9 934,80. Det finnes ikke hjemmel for vederlag basert på ulovfestede regler ved eventuelt brudd på markedsføringsloven.
Under enhver omstendighet må det gjøres fradrag i eventuelt erstatningsansvar som følge av at Stokke AS ikke har oppfylt sin tapsbegrensningsplikt. Stokke AS ble i juli 2007 kjent med registreringen av Oliverstolen i OHIM-registeret, men unnlot å avklare med søker hvilke kjøpere som fantes i Europa. Dersom Trumf AS var blitt kjent med at det var reist innsigelser mot registreringen, ville Trumf AS ikke kjøpt stolen og markedsført denne i Norge. Stokke AS forsømte seg ved først å kontakte Trumf AS i september 2008. Stokke AS unnlot å reagere overfor Trumf AS inntil varemerket var registrert. Hele Trumf AS’ salg av Oliverstoler fant sted i perioden fra oktober 2007 til september 2008.
Ved avgjørelsen av spørsmålet om sakskostnader må det uansett legges vekt på forlikstilbudene fremsatt av Trumf AS forut for saksanlegget og i anketilsvaret.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Post 2, 3 og 7 i påstanden fra ankende parter avvises.

2. Anken forkastes.

3. Trumf AS tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker:

Et hovedspørsmålet i saken er om Oliverstolen er en ulovlig etterligning av Tripp Trappstolen.
Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, d.v.s. enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplar og å gjøre åndsverket tilgjengelig for allmennheten, jf. lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) § 1 første ledd, jf. § 2 første ledd. Møbler og annen brukskunst kan ha vern som åndsverk, jf. åndsverkloven § 1 nr. 10, som omfatter « gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri ».
Opphavsrett omfatter ikke selve idéen, f.eks. om en barnestol der høyden på sete- og fotplate kan justeres etter hvert som barnet vokser. Vernet omfatter heller ikke rent tekniske eller bruksmessige sider, jf. Rt-1962-964 (Wegner) og Rt-1997-199 (Cirrus). Et eksempel på en slik teknisk løsning ved Tripp Trappstolen er rekken av freste spor i sidevangene for innfesting av sitte- og fotplatene i variabel høyde. Tilsvarende må etter lagmannsrettens oppfatning gjelde rent ergonomisk eller funksjonelt betingede løsninger, f.eks. for å sikre nødvendig sittekomfort, eller stabilitet mot at stolen velter. Samfunnsmessige hensyn tilsier at en opphavsmann ikke kan oppnå enerett på tekniske eller funksjonelle løsninger. Løsningen for innfesting av sete- og fotplatene hadde for øvrig vern i 20 år fra 1972 etter lov 5. desember 1967 om patenter § 40.
Opphavsrett etter åndsverkloven § 1 nr. 10 omfatter gjenstandens kunstneriske uttrykk eller form. Spørsmålet er om formgivningen av Tripp Trappstolen etter en rettslig helhetsvurdering anses som et åndsverk i lovens forstand, jf. Rt-1962-964. Formgivningen må være resultat av en individuell skapende innsats, og ved denne innsatsen må det være frembrakt noe – her av kunstnerisk verdi – som fremstår som originalt. Dette betegnes i norsk rett ofte som et krav om verkshøyde, jf. Rt-2007-1329 (Huldra) avsnitt 43 – 45 og Rognstad: Opphavsrett side 81 flg. med videre henvisninger.
Hjelpemidler for vurderingen av om kravet til verkshøyde er oppfylt, kan være om det er usannsynlig at en annen opphavsmann ville ha fremrakt et identisk verk (den såkalte risikoen for dobbeltfremstilling), og i hvilken utstrekning opphavsmannen har stått overfor valgmuligheter ved formgivningen, jf. Rt-2007-1329 avsnitt 44.
Selv om formgivningen bygger på kjente enkeltelementer, kan disse være sammenstilt på en slik måte at helheten fremstår som et originalt verk, jf. Rt-2007-1329 avsnitt 45. Originalitetskravet er knyttet til opphavsmannens individuelle, skapende innsats, og er ikke et objektiv krav om nyhet, jf. Rognstad: Opphavsrett side 83.
Verkshøydevurderingen må skje med grunnlag i situasjonen da formgivningen av Tripp Trappstolen fant sted, d.v.s. omkring 1972. Formålet med Tripp Trappstolen var i første rekke å gi barn mulighet til å sitte naturlig ved et voksent bord. Etter lagmannsrettens oppfatning tilsier dette at vurderingen av kravet til verkshøyde skjer med utgangspunkt i situasjonen for barnestoler. Ved vurderingen vil imidlertid også formgivning av voksenstoler omkring 1972 være av betydning. Lagmannsretten er forelagt og har gjennomgått et stort antall fotografier og tegninger av stoler av eldre dato enn 1972, herunder høye barnestoler.

