Det gjøres oppmerksom på at Codex Advokat Oslo AS ikke har prosedert saken.
Saken gjelder om Blafros patent, NO 315807 B3 – Fremgangsmåte og anordning ved arbeidsrørkopling, er ugyldig. Hvis patentet er gyldig reises spørsmål om FMC Kongsberg Subsea AS teleskopforbindelse er inngrep i anordningskravet, og om det foreligger et erstatningskrav. Det er videre spørsmål om Blafro Tools AS, Ola Blakseth og Frode Johnsen har brutt markedsføringslovens generalbestemmelse om god forretningsskikk i omtale av FMC Kongsberg Subsea AS.
Framstilling av saken
Flytende installasjoner for oljeboring og produksjon fra oljebrønner på havbunnen vil følge bølgebevegelsene. Fra havbunnen til installasjonen vil det være et stigerør (« riser »). Når den øvre del av stigerøret står fast i forhold til havbunnen vil den bevege seg i forhold til innretningen. Det innebærer et faremoment for personell som arbeider i nærheten av stigerøret, og er dermed et helse-, miljø- og sikkerhetsproblem (HMS). Det oppstod blant annet ulykkeshendelser på Trym i 1998 og Transocean Searcher i 2001 med fare for arbeidende personell.
I en vanlig boreoperasjon anvendes et lavtrykks borestigerør med en typisk diameter på 21 tommer. Borestigerøret inneholder et teleskopisk ledd for å kompensere for riggens hivbevegelse (oppned) i forhold til havbunnen. Det teleskopiske leddet er plassert mellom den nedre delen av stigerøret, som er forbundet med den undersjøiske brønnen, og er holdt i strekk ved hjelp av et strekksystem. Øvre del av stigerøret er festet til borefartøyet. Denne delen beveger seg opp og ned med fartøyet. Toppen av stigerøret er åpen til atmosfærisk trykk, og væsken i stigerøret strømmer fritt ut i et siderør ved toppen, og videre til et slamprosesseringssystem. Det er derfor ikke nødvendig å kompensere for volumendring i stigerøret på grunn av teleskopleddets bevegelse.
I brønnkomplettering eller brønnintervensjonsaktiviteter (brønnvedlikehold) brukes kompletterings/overhalingsstigerør. Dette er av relativt liten diameter rørformet element (typisk 7 tommer) konstruert for maksimalt brønntrykk. Under operasjoner er stigerøret koblet nederst til undervannsbrønnen og holdt i strekk ved hjelp av riggens strekksystem. Stigerøret har et trykksatt overflatesystem, referert til som overflatetreet med ventiler. Brønnintervensjonen omfatter innsetting av en liten diameter arbeidsstreng (kabel eller kveilerør) gjennom overflatetreet og inn i overhalingsstigerøret og videre ned i brønnen. Under operasjoner med arbeidsstreng utgjør overhalingsstigerøret trykkkonvolutten for brønntrykket. Selve brønnoperasjonen utføres av arbeidsstrengen som beveger seg inn og ut av brønnen gjennom stigerøret.
Under operasjoner i brønnen, er workover/kompletteringsstigerør trykksatt med brønntrykket. Lengden er fast, og således er stigerørets topp i en fast stilling i forhold til havbunnen. Derfor er riggen i en relativ bevegelse i forhold til stigerøret. Denne relative bevegelsen skaper vanskeligheter og frembringer risiko for operatørene som arbeider rundt overflatetreet, spesielt i det som knyttes til opp og ned riggingsoperasjoner samt å sette inn arbeidsstrengen i overhalingsstigerøret.
Under oppriggingsoperasjoner, kontrolleres brønntrykket på havbunnen ved nedre ende av stigerøret. Et teleskopisk ledd til stigerøret, anvendes for å eliminere den relative bevegelsen mellom fartøyet og toppen av stigerøret. Et slik teleskopisk arrangement reduserer risikoen for riggingsoperatører, og gjør det mulig å øke hiv bevegelsens for opp og nedriggingsoperasjoner.
En fremgangsmåte for å installere det teleskopiske leddet under opprigging, og metoden for å låse den teleskopiske bevegelse for å oppnå en fast stigerørslengde under brønnoperasjoner (med arbeidsstreng inne stigerøret) er temaet for denne rettssaken, og uenigheten i de relevante patenter. Det er verdt å merke seg at, avhengig av intervensjonsoppgaven og type fartøy, så vil installasjon av stigerør for overhaling kunne gjøres på både innsiden av borestigerøret, eller som et frittstående intervensjonsstigerør i kontakt med sjøvann. Dette er det også uenighet mellom partene.
Ola Blakseth og Frode Johnsen arbeidet på en slik flytende installasjon. Frode Johnsen fikk en ide om hvordan dette sikkerhetsproblemet kunne løses ved at stigerøret teleskoperte i forhold til havbunnen og stod fast i forhold til plattformen når det ble arbeidet i stigerørmodus. Når stigerøret ble trykksatt ble det holdt sammen med gavl og flens i utstrukket posisjon.
Saksøkte, Blafro Tools AS, ble stiftet i 2002 av Ola Blakseth og Frode Johnsen. I samarbeid med Hitec Framnes ble ideen videreutviklet til en Blafro Heave arrestor (hivkompensator).
Håmsø patentbyrå sendte inn patentsøknad 8.2.2002. Blafros patent NO 315807 for framgangsmåte og anordning ved arbeidsrørkopling ble meddelt 27.10.2003.
Blafro sin løsning ble godt mottatt av blant annet Statoil og benyttet med suksess på forskjellige intervensjonsoperasjoner fra 2003 til 2007. Det var den eneste kjente løsningen på problemet ifølge forklaringene i saken.
Saksøkeren, FMC Kongsberg Subsea AS (FMC), er en del av FMC Technologies som er en global leverandør av teknologi og løsninger til oljeindustrien. Den norske delen av selskapet het tidligere Kongsberg Offshore. FMC gjennomførte blant annet intervensjonsarbeider og kontroller for Statoil, og ble gjort kjent med løsningen fra 2002.
Blafro søkte europeisk patent (EPO) 30.1.2003. Ved gjennomgangen der ble det oppdaget et annet patent som hadde en teleskoperende løsning (Baker Hughes). I brev av 8.6.2006 ble det gjort oppmerksom på at patentkravene ikke kunne godtas. Det ble innlevert reviderte patentkrav.
Blafro søkte om administrativ begrensning av sitt norske patent 19. januar 2006 hvor patentet bare omhandlet den teleskoperende løsningen når stigerøret var trykksatt og dermed i utstrukket stilling. Det ble deretter en dialog om denne før den ble formelt godtatt 7. oktober 2008. I første omgang ble patentbegrensningen kunngjort med uriktig kravsett. Riktig kravsettet ble først kunngjort 7. desember 2010.
1. Fremgangsmåte. ved brønnkompletterings- og intervensjonsarbeid hvor det anvendes et arbeidsrør (4) som rager fra et brønnhode (6) og opp til et fartøy (2) og hvor arbeidsrørets (4) øvre parti ved hjelp av en teleskopisk forbindelse (1) er aksialforskyvbart i forhold til arbeidsrørets (4) nedre parti hvorved arbeidsrørets (4) øvre parti kan følge fartøyets (2) hivbevegelse, og hvor den teleskopiske forbindelse (1) blir holdt i stasjonær stilling når arbeidsrøret (4) er trykksatt, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter å forskyve den teleskopiske forbindelse (l) sitt øvre parti ut til sin endeposisjon ved trykksetting av arbeidsrøret (4).
