Bruksplikten for registrerte varemerker

Av: Advokatfullmektig Bernt Olav Bryge

En registrering av et varemerke har den virkning at den er en presumpsjon for at varemerkeretten eksisterer. For den som har et registrert varemerke er det derfor viktig å huske på bruksplikten. Begrepet bruksplikt er noe misvisende, da det snarere er det slik at det vern man har oppnådd ved registrering kan tapes som en følge av at det ikke har vært benyttet for de varer det er registrert for.

Etter varemerkelovens § 4 har den som har et varemerke en enerett til å benytte dette i næringsvirksomhet for sine varer. Varemerke kan sikres enten ved registrering jf vml. § 1 eller ved innarbeidelse jf vml. § 2.

For at et varemerke skal anses som å ha vært tatt i bruk, må det som et minimum ha foreligget et tilbud om levering av varer eller tjenester, som har vært identifisert gjennom bruken av varemerket, eller at et slikt tilbud i alle fall har vært umiddelbart forestående.

Etter vml. § 25a kan et registrert varemerke kjennes ugyldig ved dom dersom det ikke har vært tatt i bruk innen 5 år fra registreringsdagen, eller dersom bruken har vært avbrutt i 5 år sammenhengende. For begge alternativene er det likevel en forutsetning at det ikke foreligger en rimelig grunn for slik unnlatelse.

Man må altså gå til søksmål for å få kjent en registrering ugyldig. Dersom varemerket er tatt i bruk for noen varer eller tjenester, kan man oppnå delvis sletting.

Bruksplikten inntrer når det er truffet endelig beslutning om at merket er registrert. I saker der det ikke er innsigelser vil dette derfor være den dag da Patentstyret fatter beslutning om registrering, og merket innføres i varemerkeregisteret. For saker der det er kommet innsigelser vil fristen løpe fra den dag da endelig beslutning om at merket er gyldig fattes av Patentstyret eller en domstol.

Den nye varemerkeloven som nå er vedtatt på Stortinget vil medføre noen viktige endringer i forhold til bruksplikten. Blant annet vil bruksplikten først inntre etter at innsigelsesfristen på 3 måneder er utløpt for saker der det ikke er kommet innsigelser. Videre vil man ikke behøve å gå til søksmål for hel eller delvis slettelse da det åpnes for administrativ overprøvning og slettelse av registreringer som merkehaveren ikke har oppfylt bruksplikten for. Det antas at dette vil gjøre det enklere og billigere for næringsdrivende å ivareta sine interesser, og at antallet slettelsessøksmål vil kunne tilta.