Professor i glassdesign og leder av Föreningen Svensk Form, Erika Lagerbielke, har i en sakkyndig uttalelse til ankende parter blant annet uttalt:
Den dramatiska skeva L-formen som bär sits och rygg, och som gör att inga bakre stolben behövs, är identitetsskapande för TRIPP TRAPP. Det är en nyskapande och djärv form som är resultatet av självständigt konstnärlig arbete och ej endast funktionellt betingad. Funktionen att bära upp sitsen kunde ha utformats på en mångfald andra vis, exempelvis tradionellt med fyra ben. Det djärva formspråket kommunicerar på ett tydligt sätt att stolen är något nytt, att den är resultatet av et moderna tankesätt.
Den helt plana sitsen och fotstödet korresponderar väl med stolens medvetet funktionalistiske uttryck. Dessa delar kan synas äga en helt funktionell form. Det är fel. Som ett resultat av en medveten konstnärlig gestaltning är de helt plana samt geometriskt utformade, vilket felaktigt kan antas innebära ickedesign. Stolsitsar kan lika gärna ha ett mjukare og mer avrundat formspråk och valet att ge dem en stram gestaltning är resultatet av ett antal aktiva och medvitna val som är båda konstnärliga och funktionellt betingade. De har givits en helt annan dimension än sidostyckena, vilket även det är resultat av medveten konstnärlig gestaltning. Den mjuka kurva som utgör bakkanterna avbryter på ett tilltalande sätt de i övrigt raka linjerna och korresponderar med ryggstödets kurva i en för TRIPP TRAPP typisk rytmisk upprepning. Sammantaget gör det att även sits och fotstöd aktivt bidrar till helhetsintrycket av stolen TRIPP TRAPP och uppenbarligen är ett resultat av en medvedten och självständig gestaltning.
De tvärgående spåren för infästning av sits och fotstöd har utöver sin funktion utformats så att de på ett tydligt sätt kommunicerar funktionen. De är nästan överdrivet tydliga. Det inte bara ÄR enkelt att flytta sits och fotstöd, man SER att det är enkelt. Genom den konstnärliga gestaltningen kommuniceras den (för sin tid) nya funktionen.
De böjda ryggbrickor har utformats för komfort, men ger också gennom sin eleganta och konsekventa linja stolen en viss mjukhet och elegans som kontrasterar mot de mer strama och robusta sidostyckena, vilket bidrar til den tiltalande helheten.
De skruvar som håller i hop stolen har gjorts nästan överdrivet synliga. De är kraftiga, utstående och svarta, vilket bidrar till tidigare nämnda funktionalistiska utryck.
Inget forsök har gjorts att dölja eller dekorera de bägge metallstag som håller samman sidostyckena. Det bidrar också till det funktionalistiska uttryck.
Sammantaget är barnstolen TRIPP TRAPP ett tydligt resultat av självständigt och originelt konstnärlig arbete, med djärvt, robust och funktionalistisk desginuttryck.
Professor Lagerbielke har i sin beskrivelse av helhetsinntrykket av stolen angitt at det er en barnestol med høyt designinnhold i funksjonalistisk stil. Det heter videre blant annet:
Det vill säga att stolen medvetet har gestaltas för att bland annat kommunicere egenskapen funktion. Till skillnad mot design som är uteslutande funktionellt betingad och som inte är resultatet av självständig konstnärlig gestaltning och som därför inte skulle äga verkshöjd.
Barnstolen TRIPP TRAPP äger ett självständigt och originelt konstnärlig uttryck, stolen har ett djärvt formspråk som samtidig är robust och förtroendeingivande. Den tydliga och kraftfulla diagonala linje som bildas av de bärande sidostyckena har en djärvhet som inte är självklar för en barnstol. Man kunna förvänta sig ett mjukare og gulligare uttryck. Det djärva formspråket kommunicerar på ett tydelig sätt att stolen har en (för sin tid) ny funktion och är resultatet av en personlig gestaltning av Peter Opsvik.