2. Anordning ved brønnkompletterings- og intervensjonsarbeid hvor det anvendes et arbeidsrør (4) som rager fra et brønnhode (6) og opp til et fartøy (2) og hvor arbeidsrøret (4) er forsynt med en teleskoperende forbindelse (1), karakterisert ved at en flens (34) som er koplet til et første av den teleskopiske forbindelses (l) teleskoprør (24, 26), ligger mot en endegavl (36) som er koplet til et andre teleskoprør (24, 26) når den teleskopiske forbindelse er fullt utstrukket, idet den teleskoperende forbindelse (l) i fullt utstrukket stilling er innrettet til å kunne overføre vekt- og trykkrefter fra arbeidsrøret (4) via den teleskopiske forbindelse (1).
3. Anordning i henhold krav 2, karakterisert ved at den teleskoperende forbindelse (1) er trykktett.
Europeisk patent ble meddelt 14. oktober 2009 (EP 1 472 432 B1) med patentkrav som i hovedsak er lik kravene i det norske patentet.
FMC søkte i 2006 patent for sin teleskoperende løsning. Denne fikk de etter innsigelser ikke patent på, men det er knyttet patenter til andre delløsninger som ikke har betydning i denne saken.
Statoil sluttet å benytte Blafro sin hivkompensator i 2007. Bakgrunnen var at FMC i en rapport mente at det var fare for materialtretthetsproblemer når hivkompensatoren var utstrukket og i trykksatt modus. Ifølge et møtereferat fra Statoil 17. oktober 2007 hadde ikke slike problemer oppstått, men det ville teoretisk være fare for slik materialtretthet. Det medførte at en i så fall måtte inspisere og eventuelt bytte deler med forholdsvis korte intervaller, noe som i tilfelle ville medføre hyppig driftsstans og økte kostnader. Validius mente også i en etterfølgende rapport fra 2009 at det kunne oppstå materialtretthetsproblemer spesielt ved enkelte arbeidsvinkler hvor lasten kunne komme utenfor aksepterte grenser.
FMC introduserte sitt teleskoperende produkt i 2006. De fikk etter hvert aksept for løsningen av Statoil, og den er benyttet i flere operasjoner. Ifølge arbeidsmanualen skal den bare trykksettes i ikkekompenserende modus hvor den blir låst. I forhold til inngrepssaken er et av spørsmålene om den også vil fungere trykksatt i utstrukket posisjon.
Fra 2006 har det fra Blafro sin side vært reist spørsmål om FMC sitt produkt er inngrep i deres patent. I 2009 ba saksøktes advokater om operasjonsmanualen for Telescopic Joint, noe som ble innvilget mot et taushetsløfte.
I brev av 29. oktober 2010 anførte saksøktes prosessfullmektig at FMC Telescopic Joint var inngrep i patent NO 315807. Dette ble bestridt av saksøkerens prosessfullmektig.
Dagens Næringsliv hadde en artikkel om striden med intervju med Blakseth og Johnsen 9. november 2010. I Intervjuet står blant annet:
Blafro var et lite selskap som hadde en kjempeide. Vårt produkt ble brukt i 36 Statoilboringer, og alle var fornøyde sier Blafro gründer Frode Johnsen.
Han og med gründer Ola Blakseth mener at enkelte i FMC og Statoil så seg tjent med å stoppe selskapet.
– Statoil fikk vår fiende til å lage en rapport om vårt produkt, sier Johnsen. Nå vurderer de rettslige skritt.
I Teknisk ukeblad 10. februar 2010 er det en artikkel om saken hvor det blant annet heter:
Statoil saksøkes.
Beskyldes for teknologityveri
– Statoil ga FMC tilgang til alt om teknologien vår. De kopierte produktet vårt, og vi ble dumpet, sier administrerende direktør i Blafro, Ola Blakseth
Blafro uttok stevning for Kongsberg tingrett 17. februar.2011. FMC innga rettidig tilsvar og reiste motsøksmål for overtredelse av markedsføringsloven § 25 for uttalelsene om FMC i avisene.
I stevning av 15. april 2011 for Oslo tingrett påstod saksøkeren (FMC) at patent 315807 var ugyldig.
Sakene ble forent til felles behandling ved Oslo tingrett.
Hovedforhandling ble avholdt 6. til 10. februar 2012.
Saksøkerens påstandsgrunnlag
UGYLDIGHETSSØKSMÅLET
Det anføres at patent NO 315807 i sin helhet skal kjennes ugyldig.
Patentet utviser ikke oppfinnelseshøyde i forhold til kjent teknikk på inngivelsesdagen og at det derfor ikke skulle vært meddelt etter patentloven § 2, jf. patentloven § 52 første ledd nr. 1. Verken fremgangsmåtekravet eller anordningskravet utviser oppfinnelseshøyde i forhold til kjent teknikk på inngivelsesdagen for søknaden 8. februar 2002, idet det ville vært nærliggende for fagmannen å utforme løsningen slik patentet forskriver.
Fagmannen vil i dette tilfelle være en boresjef kombinert med teknikere med særlige kunnskaper om teleskopskjøter. Dette er naturlig ved slike løsninger. Fagmannen vil kjenne til all etablert teknikk.
Teleskopløsningen er etter den administrative patentbegrensningen ikke en del av patentet. Den ble løst ved Baker Hughes patent NO317295 med løpedag 28. oktober 1999. Blafros patent løser ikke noe annet problem, virkningen er den samme.
Problemet som eventuelt løses er at den hindrer at teleskopdelene glir fra hverandre under trykkbelastning uten bruk av lås og uten å gå i stykker ved at det er en flens og en gavl og at teleskopforbindelsen kan overføre strekklast og forspenningskraft.
Det bestrides at det er oppfinnelseshøyde i krav 1 og 2. Løsningen av dette problemet er imidlertid nærliggende for fagmannen som kjenner til gamle standard teleskopskjøter. Flens og gavl brukes overalt fra sykkelpumper til petroleumsindustri. Fagmannen vil forstå at det må ha tilstrekkelig dimensjonering for å hindre at de glir fra hverandre under trykksetting. Det vises videre til følgende mothold som har tilsvarende løsninger: US 3179179 (boring), US 24083 (boring), NO 169027 (glideskjøt for stigerør), US 2373280 (kjemisk industri), US 3313345 (boring og komplettering), US 3354950 (boring og komplettering), EP 0084877.
Fagmannen må kunne kombinere mothold, og de er nærliggende for fagmannen. EPO mente at oppfinnelseshøyden var lav bare ut fra Baker Hughes. Hadde EPO kjent til de øvrige motholdene ville patentet blitt underkjent.
Patentkrav 1 skal også kjennes ugyldig fordi det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den. Kravet sier ikke noe om hvordan fremgangsmåten skal utføres, hvorfor den skal utføres slik eller hvordan den angitte fremgangsmåten løser det problem patentet tar sikte på å løse. Det er i alle fall ikke noe oppfinnelseshøyde over dette. Patentkrav 1 skal da kjennes ugyldig, jf. patentloven § 52 første ledd nr. 2.
Det bestrides videre at det er oppfinnelseshøyde over at det skal være trykktett, krav 3. Det vises til EPO brev av 8. mai 2006 og Soppland sin forklaring.