Etter oppdrag fra ankemotparten har professor i industriell design, Jan Jacobs, gitt sin vurdering av Tripp Trappstolen for lagmannsretten. Han har tidligere uttalt seg om tilsvarende spørsmål i saker for nederlandske domstoler. Professor Jan Jacobs vurderer Tripp Trappstolen som en effektiv teknisk løsning av ønsker om justerbarhet og nødvendig bæring av krefter mv. Den er basert på velkjente elementer og er i typisk skandinavisk designstil.
Hovedutformingen er etter hans oppfatning som en trapp for å oppnå justerbarhet i høyden. Flyttbare sitte- og fotplater krever at sidestykkene er parallelle. Den skrå « L-formen » var etter hans oppfatning en velkjent løsning for å unngå problemer med vektbelastning ved ulike plasseringer av setet. Avrunding av ryggestøtten er en tilpasning til formen på menneskeryggen. Bredden sett forfra mv. er dimensjonert for at stolen skal passe til voksne. Stolen mangler nærmest helt designmessige kvaliteter. Formgivningen er ikke et resultat av estetiske valg, men fremstår etter professor Jan Jacobs oppfatning som en ubearbeidet idé.

De to sakkyndige som forklarte seg for lagmannsretten hadde følgelig svært ulike oppfatninger. Lagmannsretten legger ved sin vurdering særlig vekt på uttalelsene fra professor Erika Lagerbielke. Hun har gitt den mest inngående vurderingen av stolene. Gjennom sitt særlige kjennskap til den skandinaviske stilretningen, har hun klarest påpekt de valgmuligheter som forelå, og som lå til grunn for Peter Opsviks kunstneriske valg. Hennes konklusjon har også langt på vei støtte i tidligere sakkyndige uttalelser angående Tripp Trappstolen. Det vises blant annet til Fredrikstad byretts dom inntatt i RG-1994-270 der de sakkyndige var enige om at Tripp Trappstolen er et åndsverk. Byretten sluttet seg til dette.

Tripp Trappstolen har vært vurdert av flere utenlandske rettinstanser i saker der det har vært spørsmål om andre barnestoler må anses som ulovlige etterligninger. For eksempel i en avgjørelse av en tysk appelldomstol i Hamburg (Hanseatisches Oberlandsgericht) 01.11.2001 kom retten til at Tripp Trappstolen tilfredsstilte kravene til et åndsverk etter tysk rett. I rettens oppsummering heter det blant annet (i engelsk oversettelse):
Due to the design elements defining the overall appearance, the creation of the Tripp-Trapp chair shows an aesthetic surplus so considerably outperforming an average designer’s skill that an artisitc work of considerable design originality is present falling within the scope of copyright law, and this is true even in view of the fact that industrial design protection may also apply at lower thresholds. ……..
.. the content of the design stimulating the visual sense shows an artistic work invoking an overall impression considerably outperforming existing designs.
I flere utenlandske avgjørelser er det ikke bestridt at Tripp Trappstolen innebærer et åndsverk etter nasjonal lovgivning. Av interesse er likevel en dansk høyesterettsdom inntatt i UfR.2001 side 747 (Tvilum) der flertallet uttalte at Tripp Trappstolen har et « banebrytende formmæssigt design ». I en sammenfatning av uttalelsen fra de sakkyndige heter det:
Efter skønsmændenes udtalelser er det særegne ved Tripp Trapp stolens udforming dels de lige linier og den meget stringente form, dels anvendelsen af « L-formen » til sidevangerne og de vandrette ben. En stol, der udnytter den konstruktive idé, vil kunde udformes i et andet formmæssigt sprog, f.eks. ved udformingen av de bærende sidestykker.
I denne sammenheng er det uten betydning om kravet til verkshøyde eventuelt er lavere etter dansk rett enn etter norsk rett. Høyesterett i Danmark fastholdt for øvrig i dom 28.06.2011 at Tripp Trappstolen har opphavsrettslig beskyttelse mot meget nærgående etterligninger (sak 306/2009 – Lulu).
Tripp Trappstolen er utformet med sikte på kunne løfte alle personstørrelser fra baby til voksen mot et vanlig arbeids- eller spisebord. Peter Opsvik har i et udatert notat angitt at han tok utgangspunkt i en fast ryggstøtte og ben som gikk i skrålinje, og som skulle holde de to platene. Det heter videre:
For å holde dette benet fra å falle bakover, måtte en da enten ha et nytt bein, som gikk fra ryggstøtten og på skrå bakover og ned til gulvet, eller ett nytt stykke som gikk fra underkanten av benet og bakover (eller mellomtinger og kombinasjoner av disse). Jeg valgte da det liggende trestykke langs gulv, som gjorde at stolen fikk et luftig preg og ikke « fylte så mye opp i rommet ».
Sitatet illustrerer etter lagmannsrettens oppfatning variasjonsmulighetene for en av grunnløsningene ved stolen, d.v.s. utformingen av sidevanger mv., og at estetiske hensyn sto sentralt ved valget mellom alternativene. Også de parallelle linjene som går igjen i sidevangene, ryggstøtten og metallstagene er resultat av estetiske valg. For ordens skyld presiseres at det er formgivningen av stolen, og ikke de idéer som ligger til grunn for denne, som er gjenstand for rettens vurdering.
På bakgrunn blant annet av forklaringen til professor Erika Lagerbielke og sitatet fra den danske høyesterettsdommen legger lagmannsretten til grunn at utformingen av sidevangene ikke utelukkende er en konsekvens av tekniske krav. Valgmulighetene når det gjelder utformingene av sidevangene er blant annet beskrevet i en erklæring fra professor A.H. Marinissen 28.01.2008 i forbindelse med tvist om opphavsretten til Tripp Trappstolen ved nederlandsk domstol. Også professor Jan Jacobs har i uttalelse til nederlandsk domstol i 2008 vist til at det er svært mange andre måter å lage en barnestol på basert på det samme tekniske justeringsprinsippet.
Enkeltelementer i formgivningen til Tripp Trappstolen har noen likhetstrekk med eldre stolmodeller. En variant av skrått « L-formet » sidestykke finnes blant annet i den sammenleggbare Ansellstolen fra 1939 og plaststolen Elastogran fra 1969. Ingen av disse er barnestoler, og de har heller ikke sete som kan justeres i høyden. Clairmontestolen er en barnestol fra 1969 basert på samme bærende prinsipp, men er ikke justerbar i høyden og har et helt annet preg både p.g.a. vinkelen, utformingen av setet mv. En motsatt « L-form » finnes i barnestolen Zigzag fra 1940, men den har også ellers et helt annet og bastant preg. Det såkalte cantileverprinsippet kunne ha vært ivaretatt også på andre måter. Peter Opsvik har tegnet en rekke eksempler på alternativ utforming av stoler basert på det samme patentet for høydejustering, som det som er benyttet i Tripp Trappstolen. Den rettlinjede, skrå « L-formen » har etter lagmannsrettens oppfatning fått en særegen utforming i Tripp Trappstolen, som ikke likner tidligere stoler.