Patentet må kjennes ugyldig fordi det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt, jf. patentloven § 52 første ledd nr. 3. nemlig « den teleskopiske forbindelse (1) blir holdt i stasjonær stilling når arbeidsrøret (4) er trykksatt karakterisert ved..» Det framgår ikke av den opprinnelige beskrivelsen, fagmannen vil heller ikke nærliggende forstå det, se også epost fra EPO av 5. juni 2008 som påpeker dette.
I framgangsmåtekravet har man videre endret det til « .. arbeidsrøret (4) øvre parti kan følge fartøyets (2) hivbevegelse.. » Å endre det til « kan » medfører en klar utvidelse og frihet med en utvidelse av patentvernets omfang fra den opprinnelige formuleringen. I det opprinnelig bevilgede krav var det imidlertid angitt at « … i det minste øvre forskyvbare parti i hovedsak følger fartøyets (2) hivbevegelse.
I anordningskravet 2 følger at flensen kan være koblet til hvilket som helst av de to teleskoprørene, uten at det angis om flensen er koblet på det øvre eller det nedre teleskoprøret. Av den opprinnelige søknaden i det ene eksemplet som er angitt der, følger imidlertid at det er det nedre teleskoprør som er forsynt med en flens, mens det øvre er forsynt med en gavl. Patentkrav 2, angir derved noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt. EPO i brev av 30. mai 2007, fremsatte den samme innsigelse til den europeiske søknaden, med den konsekvens at kravet ble endret. Tilsvarende endring ble ikke gjort i det norske patentet.
Anordningskravet videre karakterisert ved at: « … den teleskoperende forbindelse i fullt utstrukket stilling er innrettet til å kunne overføre vekt- og trykkrefter fra arbeidsrøret … »
Det bestrides at det har dekning i basisdokumentet; den teleskoperende forbindelse i fullt utstrukket stilling er innrettet til å kunne overføre vekt- og trykkrefter fra arbeidsrøret. Det er ikke nevnt at teleskopforbindelsen i utstrukket stilling skal tåle vekt- og trykkrefter.
Det bestrides at strekkrefter er i det samme som vektkrefter. Vektkraft er knyttet til tyngdekraften og vekten av noe, og det eneste som uttales om vekt i søknaden, er at vekten av arbeidsrøret og nedre teleskoprør opptas av brønnhodet. Strekk kraft er knyttet til at man forsøker å flytte to punkter fra hverandre, som danner strekkrefter mellom de to punktene. Det vises til EPO i brev av 30. mai 2007 som Blafro straks fulgte uten innsigelser. Tilsvarende endring ble ikke gjort i det norske patentet. Det kan heller ikke strykes fordi det vil være en utvidelse.
« … den teleskoperende forbindelse i fullt utstrukket stilling er innrettet til å kunne overføre vekt- og trykkrefter fra arbeidsrøret (4) via den teleskopiske forbindelse (1).» Det fremgår det ikke av den opprinnelige søknaden at overføringen skjer via den teleskopiske forbindelse (1). I den opprinnelige søknaden står det tvert om at man ved trykksatt og fullt utstrukket stilling via strekkanordningen (32) kan overføre den forekommende strekklast inkludert forspenningskraft. Patentet angir noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt.
Det anføres videre at patentet er endret etter begjæring om patentbegrensning på en slik måte at patentvernets omfang er blitt utvidet, jf. § 52 første ledd nr. 5.
1.4 Patentkravene omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt
FMC anfører at patentkravene skal kjennes ugyldig fordi de omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt, jf. § 52 første ledd nr. 3. Videre anføres at det også er foretatt endringer i patentkravene som innebærer at patentvernets omfang er blitt utvidet etter begjæring om administrativ patentbegrensning, jf. § 52 første ledd nr. 5.
INNGREPSSØKSMÅLET
Det bestrides at det foreligger inngrep i anordningskravet, krav 2
Det anføres å være flere sentrale trekk ved FMCs løsning som skiller den vesentlig fra Blafros løsning, noe som viser at det ikke foreligger patentinngrep.
Et trekk er at den teleskoperende forbindelsen til FMC alltid vil være i sammenskjøvet posisjon ved trykksetting av arbeidsrøret, og låst fast i sammenskjøvet posisjonen ved bruk av en hydraulisk lås. Løsningen er derved ikke innrettet for å overføre trykkrefter fra arbeidsrøret i utstrukket stilling. Dette skiller løsningen vesentlig fra Blafros løsning, som ved trykksetting av arbeidsrøret ikke er sammenskjøvet, men tvert om vil være i fullt utstrukket posisjon, og uten at det anvendes noen lås.
FMCs løsning er videre en åpen sjø løsning som ikke er plassert i et utvendig stigerør hengt av i hivkompenseringsystemet til fartøyet, og er dermed ikke et arbeidsrør som definert i patentet.
Et annet trekk ved FMCs løsning er at dets teleskoprør aldri vil komme i fullt utstrukket posisjon fordi den er konstruert med en selvstendig patentert innretning bl.a. for å begrense slaget, kalt en « end stop liner ». Blafros løsning er på sin side, i følge anordningskravet, innrettet til i fullt utstrukket stilling å kunne overføre vekt- og trykkrefter fra arbeidsrøret via den teleskopiske forbindelse. Dette vil ikke være tilfellet for FMCs løsning, fordi arbeidsrøret aldri vil være utstrukket når arbeidsrøret er trykksatt, og også fordi den teleskoperende forbindelsen pga. sin « end stop liner » aldri vil komme i fullt utstrukket posisjon.
I FMCs løsning ligger heller ikke den såkalte flensen an mot den såkalte endegavlen fordi man har nevnte « end stop liner » som ligger an mot den såkalte flens og gavl. Den hylsen som utgjør « end stop liner » hindrer dermed såkalt endegavl og flens i å ligge an mot hverandre, hvilket skiller løsningen fra Blafros løsning.
Videre pekes på at vekten av arbeidsrøret i FMCs løsning, i motsetning til Blafros løsning, ikke hviler på brønnhodet, da det henger i strekk via en strekkring anrettet i nedre del av teleskopskjøten og opp til undersiden av plattformen. Også dette skiller løsningen fra Blafros løsning.
Blafro har i stevningen lagt vekt på at FMCs spesifikasjons- og operasjonsmanual har vist FMCs løsning i fullt utstrukket stilling. Disse tegningene og manualene viser imidlertid prosedyrer for det tilfellet at det må foretas en « Un-Planned Disconnect ». Selv under denne prosedyren vil ikke teleskopskjøten være fullt utstrukket, både pga. « end stop liner » og fordi boretårnet ikke vil være høyt nok til å strekke den teleskoperende forbindelsen fullt ut når den trekkes opp. Videre viser FMCs prosedyre at man i tilfelle av en « Un-Planned Disconnect » ikke har trykk i arbeidsrøret. Under denne prosedyren er anordningen således ikke innrettet for å overføre trykkrefter. Videre pekes på at man i tilfelle av en « Un-Planned Disconnect » ikke har noen anordning ved brønnkompletterings- og intervensjonsarbeid, da hensikten med prosedyren er å redde utstyret uten fare eller skade dersom det oppstår en uforutsett situasjon med frakopling av arbeidsrøret fra brønnhodet. Da har man dessuten ikke et arbeidsrør som rager fra et brønnhode og opp til et fartøy, slik det angis i ingressen til patentkravet, fordi arbeidsrøret i en slik situasjon er koblet fra brønnhodet. Også dette viser at det ikke foreligger inngrep.