Kravet til originalitet – basert på individuell skapende innsats – kan være oppfylt selv om formgivningen er skjedd innenfor rammen av en kjent stilretning. Dette gjelder også der stilretningen er karakterisert ved enkel formgivning, jf. flertallets bemerkninger i Rt-1962-964. Helhetsinntrykket av Tripp Trappstolen må ses i lys av valget av stilretning. De nevnte karakteriske elementene i formgivningen er imidlertid ikke en nødvendig konsekvens av et slikt stilvalg. Også en slik stilretning gir relativt store valgmuligheter. De sentrale elementene i formgivningen av Tripp Trappstolen er etter lagmannsrettens oppfatning et resultat av en særpreget, individuell kunstnerisk innsats.
På bakgrunn av anførslene fra Trumf AS bemerkes for ordens skyld at patentet var begrenset til den tekniske løsningen for innfesting av sitte- og fotplatene i ulike høyder, jf. patentloven § 39. Patentet er uten betydning for vurderingen av de aktuelle elementene i formgivningen.
Bredden på stolen, bruken av buede avslutninger på sitteplater mv. fremstår som mer markant enn det som var nødvendig av sikkerhetshensyn for å hindre velt og skader fra spisse hjørner. Lagmannsretten legger til grunn at utformingen også på disse punktene er resultat av estetiske valg.
Sammenfatningsvis vil lagmannsretten bemerke at Tripp Trappstolen har en enkel og stringent linjeføring som skaper et lett og luftig helhetsinntrykk. Sett rett og skrått forfra har dette sammenheng med at både sitte- og fotplatene samt metallstagene er smale. Parallelle linjer går igjen i sidevangene, de to platene, den delte ryggstøtten og de to stagene i svart metall. Som en kontrast til de rette linjene, er ryggstykkene buet. Dette går igjen i buer i bakkant av sitte- og fotplaten samt avrundingene av disse platene i forkant og den liggende benstøtten i bakkant. Professor Erika Lagerbielke har beskrevet dette som et harmonisk, rytmisk og « musikalsk » preg. Stolen er gitt en utforming som formidler trygghet og soliditet.
Det enkle, lette og stramme helhetsinntrykket går igjen når man ser stolen fra siden. Den skrå « L-formen » i sidevangene gir stolen et klart lettere preg enn f.eks. bruk av fire ben. « L-formen » er samtidig særpreget og markant, og dermed sentral for helhetsinntrykket. Bredden på stolen sett forfra og på treverket i sidevangene bidrar samtidig til å gi en opplevelse av styrke og stabilitet.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at de nevnte formelementer i Tripp Trappstolen gir et helhetspreg av originalitet, som er resultat av en selvstendig, skapende innsats. Formgivningen fremstår som særpreget og med stor grad av nyskapning sammenlignet med eksisterende stoler. Kravene til åndsverk er etter dette klart oppfylt. Lagmannsretten har ved denne vurderingen sett hen til relativt samstemmige sakkyndige vurderinger i en rekke saker angående Tripp Trappstolen. Tripp Trappstolen har oppnådd bred anerkjennelse internasjonalt. Professor Erik Lagerbielka betegnet den for øvrig som et designikon.
Rekkevidden av vernet for brukskunst er omtvistet i saken. I lovforarbeidene til åndsverkloven er det pekt på særlige hensyn som gjør seg gjeldende ved spørsmål om opphavsrett til brukskunstgjenstander. I innstillingen fra kirke- og undervisningskomitéen, Innst.O.XI. (1960-1961) side 10 heter det blant annet:
Et sterkt moment her er også at brukskunstgjenstander gir utformeren et langt mindre spillerom enn andre verker, slik at det kan synes betenkelig å gi en opphavsmann en så langvarig enerett til en bestemt utforing som åndsverkloven gir. En enerett til en bestemt utforming kan her tenkes å nærme seg et reelt patent på en bestemt bruksgjenstand.
Dette syn ble fulgt opp av komitéen som i 1967 ga innstilling til Industridepartementet til lov om mønster. Det heter her på side 38:
Det synes imidlertid som om det hos oss stilles strenge krav til de frembringelser som skal få opphavsrettslig vern som brukskunst, således synes kravene å være strengere enn de som domstolene i Danmark og Sverige har stilt.
Sitatene gjelder direkte spørsmålet om kravene til vern som åndsverk. De nevnte hensyn synes må imidlertid også ha betydning ved vurderingen av rekkevidden av vernet for brukskunst etter åndsverkloven.
Det må, ikke minst på brukskunstens område, skje en avveining mellom behovet for å sikre nyskapende opphavsmenn belønning for deres innsats mot samfunnets behov for å hindre at enkeltpersoner kan oppnå langvarig monopol på grunnleggende funksjonelle løsninger, selv om utformingen av gjenstanden har et estetisk særpreg, jf. nærmere om friholdelsesbehovet i Rognstad: Opphavsrett side 643.
I den nevnte danske høyesterettsdom inntatt i UfR 2001 side 747 heter det om rekkevidden av vernet etter dansk rett blant annet:
Da stolen som anført af Peter Opsvik er skabt i et funktionalistisk formsprog, bør den ophavsretlige beskyttelse herefter begrænses til meget nærgående efterligninger.
En stol med sitte- og fotplate som kan justeres i høyderetningen, er en relativt kompleks brukskunstgjenstand. Vernet av Tripp Trappstolen etter åndsverkloven er knyttet til en helhet av ulike elementer som kunne ha vært gitt mange ulike formuttrykk. Det store omfanget av variasjonsmuligheter har etter lagmannsrettens oppfatning betydning for rekkevidden av vernet.