FMC anfører etter dette at løsningen Telescopic Joint ikke representerer inngrep patentkrav 2 i NO 315807 B3.
Subsidiært anføres at det ikke skal betales erstatning. Det bestrides at Blafro har blitt påført noe tap. Blafro har ikke mistet noen kontrakter eller salg eller på annen måte lidt tap som følge av den påståtte patentkrenkelsen. Statoil har sagt at det var uaktuelt å benytte Blafros løsning fordi den var beheftet med alvorlige svakheter. Det kan heller ikke være aktuelt å yte noen form for lisensavgift for et produkt kunden ikke ønsker.
For det andre kan ikke FMC under noen omstendighet ha opptrådt erstatningsbetingende i forhold til et patent hvis kravsett først ble kjent ved brev fra saksøkers prosessfullmektig 7. desember 2010. Uaktsomhetskravet i patentloven § 58 vil i et slikt tilfelle ikke være oppfylt.
Det bestrides at alternativet anvender kan benyttes. Å bistå med vedlikehold er ikke å anvende. Det er heller ikke medvirkning, det rammes ikke av patentloven § 58.
I alle tilfeller vil kravet være marginalt. Det er fakturert kr 500 000 for arbeid knyttet til teleskopene. Fortjenesten er maksimalt 25% eller kr 125 000. Et royaltykrav på 7 til 8% vil utgjøre kr 10 000.
MOTSØKSMÅLET
Blafro Tools AS, Ola Blakseth og Frode Johnsen ved sine henvendelser til oljemiljøet og uttalelser i pressen har opptrådt på en måte som er uforenlig med markedsføringsloven § 25 og kravet til god forretningsskikk.
Det vises til artikkel i DN 9. november 2010 hvor det uttales at « enkelte i FMC og Statoil så seg tjent med å stoppe selskapet ». « Statoil fikk vår fiende til å lage en rapport om vårt produkt ». « Det lyser gjennom at dette er en stygg sak ». I mail til en rekke aktører 9. desember 2010 påstås at FMC bygger en heave arrestor som ikke er sikker og at FMC har kopiert BFHA. I mail til Helge Lund beskyldes Statoil for alvorlig korrupsjon. Det fremsettes samme beskyldning overfor departementet. Truer med fortsatt mediepågang og gjentar korrupsjonspåstanden. Følges opp av artikkel i Teknisk Ukeblad 10. februar hvor det påstås at FMC kopierte produktet og dumpet Blafro og FMC stjal teknologien til Blafro og dermed beskyldes for teknologityveri. Alle budskap er fremsatt av Johnsen og Blakseth i egenskap av deres roller i Blafro.
Bestemmelsen verner om lojaliteten i næringslivet og henviser til en alminnelig lojalitetsvurdering. Denne anføres å være brutt ved de alvorlige beskyldninger som har blitt rettet mot FMC. Negativ og nedsettende omtale av andre næringsdrivende er blant de typetilfeller som omfattes av bestemmelsen.
Den normale sanksjon ved brudd på generalklausulen om god forretningsskikk er erstatning, og FMC nedlegger påstand om at erstatningen fastsettes etter rettens skjønn til et symbolsk beløp.
Saksøkerens påstand
I sak 11-066102TVI-OTIR/07 (ugyldighetssøksmålet) nedlegges slik påstand:
1. Patent NO 315807 kjennes ugyldig.
2. Blafro Tools AS v/ styrets formann dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale sakens omkostninger til FMC Kongsberg Subsea AS.
I sak 11-029705TVI-OTIR/07 (inngrepssøksmålet):
I hovedsøksmålet nedlegges slik påstand:
1. FMC Technologies AS og FMC Kongsberg Subsea AS frifinnes.
2. Blafro Tools AS v/ styrets formann dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale sakens omkostninger til FMC Kongsberg Subsea AS.
I motsøksmålet nedlegges slik påstand:
3. Blafro Tools AS v/ styrets formann, Ola Blakseth og Frode Johnsen dømmes in solidum til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning fastsatt etter rettens skjønn til FMC Kongsberg Subsea AS.
4. Blafro Tools AS v/ styrets formann, Ola Blakseth og Frode Johnsen dømmes in solidum til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale sakens omkostninger til FMC Kongsberg Subsea AS.
Saksøktes påstandsgrunnlag
Det bestrides at patent NO 315807 er ugyldig. Blafro påstår seg frifunnet for kravet om ugyldigkjennelse av patentet, subsidiært at patentet opprettholdes med endrede krav eller enkelte krav.
Patentet skiller seg vesentlig fra teknikkens stand på søknadstidspunktet, 8.2.2002 og det foreligger følgelig oppfinnelseshøyde.
Det anføres at fagmannen i denne saken er en ordinær praktiker på boredekk, men ikke en boresjef. Fagmannen arbeider innen feltet arbeidsrør (workover riser) som bruker eller ingeniør.
Anordningskravet krav 2.
Nærmeste mothold, Baker Hughes patentet fastslår problemet og foreslår teleskopering med fastlåsing i sammenpresset tilstand før trykksetting. Patentet nevner ikke problemet hvis noe uforutsett skjer slik at en ikke får teleskopet tilbake i sammenpresset tilstand. Dette kan derfor ikke brukes ifølge Blakseth og Soppeland, og ville verken løst HMS problemet eller Trym eller Trans Ocean Searcher hendelsene. Dette motholdet viser verken problemet eller løsningen, og det gir ingen konkret grunn til å kombinere. Det er ikke nærliggende for fagmannen å kombinere, det er ikke noe som peker mot en gavl og flens løsning. Gjennomsnittsfagmannen ville ikke prøvd løsningen med rimelig forventning om suksess.
Det var ingen andre som foreslo løsningen til tross for at det var et sterkt behov Det forelå en teknisk fordom mot løsningen at det skulle ta trykk i utstrakt stilling. Det medførte et klart teknisk framskritt og en kommersiell suksess, og også andre selskaper har vært interessert. Det vises til forklaringen til Blakseth og Fatnes. Patent er oppnådd i Norge, EP, USA, Canada, Australia, Mexico, Kina, Eurasiatisk (Russland).
Saksøkeren har lagt fram 18 mothold, flere av dem er ganske like, og de har likevel fått patent. Disse motholdene gjelder ikke arbeidsstigerør, og de bringer i alle fall ikke fagmannen nærmere løsningen enn Baker Hughes.
Saksøkte anfører at krav 3 har oppfinnelseshøyde. Hvis retten mener at krav 2 mangler oppfinnelseshøyde, ber saksøkte om at krav 3 skrives inn i krav 2, jf. patentloven § 52 første ledd siste setning.
Det anføres at også krav 1, framgangsmåtekravet, har oppfinnelseshøyde.
Saksøkte anfører at oppfinnelsen er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den, og trekket vedrørende forskyvning av glideskjøtens øvre parti er en handling, ikke en oppgave. At et trekk eventuelt er oppgavemessig er for øvrig ikke ugyldighetsgrunn.
Saksøkte anfører at en fagmann på grunnlag av den opprinnelige søknaden kunne slutte seg til at den teleskopiske forbindelsen blir holdt i stasjonær stilling når arbeidsrøret trykksettes, og patentkrav 1 og 2 omfatter ikke noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt. Det er ikke noe krav at ordlyden i patentkravet gjenfinnes i basisdokumentene.