Spørsmålet blir dernest om Oliverstolen innebærer en krenkelse av vernet av opphavsretten til Tripp Trappstolen, jf. åndsverkloven § 2.

Opphavsmannen kan ikke motsette seg at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår, jf. åndsverkloven § 4 første ledd første punktum. Det er dermed ikke avgjørende om en ny stol er skapt under påvirkning av de deler av formuttykket ved Tripp Trappstolen som har opphavsrettslig vern, eller om det foreligger en viss fare for forveksling, jf. Rt-1962-964. Dette må gjelde selv om den nye stolen ikke anses som et nytt selvstendig åndsverk.

Lagmannsretten finner det åpenbart at skaperen av Oliverstolen var kjent med Tripp Trappstolen. Det vises til sammenligningen nedenfor.

Spørsmålet om det foreligger krenkelse må avgjøres ved en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering. Vernet for Tripp Trappstolen har grunnlag i et helhetspreg basert på flere enkeltelementer i formuttrykket. Sentralt ved vurderingen blir i hvilken utstrekning de særpreg som danner grunnlaget for opphavsretten til Tripp Trappstolen, gjenfinnes i Oliverstolen. Den store graden av nyskapning ved Tripp Trappstolen, og de relativt mange variasjonsmulighetene for så vidt gjelder de aktuelle elementene, må videre tillegges vekt.
I den sakkyndige vurderingen fra Professor Erika Lagerbielke heter det blant annet følgende om Oliverstolen:
Barnstolen Oliver är ett tydligt exempel på hur man genom att tilföra ett antal förandringar i en design medvetet försöker kringgå en originalprodukt. Förändringar som dessutom försämrer så väl funktion som konstnärligt uttyck och som därför kan påverka uppfattningen av originalen negativt….
Oliver skiljer sig från TRIPP TRAPP genom att TRIPP TRAPPs tydliga och självständigt funktionalistiska form har förflackats (förminskats/förstörts). Ett antal rundade former av obestämd karaktär, med obestämt syfte har tillförts. Dessa rundade former gör inte att Oliver får ett uttryck av självständigt konstnärlig gestaltning, ej heller tilfört de någon funktion. Samantaget är stolen Oliver resultatet av osälvständigt skapande….
Dock är viktiga identitetsskapande delar hos TRIPP TRAPP helt lika i Oliver:
– Bärande kraftige sidostycken utan bakben som bildar en skev L-form. Sidostyckena i Oliver har böjd linje och rundad avslutning på golvliggaren framåt och bakåt. Dette förändrar inte grunduttrycket av skev L-form.
– Plan, rektangulär sits og fotstöd i smäcker dimension med rundad bakkant. Dessa är som anförts angående TRIPP TRAPP ej endast funktionellt utformade.
– Kraftiga svarta skruvar som håller samman stolen.
– Svarta metallstag som håller samman stolen….
Barnstolen Oliver är enligt min bedömning en närliggande kopia av TRIPP TRAPP genom att man direkt har kopierat ett flertal viktiga formuttryck. I första hand de skevt L-formade sidostyckena samt även den smäckra och stramt utformade sitsen och fotstödet. Detaljer som i Oliver lika gärna kunde ha utformats annorlunda med bibehållande av funktionen.
I sin forklaring i lagmannsretten ga professor Erika Lagerbielke uttrykk for at « Oliver vil gjerne være Tripp Trapp ».
Professor Jan Jacobs ga i sin forklaring i lagmannsretten uttrykk for at hovedformen i de to stolene er veldig ulik. Etter hans oppfatning er det vesentlig mer design i Oliverstolen, og denne er bedre tilpasset til barn. Da han kom til at Tripp Trappstolen ikke er vernet av opphavsrett, finner lagmannsretten ikke grunn til å gå nærmere inn på hans sammenlignende vurdering.