Selv om det i den opprinnelige søknaden kun er omtalt et eksempel der det nedre teleskoprør er utstyrt med flens, og det øvre med gavl, vil utførelser der det øvre røret har flens og den nedre gavl ligge innenfor det fagmannen kan slutte seg til ut fra den opprinnelige søknaden. Fagmannen vil forstå av de opprinnelige patentkravene at det er valgfritt om det tynneste røret er øverst eller nederst. En kan ikke tolke spesiell del antitetisk. Det er ikke avgjørende EPOs Examiner hadde innvendinger. Patentstyret hadde ikke innvending. Det er godkjent i en rekke andre land.
Ved patentbegrensningen ble ordlyden i krav 1 endret fra « i det minste øvre forskyvbare parti i hovedsak følger fartøyets hivbevegelse » til « arbeidsrørets øvre parti kan følge fartøyets hivbevegelse » og FMC hevder at dette er en ulovlig utvidelse. Blafro bestrider dette. For fagmannen innebærer den nye ordlyden at rørpartiet tillates å følge fartøyets hivbevegelser.
Saksøkte anfører at den opprinnelige søknaden gir dekning for trekket i patentkrav 2 om overføring av trykkrefter, den opprinnelige søknaden omtaler utstrekking av skjøten ved trykksetting, og at en fagmann da forstår at glideskjøten må kunne overføre trykkrefter. For øvrig omfatter begrepet strekkrefter, som er brukt i den opprinnelige søknad, også trykkrefter.
Saksøkte anfører at en fagmann basert på beskrivelsen og figurene vil legge til grunn at kraftoverføringen skjer via teleskopskjøten, og at det dermed er dekning for trekket om at kraftoverføring kan skje via den teleskopiske forbindelsen. I opprinnelig søknad sies at røret strekkes ut ved trykksetting. Fagmannen vil ut fra fagets alminnelige kunnskap slutte seg til at glideskjøten må kunne tåle trykkrefter. Han vil også kunne slutte seg til at skjøten ikke går i stykker, verken av trykkpåvirkningen, vektlasten eller forspenningskraften. Det vises til forklaringene til Tronbøl, Blakseth og Soppeland.
Subsidiært gjøres det gjeldende en endring av patentkravene i medhold av patentloven § 52 annet ledd.
FMC har siden 2005 som en del av sine totalleveranser tilbudt en glideskjøt betegnet « Telescopic Joint » (« TSJ »), og har solgt fire slike til Statoil. FMC opererer og vedlikeholder disse anordningene for Statoil.
Saksøkte anfører prinsipalt at alle trekk i patentkrav 2 og 3 gjenfinnes i TSJ. At fremgangsmåten i krav 1 eventuelt ikke benyttes eller har vært benyttet ved anvendelsen av TSJ bringer ikke innretningene utenfor beskyttelsesområdet til patentkrav 2 og 3. Det anføres at « end stop liner » er en del av gavlen. Hvis det ikke er identisk, så anføres i alle fall ekvivalens.
Det anføres at TSJ objektivt sett kan overføre vekt- og trykkrefter når den er fullt utstrukket. Det viser dimensjoneringen, blant annet er boltdimensjonene de samme jf. forklaringen til Soppeland. Det vises videre det dynamiske pakningssystem og oljesystem viser at den er dimensjonert for å tåle trykk i fullt utstrukket stilling. Det vises videre til « unplanned disconnect » prosedyren som innebærer at en må ta vekten av riseren gjennom teleskopskjøten, jf. forklaringen til Blakseth. Dette er nødvendig for at den skal tåle en full konsekvens og risikoanalyse og dermed kunne benyttes.
At FMC utstyrer TSJ med en hydraulisk låsmekanisme for å kunne låse den i sammenskjøvet stilling, er et tillegg som ikke har betydning for inngrepsspørsmålet.
Det har ingen betydning at dette ikke vanligvis brukes. Det er inngrep mot patent selv om det bare er en nødprosedyre.
Det bestrides videre at patentinngrep unngås ved at det er inkludert ytterligere trekk som tilhørte teknikkens stand forut for patentet.
Subsidiært anføres det at skjer inngrep i patentet ved ekvivalent utnyttelse. Det er samme problem som løses, og de endringene som er gjort var nærliggende for fagmannen.
Blafro anfører at FMCs anvendelse av TSJ for Statoil fra desember 2010 rammes direkte som anvendelse etter patentloven § 3 første ledd nr. 1. Subsidiært anføres medvirkning i forhold til Statoils anvendelse.
Blafro krever erstatning for patentinngrep etter patentloven § 58 første ledd i tiden fra Patentstyret laget et korrigert kravsett i begynnelsen av desember 2010. Det anføres at patentinngrepet er begått forsettlig, eller i hvert fall uaktsomt.
Blafro krever erstatning for utnyttelsen fastsatt etter rettens skjønn. Blafro anfører at erstatningen skal utmåles som en rimelig lisensavgift i størrelsesorden kr 1 000 000.
Johnsen og Blakseth hevder seg prinsipalt frifunnet for motkrav etter markedsføringsloven § 25 fordi de aktuelle utsagn er avgitt av dem som ansatte / tillitsvalgte i Blafro, ikke av dem personlig. Det foreligger av den grunn ikke noe erstatningsgrunnlag overfor dem.
Subsidiært hevder de seg frifunnet av de samme grunner som anføres prinsipalt for Blafro, at utsagnene ikke er i strid med god forretningsskikk.
Uttalelsene som Blafro har kommet med, blant annet om at FMCs Telescopic Joint ikke ivaretar sikkerheten og at FMC kopierer Blafro, er gitt som innlegg i en samfunnsdebatt og rammes ikke av markedsføringsloven § 25.
I alle tilfeller anføres at FMC ikke har lidd noe økonomisk tap.
Saksøktes påstand
I ugyldighetssaken – sak 11-066102TVI-OTIR/07:
1. Prinsipalt: Blafro Tools AS v/ styrets leder frifinnes.
Subsidiært: Blafro Tools AS frifinnes mot at det gjøres en eller flere endringer i kravsettet i NO315807 som følger:
Patentkrav 2 endres ved at «, og den teleskoperende forbindelse (1) er trykktett» settes inn helt til slutt i kravet, samtidig som krav 3 strykes, og/eller elementet «hvorved arbeidsrørets (4) øvre parti kan følge fartøyets hivbevegelser» fjernes fra krav 1 og erstattes av «hvor arbeidsrørets (4) i det minste øvre forskyvbare parti i hovedsak følger fartøyets (2) hivbevegelser», og/eller elementet «en flens (34) som er koplet til et første av den teleskopiske forbindelses (1) teleskoprør (24, 26), ligger an mot en endegavl (36) som er koplet til et andre teleskoprør (24,26) når den teleskopiske forbindelse er fullt utstrukket » i krav 2 erstattes av « en flens (34) som er koplet til et nedre av den teleskopiske forbindelses (1) teleskoprør (24), ligger an mot en endegavl (36) som er koplet til et øvre teleskoprør (26) når den teleskopiske forbindelse er fullt utstrukket », og/eller at enkeltkrav strykes fra patentet.
2. FMC Kongsberg Subsea AS dømmes til å erstatte Blafro Tools AS sakens kostnader.
I inngrepssaken og motkravet fra FMC – sak 11-029705TVI-OTIR/07:
I inngrepskravet:
1. FMC Kongsberg Subsea AS forbys å tilvirke, utby, bringe i omsetning eller å anvende « Telescopic Joint », og å innføre eller besitte produktet i slik hensikt.