Etter lagmannsrettens oppfatning gjenfinnes de nyskapende særtrekkene ved Tripp Trappstolen i Oliverstolen når de to stolene sammenlignes rett og skrått forfra. Både sitte- og fotplatene samt metallstagene er smale. Parallelle linjer går igjen i sidevanger, de to platene og de to stagene i svart metall. Som en kontrast til de rette linjene, er ryggstykkene buet. Dette går igjen i buer i bakkant av sitte- og fotplaten samt avrundingene av disse platene i forkant og den liggende benstøtten i bakkant. Det lette og luftige helhetspreget ved Tripp Trappstolen finnes dermed igjen i Oliverstolen.
Av forskjeller registreres i første rekke at ryggstøtten i Oliverstolen bare består av ett stykke, som er buet både i over- og underkant. Inntrykket av denne forskjellen begrenses imidlertid ved at ryggstøtten i Oliverstolen har en oval åpning. Samtidig gjør plasseringen av tverrstykket i tre mellom bena i Oliverstolen at denne nederst fremstår som noe mer luftig enn Tripp Trappstolen. En annen mindre forskjell er at Oliverstolen har en svart metallspiss i forkant på gulvnivå. Formålet er å hindre at stolen velter fremover. Samlet sett fremstår Oliverstolen etter lagmannsrettens oppfatning som en svært nærgående etterligning når stolene ses rett og skrått forfra. Etter lagmannsrettens oppfatning er dette for øvrig i mange sammenhenger de to viktigste betraktningsvinklene for å vurdere utseende på slike stoler – både i forbindelse med markedsføring og i praktisk bruk.
Et annet særpreg ved Tripp Trappstolen er kontrasten mellom de bærende deler i lys trefarge og på den annen side markerte stag og skruer i svart metall. Også dette gjenfinnes i Oliverstolen.
Sett fra siden er det også betydelige likhetstrekk mellom stolene. Karakteristisk for Tripp Trappstolen er videre den omvendte, skråstilte « L-formen » på sidevangen og benet. Dette bidrar som nevnt til det lette og luftige helhetsinntrykket, ikke minst sammenlignet med tradisjonelle firbente stoler.
Oliverstolen bygger også på dette såkalte cantileverprinsippet, som er relativt sjeldent brukt i stoler. Dette hovedgrepet i formgivningen av Tripp Trappstolen gjenfinnes dermed i Oliverstolen. I motsetning til den rettvinklete sidevangen i Tripp Trappstolen, er imidlertid sidevangen og det liggende benet gitt en buet form i Oliverstolen. Det stringente preget i Tripp Trapp stolen er på dette punkt følgelig ikke kopiert fullt ut. Den svarte metallspissen i forkant på benet er også mer synlig når Oliverstolen ses fra siden. Bruken av cantileverprinsippet, relativt lik bredde på sidevangen og benet, og de tidligere nevnte smale platene med avrundinger og buer, fører likevel til at Oliverstolen har betydelig likhet med særpreget ved Tripp Trappstolen – også når stolene sammenlignes fra siden. Lagmannsretten har for øvrig merket seg at noe lignende forskjeller i utformingen av sidevangene ikke ble tillagt avgjørende betydning i de to nevnte danske høyesterettsdommene.
Etter lagmannsrettens oppfatning foreligger det ikke noe originalt av kunstnerisk verdi ved Oliverstolen. Den bærer ikke preg av noen individuell skapende innsats som kan gi grunnlag for å anse den som et åndsverk. Oliverstolen fremstår som om den skal oppfattes som en Tripp Trappstol. Det vises til vurderingen fra professor Erika Lagerbielke. Oliverstolen er i hovedsak bare tilført en mer buet form i enkelelementer. Det fremstår som dette er gjort for å skape en viss avstand fra originalen, men samtidig bevare helhetspreget som karakteriserer Tripp Trappstolen. For en person uten særlige kunnskaper om møbeldesign er det dermed lett å forveksle Oliverstolen med en Tripp Trappstol når de to stoltypene ikke er oppstilt ved siden av hverandre.
Det kunstneriske særpreget ved Tripp Trappstolen består som tidligere nevnt av nyskapende enkeltelementer, og den originale sammensetningen av disse med eldre, kjente enkeltelementer. Etter lagmannsrettens oppfatning gjenfinnes de nevnte elementene i meget stor utstrekning i Oliverstolen. De egenskapene ved formuttrykket, som bærer Tripp Trappstolens identitet, finnes dermed i all hovedsak igjen i Oliverstolen. Likhetstrekkene er svært omfattende, ikke minst tatt i betraktning de mange variasjonsmulighetene som foreligger. Samlet sett fremstår Oliverstolen som en meget nærgående etterlikning av Tripp Trappstolen.
Etter en totalvurdering er lagmannsretten, under tvil, kommet til at Oliverstolen krenker vernet av opphavsretten til Tripp Trappstolen. Tvilen knytter seg til de tidligere nevnte små forskjellene i utformingen av stolene sammenholdt med friholdelsesbehovet for brukskunstgjenstander. De ankende parter får etter dette medhold i post 1 i påstanden. Øvrige rettsfølger av dette kommer lagmannsretten tilbake til nedenfor.