2. FMC Kongsberg Subsea AS dømmes til å betale erstatning til Blafro Tools AS, fastsatt etter rettens skjønn, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
3. FMC Kongsberg Subsea AS dømmes til å betale Blafro Tools AS’ sakskostnader, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
I motkravet:
1. Blafro Tools AS, Ola Blakseth og Frode Johnsen frifinnes.
2. Blafro Tools AS, Ola Blakseth og Frode Johnsen tilkjennes sakskostnadene for tingretten med forfall 14 dager etter dommens forkynnelse.
Rettens vurdering
Retten behandler først spørsmålet om Blafros patent er ugyldig.
Den rettslige regulering av hva som kan oppnå patent følger av patentloven § 2:
Patent meddeles bare på oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette.
Som kjent anses alt som er blitt allment tilgjengelig, enten dette er skjedd ved skrift, foredrag, utnyttelse eller på annen måte. Også innholdet i en her i riket før nevnte dag inngitt patentsøknad anses som kjent dersom denne søknad blir allment tilgjengelig etter bestemmelsene i § 22. Vilkåret i første ledd om at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra hva som var kjent, gjelder dog ikke i forhold til innholdet i en slik søknad.
Denne rettsregelen er av førstvoterende i Rt-2008-1555 (Biomar) beskrevet slik:
(31) Det siste kravet etter § 2 første ledd er at oppfinnelsen må « skille seg vesentlig » fra teknikkens stand. Dette er angivelsen av oppfinnelseshøyde og står sentralt i vår sak.
(32) Hva som nærmere ligger i kravet om å skille seg vesentlig fra teknikkens stand, kan være vanskelig å konkretisere. I den felles nordiske patentutredningen fra 1964 som lå til grunn for stort sett likelydende patentlover i de nordiske land, sies om dette på side 127: « Om den fornødne opfindelseshøjde i de enkelte tilfælde foreligger, må til en vis grad bero på patentmyndighedens og domstolenes skøn. Man har overvejet, om det vil være muligt at angive objektive kriterier til bedømmelse af spørgsmålet. Mange forsøg har været gjort på at opstille sådanne objektive kriterier, men komitéerne har ikke fundet, at det vil være muligt at angive sådanne kriterier i lovtekst. »
(33) I NOU 1976:49 heter det i merknadene til § 2 på side 102: « Kravet på oppfinnelseshøyde innebærer at oppfinnelsen ikke bare må være ny, men også må medføre en slik utvikling av teknikken at den ikke kan anses å være nærliggende i forhold til det som allerede er kjent. »
(34) Denne uttrykksmåten er meget parallell med den som finnes i den europeiske patentkonvensjonen (EPC) artikkel 56 første punktum: « En oppfinnelse anses å ha oppfinnelseshøyde når den for en fagmann ikke fremstår som nærliggende i forhold til teknikkens stand. »
(35) Den fagmann det her refereres til er nærmere omtalt i den nordiske patentutredningen fra 1964 side 127: « En opfindelse må således adskille sig væsentlig fra, hvad der må betragtes som nærliggende for en fagmand indenfor det pågældende område. Man sigter herved til, hvad der kan anses for en gennemsnitsfagmand i betydningen af en fagmand, som ikke er i besiddelse af særlige inventive evner, men som på den anden side er fuldt ud kendt med teknikkens standpunkt på det pågældende tidspunkt – ansøgningstidspunktet – og har evne til at udnytte alt det kendte materiale på god fagmæssig måde, herunder også til at foretage nærliggende nye konstruktioner. »
(36) Patentstyrets retningslinjer, et regelverk som i stor grad er harmonisert med det europeiske regelverket for saksbehandlingen, beskriver « fagmannen » slik i kapittel 4 avsnitt 5.6: « 5.6 « Fagmannen »
‘Fagmannen’ skal antas å være en gjennomsnittspraktiker som kjenner til hva som var alminnelig kunnskap på området på den aktuelle dato. Vedkommende skal også antas å ha hatt adgang til hele teknikkens stand, særlig dokumentene nevnt i granskningsrapporten, og ha hatt til rådighet de vanlige midler og ha hatt evner til å utføre rutinearbeid og eksperimentering. Hvis problemet tilskynder fagmannen på området til å søke dets løsning innenfor et annet teknisk område, er det fagmannen på sistnevnte område som er kvalifisert til å løse problemet. »
(37) Kravene til et patent er uttrykk for en avveining av de grunnleggende hensyn bak patentinstituttet – ønsket om å fremme den tekniske utvikling ved å beskytte oppfinnerens innsats, samtidig som den allmenne tekniske utviklingen, som stadig finner sted i et samfunn, på sin side beskyttes. Dette er eksempelvis kommet til uttrykk i den nordiske betenkningen fra 1964 side 121 og side 127: « De hensyn, der ligger til grund for patentretten – såvel det synspunkt, at patentet er et slags vederlag, som samfundet yder den, der tilfører den tekniske udvikling noget nyt, som det synspunkt, at samfundet er interesseret i at fremme åndelige nyskabelser ved at beskytte ophavsmanden i besiddelsen af sin nyskabelse, således at han kan nyde frugterne af sin virksomhed uden frygt for indgreb fra anden side – taler for at gå vidt i kravene til nyhed, idet man ikke kan have nogen samfundsmæssig interesse i at tilgodese den, som blot har bragt noget frem, som sagkyndige allerede kender eller har kunnet skaffe sig kendskab til.
…
Idet der er tale om en jævn, gradvis overgang fra den ubetydelige fagmæssige (håndværksmæssige) ændring eller forbedring af konstruktionsmæssig karakter til den betydningsfulde pioneropfindelse, opstår der spørgsmål om, hvor indenfor denne skala grænsen for den patenterbare opfindelse bør lægges. Der vil her blive tale om en afvejelse af hensynet til ansøgeren, der må ønske beskyttelse for sine idéer, og hensynet til almenheden, hvis adgang til at gøre brug af de tekniske hjælpemidler kun bør begrænses ved enerettigheder gennem patentering i tilfælde, hvor der foreligger en beskyttelsesværdig interesse. »
(38) Avgjørelsen av et patentkrav vil etter dette bero på et faglig skjønn. Etter loven har oppfinneren krav på å bli tilkjent patent når først vilkårene for patent foreligger. Det dreier seg derfor om et lovbundet skjønn, der domstolene har full prøvingsadgang. Skjønnets fagtekniske karakter tilsier likevel at domstolene viser tilbakeholdenhet ved den rettslige prøvingen. Dette er kommet klart til uttrykk i praksis, jf. Rt-1975-603, Swingball: « Jeg nevner for øvrig at den skjønnsmessige vurdering som patentmyndighetene utøver i henhold til lovens § 2 må karakteriseres som et subsumpsjonsskjønn. Loven hjemler i den enkelte sak intet spillerom for hensiktsmessighetsbetraktninger: Er kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde oppfylt, har søkeren ‘rett til’ patent, jfr. § 1. Som allerede sagt, finner jeg at dette skjønn kan prøves av domstolene. Jeg understreker imidlertid at det er all grunn for domstolene til å vise tilbakeholdenhet med å fravike Patentstyrets avgjørelser i betraktning av den spesielle sakkunnskap og det brede erfaringsgrunnlag som Styret sitter inne med. »
Retten legger denne forståelsen til grunn.
Tolkning av patentsøknaden
Tolkningen må foretas etter en objektiv fortolkning av ordlyden i patentkravene slik som fagmannen vil forstå ordlyden. Patentsøknaden er skrevet på norsk, og den benytter ordet « arbeidsrør.» Terminologien i bransjen er i stor grad engelsk, og det er en ISO standard fra 2004. Retten finner at ordet « arbeidsrør » ut i fra sammenhengen må forstås på samme måte som « Workover riser », og at det er slik fagmannen ville ha lest og forstått begrepet.
Retten behandler først påstanden om at oppfinnelsen ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve oppfinnelsen, jf. Patentloven § 52 nr. 2.
Retten finner ikke at anførselen om at patentkrav 1, framgangsmåtekravet, « ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den, » jf. patentloven § 52 nr. 2 kan føre fram. Retten finner det sannsynliggjort at en fagkyndig vil på grunnlag av beskrivelsen kunne utøve den. Det vises til at kravet i seg selv er klart beskrevet og en benytter kjente krefter for en fagmann.
Retten går så over til spørsmålet om patentet har blitt utvidet i forhold til hva som kan utledes av den opprinnelige søknaden.
Rettens flertall, rettens formann og Golan, finner ikke at anførselen om at patentkravet, « omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt », jf. patentloven § 52 nr. 3 kan føre fram. Dette er den samme vurderingen som foretas i forhold til patentloven § 52 første ledd nr. 5 om at patentet er « endret etter begjæring om patentbegrensning på en slik måte at patentvernets omfang er blitt utvidet. »
Flertallets syn medfører at « søknadsgjenstanden etter endringen ligger innenfor det fagmannen kunne slutte seg til på grunnlag av basisdokumentene og fagets alminnelige kunnskap », sitert fra Are Stenvik Patentrett 2006 side 288. Det er ikke et krav om at ordlyden i seg selv gjenfinnes.
Flertallet mener det er tilstrekkelig støtte i den opprinnelige søknaden side 5 linje 3-7 og 14-16 for formuleringen « den teleskopiske forbindelse (1) blir holdt i stasjonær stilling når arbeidsrøret (4) er trykksatt karakterisert ved..» Det framgår ved trykksetting « strekkes den teleskoperende glideforbindelse ut ». Fagmannen vil forstå ut i fra sine kunnskaper at den er stasjonær.
Flertallet finner videre at krav 1s formulering om at « .. arbeidsrøret (4) øvre parti kan følge fartøyets (2) hivbevegelse.. » ikke er en utvidelse av patentvernets omfang fra den opprinnelige formuleringen at « .. i det minste øvre forskyvbare parti i hovedsak følger fartøyets (2) hivbevegelse. Flertallet finner at det for fagmannen er naturlig å forstå dette på samme måte, og at det ikke betyr noen utvidelse.
Flertallet finner videre at det ligger innenfor fagmannens vanlige forståelse at flensen kan være koblet til hvilket som helst av de to teleskoprørene, uten at det angis om flensen er koblet på det øvre eller det nedre teleskoprøret. Flertallet finner ikke at det er noen begrensing i eksempelet fra den opprinnelige søknaden. « En må være forsiktig å tolke inn begrensinger fra denne del av beskrivelsen.» Stenvik op.cit. side 377. Fagmannen vil forstå av de opprinnelige patentkravene at det er valgfritt om det tynneste røret er øverst eller nederst. En kan ikke tolke spesiell del antitetisk. Det er ikke avgjørende at EPOs gransker hadde innvendinger. Patentstyret hadde ikke innvending. Det er godkjent i en rekke andre land.
Flertallet finner også at det har dekning i den opprinnelige søknaden at: « … den teleskoperende forbindelse i fullt utstrukket stilling er innrettet til å kunne overføre vekt- og trykkrefter fra arbeidsrøret …» I den opprinnelige søknaden står det blant annet på side 4 linje 30 at man ved trykksatt og fullt utstrukket stilling via strekkanordningen (32) kan « overføre den forekommende strekklast inkludert forspenningskraft.» Flertallet finner det sannsynliggjort at fagmannen ut i fra fagets alminnelige kunnskaper vil forstå at det også gjelder vekt og trykk og forspenningskraft. Det vises til de eksempler som er gitt og fagmannens forutsatte generelle fagkunnskap om slike krefter og operasjoner. Flertallet legger således ikke avgjørende vekt på at EPO i brev av 30. mai 2007 ikke hadde samme forståelse.
Rettens mindretall, Søndersrød, er av den oppfatning at krav 2 i det administrativt begrensede patent NO 315807 B3 omfatter noe som ikke fremgikk av søknad 20020654 da den ble inngitt den 8. februar 2002.
Mindretallet vil i denne sammenheng anføre som følger:
Utgangspunktet er de opprinnelig innleverte dokumenter, det vil si beskrivelse, patentkrav og tegninger, (basisdokumentene), slik disse innkom til Patentstyret den 8. februar 2002. Alle mindretallets sidehenvisninger er til beskrivelse, krav og tegninger slik disse ble innlevert den 8. februar 2002.
På side 1, linje 15-19 står det « Et stigerør forbindes til brønnhodet og rager opp gjennom sjøen til fartøyet hvor det avhenges i en hivkompensatoranordning som er innrettet til å opprettholde et strekk i stigerøret under fartøyets hivbevegelse »
Jeg kan ikke se noen steder at det eksplisitt i de opprinnelige innsendte dokumenter står at « den teleskoperende forbindelse (1) i fullt utstrukket stilling er innrettet til å kunne overføre vekt- og trykkrefter fra arbeidsrøret (4) via den teleskopiske forbindelse (1) » (min understrekning).
I den opprinnelig innleverte beskrivelses generelle del på side 3, linje 13 til 17 står det: « Når arbeidsrøret skal trykksettes, strekkes den teleskoperende glideforbindelse ut til sin endeposisjon og er i denne utstrukne stilling innrettet til å oppta de strekkrefter som forekommer i arbeidsrør av denne art » (min understrekning).
Den etterfølgende del av beskrivelsens generelle del beskriver ikke noen andre steder at den teleskoperende glideforbindelse er fullt utstrukket og inneholder heller ikke noen omtale av opptredende krefter når den teleskoperende glideforbindelsen er fullt utstrukket.
Det neste stedet i den opprinnelig innleverte beskrivelsen der en fullt ut utstrukket teleskoperende glideforbindelse er nevnt, er i tilknytning til omtalen av figur 1 på side 3, linje 22-24.
I omtalen av det ikkebegrensende eksempel på side 4, linje 27-31 og fortsatt på side 5, linje 1, anføres det at: « Når arbeidsrøret 4 skal trykksettes, strekkes den teleskoperende glideforbindelsen 1 ut til flensen 34 kommer i anslag mot endegavlen 36, se fig 1. I denne stillingen kan man via strekkanordningen 32 overføre den forekommende strekklast inkludert nødvendig forspenningskraft, hvorved vanlig brønnoperasjoner kan utføres.» Også her er strekkraft (og forspenningskraft) den enste kraften som nevnes i tilknytning til et trykksatt, fullt ut utstrukket teleskoperende glideforbindelse.
Videre anføres det i den opprinnelig innleverte beskrivelse på side 5. linje 14-16 at: « Ved arbeider hvor det kan være nødvendig å trykksette arbeidsrøret 4, strekkes den teleskoperende glideforbindelsen 1 ut og forspennes på kjent måte ved hjelp av løpeblokken 32. »
De opprinnelig innsendte krav inneholder ingen angivelse av fullt utstrukket teleskoperende glideforbindelse, trykksetting av den teleskoperende glideforbindelse eller strekkrefter.