Stokke AS gjør videre gjeldende at Trumf AS ved markedsføringen av Oliverstolen har gjort inngrep i eneretten til varemerket « Stolen som vokser med barnet ».

Stokke AS’ varemerke ble registrert sommeren 2008, men var benyttet i lang tid forut for dette. Tvisten gjelder ikke gyldigheten av varemerket etter dagjeldende lov 03.03.1961 nr. 4 om varemerker (varemerkeloven 1961) § 25. Dette innebærer at lagmannsretten må legge til grunn at registreringen er gyldig. Derimot kan lagmannsretten prøve vernets omfang som en del av rettsanvendelsesskjønnet. Lagmannsretten kan i sin prejudisielle prøving trolig ikke gå så langt at det registrerte varemerket i realiteten berøves ethvert vern, jf. Rt-1979-1177 (skal vel være Rt-1979-1117, Lovdatas anmerkning) sammenholdt med Rt-1999-641 og for øvrig også Rt-2008-1268 avsnitt 39.
Enerett til varemerke oppnås ved registrering, jf. varemerkeloven 1961 § 1, eller innarbeidelse, jf. § 2. Det følger av lovens § 13 første ledd første punktum at et varemerke som skal registreres, må være egnet til å skille søkerens vare fra andres. Dette kravet om distinktivitet må ses på bakgrunn av at varemerket må være egnet til å identifisere varens kommersielle opprinnelse og dermed blant annet gi garanti for varens kvalitet. Merket må derfor være egne til å tjene som særkjennetegn for en bestemt virksomhet. Samtidig må varemerket ikke være rent beskrivende for varen. Også konkurrerende virksomheter må kunne angi den aktuelle egenskapen ved varen i markedsføringen av sine produkter; det såkalte friholdelsesbehovet, jf. Lassen og Stenvik: Kjennetegnsrett (3. utg.) side 57 og Rt-

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i rettighetssaker

Vår rettighetsavdeling kan bistå deg og din virksomhet innen det meste som er tilknyttet immaterielle verdier. Har du en problemstillinger innen for eksempel kontrakter, varemerke, design, foretaksnavn, markedsføringsloven eller GDPR - ta kontakt med oss!

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.