Den eneste delen av de opprinnelig innsendte dokumenter som omtaler vekt, er på side 5, linje 2-13, der oppriggingsarbeid omtales. Her avlastes trykket i arbeidsrøret, idet det øvre teleskoprør forskyves ned over det nedre teleskoprør. Vekten av arbeidsrøret og dets nedre teleskoprør opptas i dette tilfellet av brønnhodet. Dette kan ikke forstås annerledes enn at den teleskoperende glideforbindelsen ikke er i sin uttrukne posisjon.
I og med at dette er et karakteriserende trekk i krav 2 som er tillagt betydelig vekt, finner jeg at et slikt trekk må kunne gjenfinnes eksplisitt i basisdokumentene uten at en må være nødt til å innfortolke dekningen for dette.
Etter dette er jeg, tilsvarende som granskeren fra EPO, kommet til at det ikke er dekning i de opprinnelig innsendte dokumenter (basisdokumentene) for følgende trekk: « idet den teleskoperende forbindelse (1) i fullt utstrukket stilling er innrettet til å kunne overføre vekt- og trykkrefter fra arbeidsrøret (4) via den teleskopiske forbindelsen (1) ». Krav 2 er følgelig meddelt i strid med patentloven § 52 første ledd nr. 3.
Mindretallet mener følgelig at krav 2 kjennes ugyldig.
Flertallet går så over til spørsmålet om det foreligger oppfinnelseshøyde.
Vurderingen må foretas i forhold til den oppfinnelsen som er patentert etter den administrative patentbegrensningen og ikke det som er den opprinnelige søknaden. Patentet til Baker Hughes, US 6173781 (NO 317295 B1) D1 var det nærmeste mothold som Patentstyret vurderte i forhold til. Fra Patentstyrets avgjørelse av 7. oktober 2008 siteres:
Begrensingen som begjæres består i et at selvstendige krav 1 er presisert i forhold til hva som er tidligere kjent ved å rette det mot løsningen som muliggjør overføring av trykk- og strekkrefter når arbeidsrøret er trykksatt.
…
Foreliggende oppfinnelse skiller seg fra D1 ved at den teleskopiske forbindelsens (1) sitt øvre forskyvbare parti, kan overføre trykk- og strekkrefter når arbeidsrøret er trykksatt. Å gjøre dette ved å strekke den teleskopiske forbindelsen (1) til sin endeposisjon for slik å ta opp trykk- og strekkrefter, vil ikke være nærliggende for en fagmann på området. Oppfinnelsen ifølge kravene 1-3 innehar oppfinnelseshøyde, og er patenterbar.
Flertallet er enig i denne vurderingen i at det foreligger tilstrekkelig oppfinnelseshøyde og at oppfinnelsen var ny i forhold til teknikkens stand 8.2.2002 slik som den var for fagmannen.
Ved vurderingen av hva slags fagkunnskaper fagmannen forventes å ha legger retten til grunn at fagmannen er en praktiker som arbeider på et boredekk som for eksempel boresjef, fagarbeider eller ingeniør. Flertallet finner ikke grunnlag for å si at fagmannen i tillegg må ha særlige kunnskaper om teleskopskjøter som teknikker eller annet. Et slikt krav vil i realiteten innebære at oppfinnelsen er forskuttert i kravet til fagmannens kunnskap. Det vil være å sette for høye krav til oppfinnelseshøyde.
For å vurdere oppfinnelseshøyde benyttes problem – løsning tilnærmelsen.
Flertallet legger til grunn at Baker Hughes patentet, D1, er det nærmeste motholdet. Teleskopering er en del av teknikkens stand, og patentet løser problemet med at fartøyet beveger seg i forhold til arbeidsrøret. Løsningen forutsatte fastlåsing i sammenpresset tilstand før trykksetting så vidt flertallet forstår patentet.
Det var ingen problematisering eller løsning ved uforutsette hendelser slik at en ikke får teleskopet tilbake i sammenpresset tilstand. Retten legger til grunn at dette er en del av det objektive tekniske problem. Motholdet viser dermed verken problemet eller løsningen.
Løsningen med flens og gavl som tåler de involverte kreftene er en enkel løsning av det tekniske problemet.
Flertallet er enig med Patentstyret i at det ikke var nærliggende å tenke på denne løsningen. Det foreligger ingen konkret grunn for fagmannen til å kombinere i og med verken problemet eller løsningen vil være kjent for fagmannen uten oppfinneriske evner.
Gjennomsnittsfagmannen ville ikke prøvd løsningen med rimelig forventning om suksess.
Det kan ikke utelukkes at det var en teknisk fordom mot løsningen at arbeidsstigerøret skulle ta trykk i utstrakt stilling.
Flertallet legger til grunn at oppfinnelsen medførte et klart teknisk framskritt og at produktet basert på patentet i en periode var en kommersiell suksess. Patent er oppnådd i Norge, EP, USA, Canada, Australia, Mexico, Kina, Eurasiatisk (Russland)
Flertallet finner ikke at de 18 mothold som saksøkeren har henvist til kan sette spørsmålet om oppfinnelsen var nærliggende i noe annet lys. De gjelder ikke arbeidsstigerør, men koplinger ved boring og komplettering samt i kjemisk industri. Det er i etterpåklokskapens lys disse motholdene er funnet fram, det er ikke riktig å forskuttere oppfinnelsens nærmere problemstilling og løsning i kravet til fagmannens kunnskap. Det vil være å sette for høye krav til oppfinnelseshøyde. Flertallet legger følgelig til grunn at det heller ikke være nærliggende å kombinere flere av disse motholdene. Flertallet finner følgelig ikke grunn til å gå nærmere inn i beskrivelsen av disse patentene.
EPO la til grunn at patentkrav nr. 3 ikke hadde selvstendig oppfinnelseshøyde. Flertallet er enig i denne vurderingen, og i at kravet kan skrives inn i krav 2, jf. patentloven § 52 første ledd siste setning.
Flertallet har således kommet fram til at patent er gyldig, og saksøkte frifinnes for påstanden om ugyldighet. Patentkrav 2 endres ved at « , og den teleskoperende forbindelse (1) er trykktett » settes inn helt til slutt i kravet. Krav 3 strykes.
Retten går så over til å behandle inngrepssaken.
FMCs løsning for Telescopic Joint har flere trekk som skiller den fra Blafros løsning.
Ifølge arbeidsprosedyren skal den alltid være i sammenskjøvet posisjon ved trykksetting av arbeidsrøret, og låst fast i den posisjonen ved bruk av en hydraulisk lås. I arbeidsprosedyren er det flere steder advart mot trykksetting hvis den ikke er i denne posisjonen. Det er videre en åpen sjø løsning som ikke har alle de samme arbeidsoppgavene.
Spørsmålene i saken er om Telescopic Joint likevel faktisk har en trykktett gavl og flens anordning ved fullt utstrukket arbeidsstigerør, og om denne er et inngrep i patentet jf. patentloven § 3 ved å « utnytte oppfinnelsen ».
I dette spørsmålet oppstår det et nytt flertall hvor flertallet på forskjellig grunnlag ikke finner at Telescopic Joint er i inngrep.
Meddommer, Søndersrød, mener at Patentet ikke er gyldig, og da oppstår ikke noe inngrep i krav 2..
Meddommer, Golan, mener at nødfrakobling av FMC kompletterings stigerør under
